Crocket, badminton og andre sommersysler

Skrevet i 2005. Like aktuelt…

Det er sommer og da har en bare med å “hute sæ ut å få litt sol på kvisen”. Det var i hvert fall det pappa brukte å si om jeg satt inne og leste eller så TV på en fin sommerdag. Som regel var det ikke noe stort problem å finne på noe. Når vi ikke sto i med slåttonn eller var ute på havet og fisket (jada, jeg HAR vokst opp på landet?), var det bare fantasien som satte grenser for hva vi kunne finne på å gjøre.

Det var ikke alltid at man orket å gå ned til bygda for å finne noen å leke med. Derfor var det ofte broder?n som måtte være lekekamerat. (Se tidligere sak om barnesikring.) Å finne på noe å gjøre kunne bli litt slitsomt om man ikke hadde hatt leker og spill. To spill var ekstra populær på sommeren. Crocket og Badminton. Crocket kunne vi spille på en flatere del av jordet vårt. Mellom huset og fjøsen ble gresset klipt kort på en bane som målte ca. 12 x 6 meter. Men, den virkelige banen var egentlig uendelig stor. Saken med crocket var den at du kunne “klinke” dine motstandere. Om kula mi kom borti broder’n sin kule kunne jeg legge kula inntil hans og delje til min kule med crocket-kølla. Dette samtidig som jeg trådde på den. På denne måten kunne man slå motstanderen ut av banen og ut i “roughen”. Roughen hos oss var gigantisk! Var jeg heldig med slaget kunne kula til broder’n ende opp på veien som gikk ned fra huset og i nedoverbakke i ca. 200 meter…
Mer enn en gang måtte broder’n nesten ned i bygda for å begynne å slå seg tilbake til banen. Det var selvfølgelig ikke lov å stoppe kula på noe vis. Og utspekulert som jeg var (og er) gjorde jeg meg dårlig med vilje og bommet på målpinnen helt til broder’n nesten hadde tatt meg igjen. Etter hvert fikk man jo god sving på klinkinga og slutta å kveste seg selv. Treklomper (klogger av tre som vel søringer kaller det) på beina var en stor fordel. Faren for skade på hus og kjøretøy ble da overhengende. Kula som var laget av en hard tresort, traff en gang bilen til pappa. Heldigvis oppdaget han ikke bulken før flere dager senere. I mellomtiden hadde en nabo lånt bilen og det var naboen som fikk skylda. Heldigvis en nabo som pappa allerede likte ganske så lite.

Her kan både fotball og crocket spilles

Badminton var jo litt mindre farlig for omgivelsene våre. Det hendte jo en gang i mellom at “flua” endte opp på hustaket. Og da måtte den hentes uten at man brente seg på eller ødela bølgeblekket på taket. Bortsett fra det var det bare å finne en plass uten for mye vind. Bak huset vårt nedenfor mammas tørkesnor, lagde vi en bane på ca. 3 x 6 meter. Nettet imellom var et gammelt og morkent (“råttent” da søringtullinger!) fiskegarn. Det kunne bli noen heftige diskusjoner om flua hadde gått over nettet eller gjennom ett av de mange hullene i det. Men, vi ble stort sett enige. Som eldst og lengst hadde jeg jo store fordeler når det gjaldt smashing, men broder’n lærte fort å plassere flua slik at smashing var vanskelig.
Som voksen har jeg etter at vi flyttet til Kirkenes, begynt å spille badminton aktivt. Etter to år som mosjonist har jeg etter hvert blitt ganske flink og forstår nå de litt mer vanskelige reglene og momentene i spillet. Det jeg ennå ikke forstår er det at de driver å kalle flua for “ball”. Er det noe her i verden som ikke ligner på en ball i det hele tatt, er det vel den lille fjærprydede saken som får taktfast juling på badmintonbanen!

Mangelen på crocket-utstyr førte til at vi måtte leke sisten

For et par år siden kjøpte vi et crockett-sett på en billigbutikk. Det ble av en eller annen grunn liggende i boden. Det ble altså lagt bort og ikke brukt. Ikke før i går kveld. Etter å ha klipt plenen og lagt Julianne, fant jeg ut at det var på tide å dra det fram. En St. Hans-turnering i crocket med meg og fruen som deltagere sto for tur. Jeg målte opp en minibane på den øverste delen av plenen vår og overtalte min bedre halvdel til å delta. Etter å ha knust henne i to runder på rad med tilhørende hovering og “gloating”, er jeg nok redd for at crocket-settet havner i boden igjen…

Epilog: Og der ble det helt til jeg gravde det fram for noen dager siden. Syv år etter… Dvs. jeg fant ikke hele settet, så om noen har et crocket-sett liggende, ta kontakt så kan vi avtale en match…

Dnort