Søskenbarn er fint å ha. Kan du leke med dem er det enda bedre. I Vadsø bor Heike som er litt eldre. Og foreløpig sliter de litt på samlek-fronten. Men, det går seg til
Da jeg vokste opp var det med mange søskenbarn å velge i. Mamma hadde seks andre søstre som produserte søskenbarn i fleng. Og på pappas side var de vel fem til som fikk avkom. Man hadde mulighet til å velge sine favoritte da. Ken-Gøran var den jeg holdt mest sammen med.
Julianne og Heike
Ken-Gøran og meg
De to bildene er tatt i hhv. 2006 og 1971. Altså 35 år i mellom. Men, mye er det samme. Karius og Baktus, Knoll og Tott, Tuppen og Lillemor. Vi er alle søte når vi er små.
PS. Håper ikke Ken-Gøran ikke har noe imot å få "pilten" sin (som så vidt synes) vist på nettet.
Dnort
2 kommentarer
Stakkars Ken-Gøran… Søskenbarn er fine å ha, jeg har lært å svømme og spille sjakk av min fire år eldre kusine. Nå jobber vi på samme skole, og lærer dette videre til elevene.
Som oftest var det nye måter å drive foreldre til vannvidd, man lærte av de eldre søskenbarna. Eller skremme vettet av de gamle når man klatret etter “de store ongan” i steinbrudd og høye trær.
Ser fram til å lære Julianne å klatre i trær. Her i Finnmark er trærne så små og pinglete at det skal godt gjøres å slå seg no særlig, i et fall.