Vi menn har vesstnok en tendens tel å takle midtlivskrisa med å bruke mye penga. Ikke det at æ føle på nokka krisestemning. Men, de stor kjøpan uteblir enda.
Forventa levealder for en norsk mann har forlengst passert 80 og e på god vei mot 90. Så da sku æ jo være midtlivs no. Men, nokka mindre gnaidden e æ ikke blitt. Den ekstra bilen som nesten alle har, e ofra på miljøengasjementets alter. Men, en liten båt hadde no vært kjekt å ha? Æ va faktisk på vei til å kjøpe en tidlig i høst. Men, det ble med en prøvetur. Og så æ som e så glad i være på havet…
Bil har man jo, sjøl om det “bare” e en. Og det e no mest fruen som kjøre den. En kul gammel motorsykkel hadde man no kunne ha unna sæ, likevel? Ja, man måtte no ha kjørt opp til sykkellappen først. Og det skulle æ no klart. I hvert fall teorien. Men, så va det no det at han skal kjøres av mæ. Engstelig som man e og motoranalfabet e man også. Nei, æ trur ikke det blir nokka klassisk midtlivskrise på mæ.
Æ må nok nøye mæ med noen mindre innkjøp. Konsertbillettan til de godt over middelaldrene rockeran i Iron Maiden og ELO til våren får holde. Blir no dyrt nok når man legg til flyreisan og lommepenga. Øyeblikksopplevelsa e gjerne ganske så ubetalelig. Og musikk blir aldri gammel.
PS. Turen til Liverpool i februar for å se en eneste kamp, kommer til å koste omtrent det samme som en pent brukt konebil, så æ e no med å holder kjøpefesten igang æ også. Men, det blir altså med den ene bilen enda…
Dnort
