For tiden herjer frosten her oppe i det kalde nord. I flere uker har temperaturen ligget mellom 10 og 20 grader fys-i-hjel her i Kirkenes. Snø har vi og flott sparkeføre er det også blitt. Så jeg klager ikke. Likevel er det noen som finner noe å bemerke. Da spesielt om tykkelsen på isen.
Lokale forhold
For en tid siden hadde noen av barna fra barnehagen Julianne går i, vært ute og gått på isen på et vann like i nærheten. Dette i regi av barnehagen. De hadde visstnok et prosjekt med noen garn som var satt ut i vannet før frosten kom. Disse skulle sjekkes. At man da hadde våget seg utpå isen, var kommet noen foreldre for øre. Og disse hadde igjen varslet avisa, som slo det stort opp. ”Barnehage på tynn is” sto det med krigstyper. Både politi og brannvesen hadde blitt varslet av forbipasserende da dette foregikk. Isen de gikk på mente man var tynn og selv om de ansatte fra barnehagen sammen med barna hadde sjekket forholdene grundig før de gikk utpå, ble de jaget inn på land av representanter for øvrigheta.
Vårlig elveis i Pasvik
Is før og nå
Det ble også nevnt at man på samme vann hadde en drukningsulykke i 1906. Altså for nøyaktig 100 år siden. Utrolig hvor god husk noen har! Selv husker jeg ikke lenger tilbake enn til egen barndom og der var det jaggu ikke mye øvrighet som passet på. Om vi ville balansere ytterst på iskanten i fjæra med fare for å lande rett i Barentshavet, så var det ”verst for oss” om vi kom hjem våt og frossen. Det var nesten så man vurderte å bare bli liggende i det kalde vannet, om man skulle havne der. Balansere på kanten måtte vi jo. For det gjorde alle de andre ungene.
Ishockey
Det var vel her fader'n hentet sitt faste uttrykk: ”Om alle de andre ungan hoppa på havet, så sku no vel ikke dokker åsså gjøre det?!” Det kunne brukes i alle situasjoner der han mente at vi ba om noe som på noen måte var uforsvarlig. Ja, ikke bare da heller. Kanskje ønsket man seg et ishockeyspill til jul og fikk samme svar. Hadde han først kommet opp med et godt slagord, ga han ikke så lett slipp på det. Nå fikk vi jo ett sånt spill til slutt, men etter en romjul med et salig spetakkel fra morgen til kveld pga. intens spilleaktivitet, ble årets mest populære julegave konfiskert av moder’n. Lydfølsom som hun er, hadde spillet skapt litt vel mye hodebry for henne. Så fader’n havnet nok selv på tynn is da han kjøpte ishockeyspillet.
Skeiser
Et annet år fikk jeg lengdeløpsskøyter i julegave. Jeg hadde ønsket meg det lenge. Dette var på den tiden Rolf Falk Larsen var så populær. Fader’n og jeg fikk med oss det som var av buljongpar på 10-tusenmeter, så skøyteinteressert var jeg så det holdt. Mine svake ankler og dårlige balanse hadde vi derimot ikke regnet med. Så det ble ikke gått så mange runder på de nyinnkjøpte skøytejernene. Nå skal det sies at det nesten aldri var forhold for å gå på skøyter heller. Enten lavet snøen ned eller så blåste det for mye. Helst begge deler. Is under skøytene ble det svært sjelden. Året etter la Rolf Falk Larsen opp og norsk skøytesport sto plutselig helt uten frontfigurer og rekrutteringen sviktet. Jeg og mange andre la skøytene på mørkeloftet og der ble de til Geir Karlstad slo igjennom på isen, for så å falle på rumpa da det gjaldt som mest. ”Og så faller Geir Karlstad! Nei og nei…”
Men, likevel…
I det hele tatt er jeg vel ikke så veldig fortrolig med is. Våger meg helst ikke utpå et tilfrosset vann. Noen litt kritiske tildragelser på usikker elveis i oppveksten, har vel sørget for det. Likevel synes jeg man skal stole så pass på vurderingsevnen til voksne folk, at man ikke får panikk om man ser at de, sammen med barn, er ute på det man tror er tynn is. Selv om det bare er 100 år siden noen gikk gjennom isen på samme sted…
Dnort
