Sportslørdag

Så er det endelig tid for sportslørdag igjen. Jeg tenker selvfølgelig på NRK’s lange, reklamefrie helgesendinger som starter ca. kl. 10 på formiddagen. Intet er vel så samlende og hyggeskapende som denne institusjonen i norsk fjernsynshistorie.

Ikke samlende sier du? Finnes det folk som ikke ser på?! Åja, du tenker på kvinnfolk. Det er jo noe de fleste menn ikke tenker på når de ser sport. Vel, nå er det slik at mødre og døtre som regel også kommer stormende til når fedre og sønner tar av foran fjernsynet pga. gode sportslige prestasjoner. Enten for å se hva de har gått glipp av eller for å konstatere at det bare er nok en snørrete tulling som går langt og fort på ski.

_{Snørrete tulling – Ett år gammel}

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Skaper det ikke hygge? Er det noen som rett og slett blir ignorert?! Du tenker fortsatt på det et bestemt kjønn skjønner jeg. Vel nok kan de som er opptatt av sport på TV bli litt vanskelig å kommunisere med. Svarer gjerne i hytt og pine. Jeg kan ikke skjønne at dette er noe å klage på. Det er jo da man kan få gjort noe med huset! Og jeg tenker ikke da på husarbeid som støvsuging og andre aktiviteter som forstyrrer sofasliterne. Heller ikke på alle aktiviteter som krever at sportsidioten går glipp av noen minutter av 10-tusenmeteren til Dijk Van Der Hoegee og Johnny Medelsvensson. Nei, det er nå alt av oppussing av bad, planer for hagen og innkjøp av nye møbler med mer kan presenteres for de som sitter og noterer rundetider.

Sannheten er den at om man sitter hver helg foran TV’en (ja, det er jo ikke lenger lørdag som er eneste dag med sport), så sliter man gjerne litt med samvittigheten. Og ingenting er vel mer hemmende for vurderingsevnen enn dårlig samvittighet. Dårlig vurderingsevne og sviktende konsentrasjon kan med fordel utnyttes av alle sportsignoranter. Om far midt i innspurten på skiskytterstafetten får spørsmål om hvilke baderomsfliser han liker best, kan det godt hende at han peker på en av vareprøvene som skimtes i øyekroken. Selv om badet ble pusset opp for to år siden. Og plutselig har man forpliktet seg til å pusse opp hele huset. Ja, for fargen matcher jo ingenting i huset sånn som det nå ser ut…

Nå kan det jo hende at du er av samme ulla som pappa var. Han gjorde nesten aldri noe med huset. Dessuten hadde han og mamma hver sine felt de bestemte over. Pappa utendørs og mamma inne. Med ett unntak. Pappa slo på Tv’en og satt i godstolen. Vi andre måtte finne oss en plass i sofaen. (Å slå TV’en på eller av var eneste valget man da hadde.) Sammen så pappa og jeg det meste som var av sport. (Se egen sak.) Lillebror slang også innom, men likte bedre å være ute og leke. Og så vokste man jo opp med en mor som hadde gått husmorskole og alltid puslet med noe i huset.

Så når dagens kvinner klager over at deres menn ikke er til stede i helgene på grunn av all sporten, må jeg undres. Hva om man virkelig begynte å følge med på og engasjere seg i huslige sysler? Vil de egentlig det?! Vil noen som elsker å se på Ekstrem Oppussing ha de billigste gardinene, kjøkkeninnredninger som  aldri skiftes og bare en lettklipt plen i hagen? Og sofaen og bordet og stolene og alt det andre som er i helt feil stil i forhold til den artikkelen i Vi i Villa: Skal de få stå der og irritere i lange tider? Bare fordi far ikke lenger fikk lov til å sitte og se sportslørdag?

Dnort