Konsertanmeldelse: Iron Maiden – Arnhem, Nederland

De mest ivrige fansene reiser etter sine favoritter for å se alle konsertene. Ellers drar man vel oftest på konsert når bandet er i nærheten. Noe sjeldnere er det å dra på konsert fordi de tilfeldigvis er spiller i nærheten av stedet man ferierer…

Og det er ikke nødvendigvis et kvalitetstegn at gamle helter spiller opp der du ferierer. Om du for eksempel befinner deg ombord på en båt på vei til Danmark, er det tvilsomt om den kjente popgruppa som spiller er noe særlig bedre enn det blugarske dansebandet før dem. Eller om du skulle sitte i en park og man begynner med en runde allsang og sangen ledes av ditt store ungdomsidol, bør du nok regne med at han ikke synger en eneste av de tøffe rockelåtene han slo igjennom med. Akkurat det var heldigvis ikke så aktuelt for oss. Arnhem er en av de større byene i Nederland og Gelredome hvor de skulle spille, er ellers en fotballbane der Vitesse holder hus. Så dette var store greier og forventningene var dertil høye.

Været var fint og vi kom fram i god tid. Tid nok til å stå utenfor i øl-teltet og komme i stemning. Fruen i rosa jakke stakk seg litt ut i mengden av svartkledde. Men, ellers var mye likt i forhold til oppladningen til en fotballkamp. 
Ellers er jo stadionen vi sto utenfor kjent som stedet der Norge røk ut av EM etter 0-1 mot Jugoslavia i 2000. Bildene av en fortvilet Nils Johan Semb på knær på gressmatta etter at han fikk høre om at Spanjolene hadde scoret nok et mål på overtid, forsvant straks man kom inn og fikk se hva som fylte stadionen i dag. Det hender jo at fotballfans kler seg litt ut. Ansiktsmaling er heller ikke så uvanlig. Men, fyren ved siden av oss hadde tatt det litt lengre…

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Om fyren med maska hadde beholdt den på gjennom konserten hadde det vært imponerende, men den tok han av så snart konserten startet. Og like lite imponert må jeg nok melde at jeg var av kveldens hovedattraksjon. Det hele virket bare for kalkulert og beregnende til at undertegnede skulle la seg rive med. Det hele minte mest om en  teaterforestilling, så timet og tilrettelagt var det hele. Joda, Iron Maiden kan spille og de har mange knalltøffe låter. Men, å basere nesten hele konserten på låter fra den siste plata er og blir en dårlig ide, når man har vært så lenge i gamet.

Ellers var det jo slik at man for ikke så lenge siden kunne se et hav av lightere når en rolig låt ble spilt. I dag er det bare lyset fra displayet på mobiltelefonene som kan minne om dette fenomenet. Du kan selvfølgelig ikke røyke innendørs. Ikke engang i Nederland. Og der vi hadde fått plass var det også meningen at man skulle sitte. Hele tiden! Så når dine ungdomshelter er bittesmå actionfigurer som spretter rundt og spiller en masse halvbra låter du ikke har hørt før, står ikke jubelen i taket. 

Ikke før på siste sang. Da kom Run To The Hills. Men, da var det litt for sent. Og jeg løp heller mot døra, for dette er visstnok sangen de avslutter alle konsertene med nå om dagen. Og køen ut fra parkeringa og hjemover i bil kom til å bli lang…

Dnort