Etter en periode der bloggen har fått hvile seg litt, har jeg tenkt å begynne å skrive igjen. Men, før det skjer: Her er en intensjonserklæring.
Navnet forplikter, så det blir fortsatt noen små drypp fra papparollen. Men, ikke fordi jeg er spesielt interessert i familiepolitikk. For meg er det viktig å få brukt kreativiteten til noe, så vekten skal derfor ligge der. Og da blir det nok også en god del humor.
Ellers er det for så vidt mye annet man kunne passet på. Men, jeg skal heller passe på hva jeg skriver. Fallgruvene er mange. Jeg har vært innom flere av dem. Derfor også en liste over ting jeg IKKE skal skrive om.
Denne bloggen er ikke:
En pappablogg om papparollen.
Slike finnes det flere av. Det finnes enda flere mammablogger. Felles for alle er at de oftest blir lit vel opptatt av seg og sitt.
En dagbok med detaljert oversikt over mitt familieliv
I mange år skrev jeg dagbok. Jeg skrev den for meg selv. Så fikk jeg et liv. Livet er til for å leves.
Kos og hygge, men med måte…
En minnebok der jeg forventer masse hyggelige hilsninger
Tilbakemelding på det man skriver er jo bare flott. Det er fint med kommentarer, men helst noe mer enn “koselig blogg, sjekk ut min da vel.”
Et mote-, interiør- eller stilmagasin
Da jeg begynte med bloggen var det mange råd om å lage seg en tydelig profil og finne et tema som engasjerer. Jeg valgte litt av alt. Det finnes av en besynderlig grunn en haug med blogger som handler om hva folk har kjøpt i det siste. Vi bor visst i verdens rikeste land…
En politisk eller religiøs kamparena eller tenketank
Jeg er en fyr som engasjerer seg. Det gjør jeg best med direkte kontakt i møte med mennesker. Å sitte i sin varme stue og sable ned politikere og andre som har gjort noe ute i samfunnet, blir for feigt for meg.
For her skal det altså handle om alt og ingenting. Stort og smått og med utgangspunkt i innfallsmetoden. Gjerne de store spørsmålene i livet, men også det som i utgangspunktet virker ubetydelig.
Vær forberedt på å bli overrasket?
Dnort
Oi, bloggen lever. 🙂 Flott at du fortsetter å skrive av og til. Innfallsmetoden er viktig!
(Men husk å varsle på Facebook når du har skrevet noe nytt, det er raskere å følge med der enn via RSS-leseren…)
Nissemann: Det hjelper at andre også gjør det. Stå på med egen blogg.