Etter en til nå ganske så snøfattig vinter, er det for tiden svært lite som tyder på at vi skal få en klassisk hvit jul her i Kirkenes. Det er ikke helt fritt for snø. Men, det kunne vært så mye bedre.
Etter at snøen og kulda kom har undertegnede benyttet seg av sparkstøtting til og fra jobb. Julianne og jeg har med frydefulle hvin (fra Julianne fortrinnsvis) sust ned bakkene til barnehagen på maks 1,5 minutt, der bilistene bruker minst 15 minutt (på en god dag) med skraping av is, oppvarming av bil og kjøring i rushtrafikk. Litt seinere går det tilbake, opp bakkene. Men, da får vi tid til å prate en masse. Kvalitetstid begge veier.
Postkortstemning utenfor stua
Men, så kom først mildværet og tinte vekk det meste av snøen. Deretter kom kommunens sandpåstrøingsbiler og ødela sparkeføret. Og siden har det snødd bare littegrann. Og langt fra nok til at det blir noe sus over sparkingen. For vi sparker ennå. Så gnistfokket står nedover bakkene! Kommunens overivrige grusemenn skal ikke knekke sparkelysten her i gården!!
Når jeg hsker tilbake til egen barndom med et mye mer skiftende vintervær og halve vinteren med glarhålka, kan jeg ikke huske at sandstrøing ble brukt noe særlig. Kanskje sto det en sjelden gang et stykke i avisa om at butikkeierne burde strø utenfor butikkene sine. Ellers så kom det kanskje en bil fra kommunen og strødde noen gram i de aller bratteste og glatteste bakkene, når isen var på det blankeste. Og folk datt også og slo seg på isen. Men, jeg tror ikke det skjedde noe oftere da enn nå. På tross av manglende strøing.
Er mine antagelser riktige er folk flest i dag noen forfengelige pinglepyser som ikke vil bruke isbrodder og som kjører over alt. Før i tiden lot man bilen stå om det var for glatt til å kjøre. Med isbrodder på beina kunne man trygt gå eller sparke til jobb eller i butikken. Og så tok man bussen om man skulle langt av gårde. Bussen hadde nemlig solide kjettinger på. I dag hiver man seg på vakttelefonen til kommunen eller Mesta og klager sin arme nød så snart det er antydning til sparkeføre på veien.
Derfor svarer jeg de som spør meg om hva jeg vil ha i julegave, at mye snø og godt sparkeføre er det jeg ønsker meg aller mest!
(Evt. om det ikke lar seg gjøre: En bærbar PC med CD-brenner og mega-minne.)
Dnort
