Jeg er ikke mye til sportsmann. Det lille jeg trener er bare for mosjonen sin del. Det er andre en meg som må sette verdensrekordene. Men, en sjelden gang hiver jeg med og konkurrerer.
I helga har det vært arrangert badmintonturnering her i Kirkenes. Barents Open er en årlig happening på høsten her hos oss. Folk fra hele fylket kommer i busser og biler og har gjerne kjørt i en 6-7 timer før de er framme. Noen hadde til og med tatt turen fra Tromsø denne gangen.
Hyggelige folk, god sportsånd og ikke minst, det foregikk innendørs. Jeg spilte en gang for lenge siden fotball og fikk nok av pissregn, vannrette snøbyger og glarhålka. Halltilværelsen passer en middelaldrende herre så meget bedre. Desverre er jeg ikke så god på å konkurrere. Sliter litt med å holde roen og ikke bli helt turbo når det går unna. Og det passer dårlig med en presisjonssport som badminton. Men, det ble nå en liten premie, likevel. Tredjeplass i mixed double. Hurra…!
Jeg nevnte maten? Sånt er viktig når mange mennesker samles. Ikke bare kaker og vafler, men frukt og varm mat også. Og nok å drikke. Det gikk unna på brusen og kaffen, selv om ikke det er å anbefale før en viktig kamp. De delvis frivillige gjorde en flott innsats. Ja, de står jo der pga. ungene sine. Hadde ikke vært meg som sto i fritida mi og tok mot grov kjeft fra en sur Mehamnværing pga. lunken kaffe.
Artigst var det for enkelte når det hele var over. Da fikk ungene (Julianne inkludert) løpe fritt rundt i hallen og holde leven. “Ikke ta mæ. Hi hi….”
Vi kom, vi så, vi vant (et par kamper)!
Dnort
Titta litt på topplistene rundt om, og ser at du ligger på topplista for Sør-Varanger Du er blant de 20 øverste, så bra jobba! 🙂
Radio24:
Tja, jobber ikke så mye med det egentlig. Har bedre ting å gjøre enn å bekymre meg over om folk liker meg…