Trening og mosjon er ikke bare viktig for helsa. Du blir i godt humør av det også. Det har vår Julianne også erfart.
Hun begynte med å bli med på fruens karatetreninger for mer enn ett år siden. Hun var bare seks år, men så fikk hun også leke en del av treninga. Det varmes gjerne opp med “stiv heks” eller “haien kommer”. Og alle er med. Morsomt å se voksne leke. Pappa som satt og så på for et par uker siden, fikk litt lyst til å være med han også.
Å holde fokus lenge på å gjøre bevegelser riktig og stå på linje, går bedre nå som hun snart fyller åtte. Beskjedene kommer på japansk så det er nok å konsentrere seg om. Til våren er det gradering og da tror jeg nok hun er klar for sitt første belte.
Selv har jeg trent badminton tidligere. Nå går det mest i fotball og ski. Kirkenes har jo fostret opp en og annen langrennsstjerne. Og så benytter man jo spark til og fra jobb. Bare det å få frisk luft er et stort pluss. Og så blir man altså i godt humør.
Aldersspennet er stort i karate. Dette er en sport du kan drive på med hele livet. Julianne fikk også prøvd seg i kamp mot de voksne. Det er ikke alder, men hvor høyt du er gradert som bestemmer hvem du skal trene sammen med. Høydeforskjellen kan jo alltids utjevnes litt…
Et godt kosthold hører med. Man blir sulten av å trene. Så da gjelder det å få i seg nok og riktig mat etterpå. For tiden spiser jeg lavkarbo-mat. Mens Julianne som enda vokser, koser seg med det hun måtte ha lyst på. Hun bestiller gjerne en “ostis” (brødskive med smeltet ost på) til kvelds. Mens pappa spiser en eggesalat eller musli. Hele folket skal i form!
Dnort
