Mange lever livet sitt som om den eneste lykke er om alt er likt hele tiden. Evig ungdom og evig lykke er målet. Et perfekt liv der alt går som planlagt, skal da være mulig?
Tro hva du vil, men jeg tror nok vi med stor sikkerhet kan si at livet er forandring. Livet må leves og perfeksjon er det bare noe døde ting kan forsøke å illustrere. Og det finnes alltid en bedre versjon. En forbedring av det “perfekte” kan alltid gjøres. Våre liv vil aldri bli perfekt, så da kan man like godt juble for det som ikke er fullendt. Ta vare på det som har feil og mangler. Sette pris på alt som er merket av livet.
Gått i hundene…
Jeg har alltid satt pris på det som er annerledes. Folk som er seg selv og ikke helt som alle andre. Ting som ikke virker helt som de skal. Bilder av det som er litt vindskeivt og rart. Og jeg tar svært sjelden bilder av folk som smiler. Spesielt nærbilder av mennesker som smiler, sliter jeg med. Påklistrede smil kan skjule mye rart. Ekte smil er sjeldne og noe man bare får fanget på film en sjelden gang.
Hot dogs
Isskulpturene som sto utenfor hotellet ved siden av Førstevann, kunne jeg like. Dette var noen uker etter at Finnmarksløpet hadde vært innom. Sola og vinden hadde fått gjøre jobben sin. Hundene hadde begynt å tine. En av dem hadde så lite igjen av føttene at han kunne falle over når som helst. Den var vel “on his last legs”.
De tre polarhundene sto der som et monument over forandring. Over livet. Over at ingenting som er verdt å ta vare på, er helt perfekt.
Dnort
Åh fine fine innlegget!
Blir alltid så glad av bloggen din jeg:)
Og jeg blir glad når du blir glad. Glede kan være smittsomt…