En kald og lite solrik sommer går mot slutten. Her i Nord-Norge har det vært så ille at billedbladet Se og Hør har startet konkurranser om årets bleikeste nordlendinger. Da er det fint å kunne se bilder fra de få dagene med sol vi fikk oppleve tidlig i ferien.
Vi må da selvfølgelig sørover. Ja, faktisk helt til Nederland, for å finne disse ferieminnene. Julianne har jo drevet med litt babybading og er derfor ganske så begeistret for vann. Men, ikke alltid og ikke om det er for vått…
Plasking er bare betinget morsomt
I bassenget til tantene i Nederland likte Julianne seg godt. Å plaske var både gøy og skummelt samtidig. Skrekkblandet fryd er vel et betegnende ord i denne sammenheng. Aldri var vel veien fra gråt til latter kortere enn når hun fikk vannet til å sprute i været.
Best å holde seg på grunna
Å bade alene er ikke så morsomt (og trygt) som når man kan leke med vann sammen med en tante med litt mindre skepsis til hvordan det våte element oppfører seg. Vassing er også noe alle kan få til. For selv med flere onsdager med babysvømming bak seg, er vår lille havfrue ikke helt fortrolig med for mye vann på en gang.
Kanskje er det nå på høsten at vi virkelig får soltimer her i Kirkenes. Vi får se. Undertegnede har alltid likt høsten best likevel. Det er vel melankolikeren i meg sin skyld. Eller kanskje det er det faktum at høsten bare er vakrere. Full av minner om multeturer på et solvarmt fjell, fisketurer på blikkstille fjord og vedhogst i fargesprakende bjørkeskog.
Jeg liker nok bedre å slite litt for de gode ferieminnene. Så får man bare være bleikere enn Michael Jackson. Men, bading og soling har absolutt sin sjarm. I hvertfall om du spør Julianne.
Dnort
Hei! Var i Nordland i tre uker og hadde fint vær hele tiden,unntak av to dager..
Ja, vi har jo sett sola innimellom vi også.