Fra da Oddvar Braa var forbildet
En ting er sikkert. Syke idrettsutøvere klager mer enn vanlig folk. Fallet fra å være i toppform til å være syk er stort og derfor føles det nok mye verre om man får litt magesjau. Menn er jo også kjent for å klage mer enn kvinner når de er syke. Som det sterke kjønn er vi antakelig nærmere toppformen enn kvinner. Så når hele kombinertlandslaget nå er syk, må det være et helvete å være den som skal passe på dem. De har nok vondt i alle de veltrente musklene sine på en gang. Og så allsidig som de må trene, kjenner de vondter på muskler de fleste ikke aner eksisterer.
Når man har vondt er det mange måter å formidle dette til andre på. Vår lille tulle på nesten ett år er veldig god på vræling og gråting. Da vet man i hvert fall at NOE er galt. Selv er jeg en ynker. Dvs. at jeg ligger og ynker og sukker en del når jeg har det vondt. Dette kommer litt av seg selv. Men, jeg gjør ikke som noen gjør, nemlig holder alt inne i seg. Går man alltid og skjuler at man har vondt er det ikke bra. Vi mennesker trenger å føle litt sympati fra andre når vi sliter. Det må være lov å være syk og ha vondt.
Men, setter man seg selv i den posisjonen at man veldig lett blir syk, er i hvert fall min sympati meget begrenset. Derfor synes jeg ikke så veldig synd på syke norske toppidrettsutøvere. Det er en yrkesrisiko like vanlig som papirkutt er i mitt yrke. Derfor blir jeg ikke så rent lite forbanna når tv, radio og aviser fylles opp med rapporter om hvem som er syk nede i Torino og hvor fælt de har det. Jobben deres er å være i toppform til OL og skaffe Norge masse gull og heder. Når det motsatte er tilfelle har de ikke gjort jobben sin!
Derfor forventer jeg masseoppsigelser i kombinertlandslaget og at erstatningssak reises mot Marit Bjørgen som vel var den første som ble syk og som må ha smittet de andre. Det er jo lite å gjøre i en sånn idrettsleir, så da blir det nok mye kyss, klapp og klem på fritiden…
Dnort