Det går en passe elendig komiserie på TV som heter “Shit my dad says”. Det var ikke egentlig den som fikk meg til å tenke på pappa. Heller det at ting han sa, ofte kommer ut av kjeften på meg også…
Memer kalles det gjerne. Ting vi sier (eller gjør) og som gjentas av andre. Pappa sine uttrykk overlevde han. Og noen av de har også andre enn jeg adoptert. En jordnær kar var han og de fleste uttrykkene kom vel fra primærnæringen. (Eller ordentlig arbeid, som han ville kalt det…)
Her er noen eksempler som alle relaterer seg til mat på ett eller annet vis:
Skal du ikkje ete det?! Det e jo de bæste på heile..(sett inn navn på hvilket som helst dødt dyr/fisk)…!
Pappa spiste ALT (unntatt havregrynssuppa) og ingenting skulle kastes. Både han og mamma var oppvokst under og like etter krigen. Å sløse var noe av det værste man kunne gjøre. Som en som ofte pirket i maten og fant noe der som svekket apetitten, fikk jeg høre dette ofte.
Bananan smake bæst når dem har fått flekka.
Som kjøpmann og sløsemotstander var det en selvfølge at all frukta som var gått ut på dato og kundene ikke ville ha, ble spist av kjøpmannens familie. Det gjaldt bare å motivere. Gjaldt ikke bare banan og frukt. Muglete brød eller ost måtte bare beskjæres litt for å bli mat igjen…
Ja, det bæste sku’kje være godt nok førr dæ?
Han likte ikke syting og klaging. Og var en mester til å snu ting på hodet. Klagde man på kvaliteten på frukten, kunne han argumentere for at det man likte minst, som at brune flekker på bananen faktisk var gjorde den søtere og enda bedre. Et uttrykk som forøvrig godt kan brukes i veldig mange andre situasjoner, enn ved matauk.
I vedmarka med pappa sin traktor, kjeledress og hansker
Vi rike har det no godt!
Det hendte jo at han tok på seg spanderbuksene og tok familien med på ferie. Omså helt til Finland! En hel uke!!Og da kunne han i et anfall av mett tilfredshet etter en strabasiøs langtur i Hi-Acen med masete unger, komme med gullkorn som dette. Kanskje ikke verdens mest sympatiske utsagn. Men, han skal ha for ærligheta.
Ja, no KOSE vi oss…
Beslektet med forrige sitat. Ble mer brukt idet vi alle satt sammen og nøt et godt og kostbart måltid. (Som ikke var alt for dyrt.) Selv har jeg nok oftest brukt uttrykket ironisk med ekstra mange o-er i kose. Tilhører (dessverre) ironigenerasjonen som ikke tør si ting akkurat som de er. Men, jeg jobber med saken…
Det va no etanes…
Uansett hvor mye arbeid min mor hadde lagt ned i et måltid, med flere retter, lå det ikke for pappa å rose rett ut. Kritikk var derimot mye mer matnyttig, uansett grad av konstruktivitet. Tror nok litt av grunnen til at poden så lett havna på ironivogna, var utsagn som dette. Pappa ironiens gudfader?!
Et og et dæ mætt!
Dette sitatet er fra en samtale han overhørte mens han jobbet på lokalbåten. (Gods/fraktebåt på kysten fram til midten av 80-tallet.) Kallen og kjærringa satt og spiste middag ombord. Hun var på størrelsen med en liten traktor, med forhøster OG tilhenger, mens kallen var godt under minstemål. Kallen hadde tatt sjansen på noe litt mer spennende. (La oss si at det var gryterett, noe som ikke ble hverdagskost i grisgrendte strøk før godt utpå 80-tallet.) Hun spiste det billigste de hadde, lapskaus. Han så ut til å like det han hadde fått å spise. Kjærringa var ferdig med lapskausen sin og ba om å få smake. Like etter at han hadde fått maten sin tilbake, ba hun om å få smake en gang til. Da sprakk det for den tålmodige sliteren. Han skjøv derfor hele retten over til henne og brølte: ET OG ET DÆ METT!
Historia er jo morsom den. Men, jeg er ikke flink til å huske lange historier eller vitser. Så da var det jo flaks at jeg fikk en far som uten problemer kunne fortelle samme historie hver gang vi fikk middagsgjester. Noen har kanskje fått med seg denne historia før, men da i ei av bøkene til Arthur Arntzen? Joda, forteller man en historie ofte nok, får også han Arthur høre den…
Dnort
Det er de akkurat samme tingene bestefaren min pleide å si til oss barnebarna (og helt sikkert pappa og onklene mine også da de var små)
Og også “ja dette var moro” veldig tørt, uten en mine, selv om han lo seg ihjel på innsiden. Var spesielt til han Oluf, og Dizzie Tunes 😀
9cko: Tja, min pappa var vel ikke alene om alle sine utsagn. Men, noen av dem er jeg sikker på han fant opp på sparket…
Så morsomt å lese:) Jeg kjenner mentaliteten som går igjen i mye av det din far sa, og det ble jo litt nostalgisk kanskje, men ekstra bra med skråblikket ditt på det!
Heleni: Takk, vi fedre har nok en tendens til å komme med mye av det samme til våre barn. Har som nevnt brukt noe av sitatene selv.