Hva skal du bli når du blir stor?

Dette plagsomme spørsmålet fra de som mente seg voksen nok til å stille det, var aldri noe jeg hadde noe klart svar på. De fleste svarer vel at de skal bli politi, brannmann eller noe annet med litt action i når de får spørsmålet i 5 årsalderen. Jeg planla aldri å bli noe. Mest fordi jeg mente jeg allerede var noe…

Du skal ikke tro du er noe! Det var faktisk de som sa det til meg da jeg var yngre. De hadde neppe lest Aksel Sandemose. Janteloven ble også praktisert på skolen. Der skulle alle være like. Alle fikk samme undervisning og alle ble behandlet som likeverdige. Vel å bra om målet er at alle skal kunne akkurat det samme. Men, når man begynner å nærme seg ”de voksnes rekker” er det kanskje ikke noen særlig god ide. Med mindre man vil at alle skal bli lærere.

Framtidig jagerpilot?

Før i tiden, i riktig gamle dager, hadde man ikke så mange valg. Var faren din dotømmer kunne du bare begynne å glede deg til et liv i skitlukt. Alle du kjente var kanskje fiskere og da var det bare rett og rimelig at også du ble en havets adelsmann. For jentene var det enda enklere. De skulle alle ende opp i omsorgsyrket ”husmor”. (Husmor var en hedersbetegnelse en gang i tiden.) Det er klart man ikke trengte å ta noen spesielle hensyn i skolen da. Og det er nok mye slik i dag også.

For min del ble det for mange muligheter til at jeg egentlig klarte å bestemme meg for hva slags yrke jeg skulle satse på. Det var så mange forskjellige utdanningsmuligheter. Jeg kunne sikte meg inn på å bli proktolog eller bødker eller agronom eller noe annet jeg ikke ante hva var. Så jeg valgte hele tiden det som ga meg flest mulig valgmuligheter nå jeg var ferdig og var fortsatt like klok….som alle andre.

Ikke i min villeste fantasi kunne jeg forestilt meg et yrkesliv i trygdeetaten! De gangene jeg hadde vært på trygdekontoret med mine foreldre hadde ikke akkurat vært den beste reklamen for trygdeyrket. Det luktet papir, støv og litt mugg der. Noen drev alltid og stemplet noe der. Det ble bladd i store kataloger og bøker over alt. Og fremfor alt, det var kjeeeeedelig der. Alt gikk så sakte. Og alle som arbeidet der viket veldig gamle og slitne. Det kunne virke som om det var der man plasserte de gamle før det ble plass til dem på aldershjem.

Nå er det jo slik at jeg i dag har en jobb som jeg trives godt i. En serie tilfeldigheter og bare delvis bevisste valg har ført meg her jeg nå er. Jeg kunne nok trivdes og gjort det godt mange andre plasser. Likevel føler jeg at dette er riktig plass for meg. Jeg er for lite nevenyttig til å være bødker. Agronomer har for mye med bønder å gjøre og når det gjelder proktologer aner jeg fortsatt ikke hva de gjør.

Uansett sitter nok flere enn meg med en følelse av at man kunne blitt så mye annet. Siden man har så mange valg må nesten det meste velges bort. Selv om jeg i det lengste prøvde å unngå å velge, ble jeg noe jeg også. Selv om jeg alltid har vært noe…

Dnort