Årets sommer kom veldig seint. Lenge så det ut til at den måtte avlyses…

Mai og juni var meget kalde måneder her i nord. Temperaturer ned mot 3 pluss ble vi etter hvert ganske vant til. En så lang vår/vinter har jeg ikke opplevd tidligere. Det kunne virke som man gikk i en evig motbakke der melkesyre var eneste belønning…

Det eneste man hadde å se fram til var neste måltid. Men, også der var det mye av det samme. Fiskekaker er godt, men ikke hver dag. Selv om tilbehøret oppgraderes aldri så mye.

Men, utholdenhet og stahet lønner seg på sikt. Og i begynnelsen av juli kom vi også i mål. Sola og varmen hadde ikke glømt oss. De hadde bare vært for travelt opptatt andre steder i landet…

På trass hadde man kastet seg uti 7,6 grader på sankthans-aften. Nærmest som et desperat rop om hjelp, må man vel kunne kalle sånt.
Men, så ble Prestefjellvannet innbydende og varmt over natta 1. juli. Folk hoppet uti i yr glede.


Grillen som hadde stått bortgjømt og rustet i over ett år på grunn av en kort høst i fjor, flammet opp og serverte de lekreste retter. Fiskekaka fikk en velfortjent pause. Sure tryner ble omgjort til smilefjes.

Ikke alle var like klar for å bade utendørs. Litt reservert etter lang tid med kaldvær blir man gjerne. Men, når Barentsbadet er stengt i flere uker for oppussing, kan man i det minste lures til å lufte sure tær…

Og når godværet fortsetter og temperaturer over 20 grader blir normalen, er det jo ikke rart om man er hoppende glad. Og snart er det vår tur til å ta en lang og velfortjent ferie.

Så da passer det vel å avslutte med:

God sommer, alle sammen!

Dnort
 

#sommer #jippi

Våren e kommet! Joda, den e her, vi bare merke det ikke så godt her i nord-øst enda. Så slapp av…

Man e jo ikke nødd til å være fortvila pga. manglende vårfølelse. Tenk ka tid man spare på å ikke måtte klippe gress. Og siden nysnyen tross alt tine fort, e ikke ombygging av gressklipper til snøfreser aktuelt. Enda.

Innendørs e det aldri vinter. Og skulle man føle på en liten antydning til vinterdepresjon kan jo den kureres på så mange slags vis. Her om dagen fikk vi plutselig lyst på eggedosis. Æ har ikke spist sånt sia æ va liten og aldri laga det sjøl. Oppskrifta blei funnet på internett og så la æ litt kakaopulver til. Resultatet ble døpt sjokodosis og va ikke så aller verst.

Sku savnet av vår sammen med vinterdepresjon bli for overveldende, bør kreative løsninger prøves. I påska lagde æ mæ rett og slett en ny kompis. En tålmodig kar som gjerne hørte på det æ hadde å fortelle. Og som ikke klaga da han seinere mista begge øyan. Han mista både munn og mæle samtidig, så det kan jo være en forklaring.

En tur nedi fjære kan alltids anbefales. Det hjelpe på det meste. Lyden av havet og lukta av saltvann har en beroligende effekt på mæ i hvert fall. Der nede kan man finne mye interessant. Og så får man jo studert andre dyr som slit mye mer enn dæ sjøl, nedi flomålet. Det hjelpe gjerne å få satt ting i perspektiv.
Enda godt at æ ikke e en tangloppe…

God vår!

Dnort

 

Heimat ho mor. Ferien e over. Starte med noen feriebilda.

Overskrifta e nok en smule prega av at æ har spilt mye wordfeud i det siste. Ellers har æ brukt så mye ord på en utvalgsrapport i det siste, at æ ikke har så mange igjen…


Utsikt fra bålplass oppe i lia


Ho mor hadde strikka matchende gensere


Vi fikk være med å høye


Tur i fjæra med kasting på blink, e obligatorisk


Godt vær og godt humør. Men, ingen fisk lot sæ lure


Mye utsikt og lite multer


Havbading e ikke for pyser


Mamma får hadeklem på ferga

Dnort

At ting e kortreist e jo så i vinden. Men, det e vel ikke bare mat det gjelder. Her ska du få en spådom som e temmelig kortreist. Og det handler om multer.

