I humorbladet Pyton hadde de en spalte som ble ledet av Litta Vert. Og det var her man plasserte alt som ikke passet inn ellers…
Her er noen bilder som jeg har lyst til å vise frem, men som ikke passer til noe spesielt tema. Noen bilder forteller en historie. Andre er et produkt av en forhistorie. Og så er de tatt med kameraet på min mobiltelefon. Det er vel det eneste disse bildene har til felles. De er alle på en eller annen måte historisk. Ikke verdenshistorisk. Mer hverdagshistorisk.
Dette var det første bildet jeg tok med mitt nye mobilkamera. De to jentene poserte villig vekk. De fleste unger gjør gjerne det. Har aldri helt skjønt hvorfor enkelte nekter å bli tatt bilde av. Det er lenge siden man kunne fastslå at sjela ikke blir fanget i et fotografi. Minner derimot, de kan man fange. Og når man har med seg kamera nesten bestandig, blir det mer enn 24 bilder i året som det gjerne ble i min familie da jeg vokste opp på 70-tallet.
Julianne driver på med karate. Joda, hun har nylig blitt 7 og det ER tidlig. Men, så er det heller ikke snakk om å gå rett på kamptreninga. Den kommer når hun er klar. Ellers er det jo artig å se at alle nye starter på samme linje. Stor som liten. Man kan like eller ikke like kampsport, men karate har mye god sosialistmoral i seg! (Hvilken partifarge jeg har? Vi har ikke det partiet i Norge og det hadde jaggu ikke vært mange som hadde fått være med heller!)
Om man har vært i Varangers kaksehovedstad Vadsø (hah, der fikk dere den!) og promenert har man sikkert fått med seg at det Hvite Hus ikke lenger er fullt så hvitt. Dette veggmaleriet skal forestille Vadsø da det faktisk var noen ordentlige kakser i byen. De fire i forgrunnen er av dagens dato og gode proletarer. Bildet er tatt med mitt gamle mobilkamera som det for ofte ble blasse og uskarpe bilder av. En god nok grunn til å kjøpe nytt, selv om telefonen ellers var helt i orden.
Ikke alt ble like mistrøstig på min forrige telefon. En solnedgang i Vadsø kunne f.eks. bli ganske fin. Nå er en solnedgang eller oppgang sjelden stygg, selv om Jokke kan synes det. Men, sola går ned på andre siden av fjorden. Noe som nok irriterer vadsøværingene litt. For er ikke Vadsø fylkeshovedstaden? Og da burde faktisk staten legge til rette for at noe så viktig som en solnedgang blir plassert der den hører hjemme…
Denne pussigheten kom jeg over ombord på ferga mellom Reinøya og Ringvassøy. På den står det med store bokstaver “Internt bruk”. Og den er da unektelig formet som en… ja, en sånn en som…du vet. Og fergene er jo kjent som den siste mannsbastion. Hva i all verden skal karene på M/F Salangen med en hjemmesmidd…. sjømannsbrudgom?! Og ikke vil de dele heller…
Vel, det får holde for nå. Jeg velger å avslutte med et bilde fra 1. mai i år. Flaggborg, tale og Krigsmødremonumentet. Høytid og alvor, men ikke for de to karene som kommer ruslende lengst til høyre. Lurer på hva de tenker: “Ka svarte, har dem ikke skjønt at det her e en fridag?!” Kanskje heller: “Dæven kor teit. Det der e bare så forrige århundre!”
Ja, for i forrige århundre fantes det arbeidsfolk som trodde på at verden kunne forandres. Og som syntes at det var verdt å kjempe for en sak man trodde på. (Nemlig!) Forhåpentligvis får de to på det første bildet, som voksne, oppleve i hvert fall noe av det de to spasørene tar så for gitt…
Dnort