Mange har kanskje fått med sæ at det blir et forholdsvis dårlig multeår i år. Og at multa blir seint moden. Det e ikke det min spådom handler om. Heller ikke om været, resten av denne sommeren. Æ kan kun spå det være æ oppleve her og no. Og det e jo ikke rare spåegenskapan. Nei, min kortreiste spådom handle om nokka anna…

Til no i år har det her i Sør-Varanger vært en tørr sommer. Og det har også vært mye vind. Sånt påvirke multa. Og det betyr også at det blir mindre multer i år enn i fjor. Men, det vet vi jo allerede. En fersk rekognoseringstur bekrefta også dette. Det e tørt i marka. Æ kunne ferdes rundt i sko, selv på myra. Men, så va det den spådommen min, som i tillegg e kortreist…

Og no kommer den. Spådommen altså. Den e faktisk ganske så sann også. Den e sånn her:

Du som leser det her kommer sannsynligvis ikke til å orke å gå så langt at du får plukka nokka særlig med bær i år. Min erfaring e nemlig at de aller fleste foretrekke bæra si så nær sæ, at den allerede har plassert sæ i ei hylla i en butikk. (Altså e det alle de potensielle bærplukkeran som e og blir kortreist.)  

Det va min kortreiste spådom om multebær. Takk for oppmerksomheta og takk for at du i år også overlate all plukkinga til mæ.
PS. Æ spis alt sjøl!

Dnort

 

 

Bare en enslig kilometer fra Kirkenes, ligg Jakobsnes. Men, uten båt e du nødt tel å kjøre heile 18 kilometer for å komme dit.
Så nært, men dog så fjærnt.

På vei dit passere du en del merkverdigheter. Blant anna den plassen i Norge der landet e smalast. Fra Elvenes til Russegrensa e det bare 1580 meter! 
Æ tok mæ en tur på sykkel i går. Det va såpass opplett at det va forsvarlig å sykle til Jakobsnes. Sjøl om avstanden ikke e i nærheten av dagsetappan i Tour de France, va det slitsomt nok. Nokken stopp for å ta bilda, va derfor kjærkommen.

På veien må man passere en del veiarbeid. Veien mellom Hesseng og Elvenes e under ombygging. En ny trase bygges med tunnell og ny bru på Elvenes. Det her e igangsatt pga. at norske myndiheta har lagt litt prestisje i å ha en mest mulig flott og moderne vei, tett opp til russegrensa på Storskog. Andre veia i kommunen har nok en helt anna status. Som syklist kan det anbefales å tråkke sæ opp turstien som går mellom Andre- og Tredjevann. Da unngår du det meste av anleggsarbeidet. Men, pass på å holde kjeften lukka mellom trean. For der holder sverma med småflue og andre kryp, kontinuerlig fest på stien.

Like etter brua på Elvenes tar du, etter å ha beundra kor grenseløst smalt Norge kan være, til venstre. Sjøl om du sykle rett under en stupbratt fjellvegg langs fjorden utover, treng du ikke være særlig redd for å få stein i haue. Og skulle det skje, har du jo sikkert som æ, en hjelm som beskytte knotten… Etter å ha pæsa dæ opp den brattaste bakken på turen, vil du snart kunne beskue en av de mest originale postkassestativan på turen. En avsagd robåt står og beskytte posten mot vær og vind.

Framme på Jakobsnes e det mye fint å se på. Det e rett og slett pittoreskt der. Selv den utrangerte bussen som sist kjørte ruta Fredrikstad – Moss, har sin sjarm. Tråkke du litt lenger langs fjorden, ende veien ved inngangen til Kirkenes Processing som bearbeide og slakte laks for Lerøy Aurora. Ole-Eirik Lerøy e styreleder i Marine Harvest som nylig va aktuell i nyhetan pga. nok en gigantisk lakserømming. Mens du står der å grunne over hensynsløs storkapital, resistent lakselus og den manglende aktiviteten på Jakobsnes sin største arbeidsplass, kan du jo også tenke at du faktisk bare e halvveis på turen din.

Eventuelt kan du jo høre med en av kaillan i småbåthavna der, om å bli ført over den ene kilometeren til Kirkenes…

Dnort
  
 

 

All moro e ikke digital. Og e det varmt, e jo en vannspreder mye mer moro enn Nintendo.

Her e en kort video fra sommeren som va. Ja, for no e det høst og kaldere. Vannsprederen e satt bort og det samme gjelder gressklipparn. Gode nyheter for en smålat hageslave.
Men, minnan e jo fine å ha…

video:20140724180041
Vannmoro på plenen
Dnort


 

 

 

Her om dagen tenkte jeg at det nok var lenge siden jeg hadde skrevet på bloggen. Siste gang var i mai og da var det bare en epistel med noen bilder. Jeg liker jo å skrive, så noe må det da være å skrive om!

Denne gangen hadde jeg egentlig tenkt å skrive om ting man prater om når man står i kø. Kanskje for å kjøpe ferske reker. Folk gjør jo sånt ennå. I hvert fall her i Kirkenes. Men, å skrive om det ville jo bare vært tullball. Og sist noen brukte ordet tullball, var nok den gang for lenge siden, da man faktisk snakket sammen i kø. Folk står nok bare og taster på mobiltelefonene sine, tenker jeg. Ingen snakker noe særlig lenger. Om de gjør det, er det helst med noen hjemme som lurer på nårtid man er hjemme med de rekene. Og hvilken hvitvin passer egentlig best til Varangerreker?
Det folk ellers gjør, er å kommentere. Helst gjør de ikke det heller. De mest effektive trykker “liker” og deler videre. Og man skal helst ikke mene for mye og for sterkt. Da havner du fort utenfor. Det meste av dette skjer på det som kalles facebook. Fjæsboka eller bare FB, blandt venner. Ja, for alle er jo venner på FB. Men, det er slett ikke sikkert du hadde kjent igjen han eller hun som står foran eller bak deg i rekekøa. Ikke en gang om dere er venner på FB. Om du har 600-700 av dem tilgjengelig med noen få tastetrykk, er det ikke så lett å vite hvordan alle ser ut, selv om det er en bok full av fjes.

Men, om nå en raring likevel prøvde å starte en samtale i køa, hva kunne man da snakket om? Rekeprisene kanskje, nei de er vel kjent for alle i køa. Og var man usikker var det bare å sjekke FB-sida til Dansken som selger rekene. Været da? Det var en sikker vinner før. Gløm det. Alle har jo en vær-app som både forteller om været du akkurat da opplever på kroppen. Og om det været som kommer der du står, i Stjørdal eller i Mumbai. Fotball må da gå an? Nei forresten, folk er nok lei av all VM-fotballen som har vært den siste måneden. Hva med utviklinga i Ukraina eller på Gazastripen? Neppe passende i en kø der flesteparten enten ville vist til at dette tross alt ikke ville skjedd i Kirkenes og uansett ikke ville gjøre seg upopulær med å ha en mening som avvek for mye fra offisiell norsk utenrikspolitikk. Og det blir jo heller ikke noen lang samtale om svaret fra motparten, mest sannsynlig blir et kort: “Ja, huff…”

Jeg tipper man hadde snakket mest om FB og apper. Eller hva som er den beste telefonen for å ta bilder. For når man en gang kommer fremst i køa og forhåpentligvis får kjøpt disse kjempestore og saftige rekene, skal de jo helst foreviges på facebook. Eller på twitter og andre digitale parkeringsplasser for synsinntrykk. Men, hva vet jeg. Har jo aldri stått i den køa. Jeg kjøpte de samme rekene litt senere på dagen på Joker…

Så da avsluttes det hele med et hyggelig bilde fra da rekene ble fortært. Selvfølgelig ute og i strålende sol. Bildet er hentet fra facebook…

Vi høres på facebook, folkens!

Dnort

Når man er blitt gammel nok, er det å komme med nyttårsløfter svært vanskelig. 
Egentlig er mye lettere å forandre verden enn seg selv. I hvert fall finnes det 
alltid en annen forklaring på egne problemer, enn at du selv har skylda. 

 

Med det utgangspunktet er det opplagt at det må lages en liste med krav til omverdenen. 
Nå som vi tross alt har ett nytt år med nye muligheter for forbedring. Her er mine krav. 
Har du egne kan de legges inn i kommentarfeltet, så skal jeg overlevere hele sulamitten til 
Regjeringen, Nav, Kongen eller hvem det nå kan være som har ansvar for å få folk til å 
skjerpe seg..:

 

– Her om dagen hadde vi plutselig brunt vann i rørene. Det som kom ut av kranene 
minnet mer om pils på fargen. Den foretrekker jeg å kjøpe på flaske. Da vet jeg 
hva jeg får. Og det vil jeg også vite når det gjelder det man betaler vannavgift for. 
Vann skal være blankt, kan det være så vanskelig å få til?

– Juletrær skal jeg gjerne ha i hus. Og de skal ikke være en plastetterligning. Da kan 
jeg like gjerne hente noe annet fra garasjen, sykkelen for eksempel, og pynte den. 
Med alle framskritt som er gjort på genetuklingsfronten, må det da være mulig å 
få til en edelgran som ikke drysser? Eller er dette bare samme trikset som man 
bruker på lyspærer. De varer bare bittelitt lenger, selv etter at den forrige 
regjeringen innførte strenge regler for holdbarhet.



– Det er litt for mange som kjører bil uansett hvor de skal. Selv bruker jeg spark på 
vinteren og sykkel ellers. Bil trener man først og fremst når man skal langt av 
gårde eller transportere store mengder gods. Så finn heller fram sparken, spar 
miljøet og skaff deg trim og friskluft samtidig. 

– Livet er morsommere for de som liker fotball, sies det. Ja, hadde det ikke vært for 
alle grinebiterne som skal kommentere at man liker denne idretten. Hadde man i 
det minste hatt mer fantasi enn å si at det bare kan få en ball hver eller at det ikke 
er noen som hører deg om du roper til TV?en, skulle jeg ikke klagd. Men, det er jo 
alltid de samme frasene! Finn heller noe annet å mase om.
 (Etter at jeg har sett 
ferdig kampen…

– Jeg har aldri vært trendy. Moteindustrien har fått herje med alle andre enn meg. Klær 
er f
or meg en nødvendighetsartikkel. Så da nytter det ikke å kjøpe kule klær til meg. 
For min påkledning følger alltid samme prinsipp. Det som ligger øverst eller henger 
fremst, er det jeg tar på meg. Dessuten er jeg situasjonsbetinget fargeblind, så ikke 
forvent noen moterevolusjon fra meg med det første
.

– En politisk sak til slutt. Kan alle som strør om seg med ordet valgfrihet begynne å ta inn 
over seg hva et fritt valg er. Det aller meste ønsker man bare skal fungere, uten 
å 
riskiere å få skylda selv fordi man valgte feil
. Jeg vil ha friheten til å ikke velge. 
Spesielt når det gjelder vanlige velferdsgoder.

 

Dnort

video:201312312361
Min unge assistent har improvisert fram denne nyttårstalen. (Med bare bittelitt hjelp av pappa.)
Godt nytt år til alle blonde og blåøyde. Og det samme til alle andre.
Ta vare på hverandre, Både mannsmenn og landsmenn.

Dnort

Til de borgerlige som nå skal ta over og bli enig om kursen videre:

Eventyret om keiserens nye klær har vel aldri vært mer aktuelt. Min faste illustratør har gitt keiseren både krone og kappe. Samt en flott ring på fingeren.
Selv tror jeg det blir en mer tynnkledd keiser. Så får vi se hva man klarer å bli enige om når de fire kommer ridende fra hver sin retning.
Mordor-erklæringa kan bli interessant….

 

Dnort