Det ble tatt en del bilder da vi nylig var en tur i London. Motivene var mange, men man må i høyden for å få sett mer…

For min del var det konserter med Status Quo som var målet. De andre to i huslyden prioriterte shopping. Men, noe gjorde vi jo sammen. Og sightseeing er jo obligatorisk.

London Eye måtte vi jo bare ha med. Der var det mulig å få oversikt. Før vi kom opp dit, måtte vi gjennom en “4D”-forestilling på kino. Den fjerde dimensjonen besto i vind og tåke…

Ikke alle var like opptatt av monstrøse tivolihjul. På bakken foregikk videreføring av artene i full åpenhet. 

Big Ben og andre kjente byggverk stakk opp her og der. London er en diger by og selv fra så langt oppe, så man bare deler av den.

Det bygges hele tiden og her finnes det ikke noen skrekk for høye hus. Og de må gjerne se litt rare ut.

Nede på bakken igjen, ble man minnet om at England er en temmelig krigersk nasjon. Sist jeg var i landet marsjerte hjemkomne soldater fra Afghanistan i gatene.

Skikkelige store akvariumer kalles sjøverdener. Og London har en slik. Der var det mye å se for akvarieentusiaster. Og de hadde både små og store fisk.

Haiene gjorde inntrykk. Litt artig at man hadde funnet noen tiloversblevne moaier. Påskeøyastatuene så likevel litt bortkomne ut.

Gatekunstnere var det nok av. Fargerike balansekunstnere som var utrolig myke, fanget interessen i noen minutter. Men, vi måtte videre.

Hamleys er en diger leketøysbutikk som kan anbefales for både store og små. Det ble handlet en del leker, men den store bamsen fikk stå.

Toetasjersbuss måtte man jo bare kjøre. Å se den hektiske byen fra andre etasje der, gjør også inntrykk. Mye bevegelse i store byer.

En tur til det naturhistoriske museet ble det også tid til. Et digert bygg stappfullt av natur og historie. Dinosaurer, ingeniørkunst og all verdens merkverdigheter.

På vei hjem og før Gatwick flyplass, passerte vi nok et kjent bygg. Så ingen flygende griser der, men Battersea Powerstation er likevel et flott skue.

Og så var det bare den lange veien hjem…

Dnort 

Lyset i mørketida er et spesielt lys. Det blå lyset har en egen glød. Og selv om det er kaldt, kan man bli stående og fortape seg i alt det blå.

Blå er jo en beroligende farge. Og både himmelen og havene er hovedsaklig blåfarget. Så da er det jo heldig at vi i en så urolig og konfliktfylt verden har så store mengder blått å se på…

Himmel og hav går over i hverandre og smelter sammen med land og fjell. Striper av hvitt og blått, med noen remser svart. Hvem skulle trodd at bildet var tatt fra en parkeringsplass i Vadsø.

Dette bildet er helt klart fra Vadsø. Båthavna med den nedlagte sildoljefabrikken bakom. Kun en båt som ligger og laster stein eller noe annet rask, bryter stillheten. Og så mengder av blått lys. As above, so below…

Å ta bilder fra bil i fart, garanterer ikke akkurat gode bilder. Når fruen i tillegg er den som skal ta bildene, ja da… Ett av bildene hun tok ble faktisk ganske så bra når man fikk klippet  litt i det. (Crop picture.) Frostrøyk og frostmåne i Bugøyfjord, hadde passet som cover til en av progrockplatene til Eloy.

Og så hjem igjen. Kvikksølvet har krøpet godt under -20. Vanligvis ville jeg ha sittet foran en datamaskin på jobb. Denne dagen var jeg syk og kunne istedet ta bilder fra soveromsvinduet. En frostfarget by og frosttunge trær, trengte en tilskuer.

Dnort 

Når man er blitt gammel nok, er det å komme med nyttårsløfter svært vanskelig. 
Egentlig er mye lettere å forandre verden enn seg selv. I hvert fall finnes det 
alltid en annen forklaring på egne problemer, enn at du selv har skylda. 

 

Med det utgangspunktet er det opplagt at det må lages en liste med krav til omverdenen. 
Nå som vi tross alt har ett nytt år med nye muligheter for forbedring. Her er mine krav. 
Har du egne kan de legges inn i kommentarfeltet, så skal jeg overlevere hele sulamitten til 
Regjeringen, Nav, Kongen eller hvem det nå kan være som har ansvar for å få folk til å 
skjerpe seg..:

 

– Her om dagen hadde vi plutselig brunt vann i rørene. Det som kom ut av kranene 
minnet mer om pils på fargen. Den foretrekker jeg å kjøpe på flaske. Da vet jeg 
hva jeg får. Og det vil jeg også vite når det gjelder det man betaler vannavgift for. 
Vann skal være blankt, kan det være så vanskelig å få til?

– Juletrær skal jeg gjerne ha i hus. Og de skal ikke være en plastetterligning. Da kan 
jeg like gjerne hente noe annet fra garasjen, sykkelen for eksempel, og pynte den. 
Med alle framskritt som er gjort på genetuklingsfronten, må det da være mulig å 
få til en edelgran som ikke drysser? Eller er dette bare samme trikset som man 
bruker på lyspærer. De varer bare bittelitt lenger, selv etter at den forrige 
regjeringen innførte strenge regler for holdbarhet.



– Det er litt for mange som kjører bil uansett hvor de skal. Selv bruker jeg spark på 
vinteren og sykkel ellers. Bil trener man først og fremst når man skal langt av 
gårde eller transportere store mengder gods. Så finn heller fram sparken, spar 
miljøet og skaff deg trim og friskluft samtidig. 

– Livet er morsommere for de som liker fotball, sies det. Ja, hadde det ikke vært for 
alle grinebiterne som skal kommentere at man liker denne idretten. Hadde man i 
det minste hatt mer fantasi enn å si at det bare kan få en ball hver eller at det ikke 
er noen som hører deg om du roper til TV?en, skulle jeg ikke klagd. Men, det er jo 
alltid de samme frasene! Finn heller noe annet å mase om.
 (Etter at jeg har sett 
ferdig kampen…

– Jeg har aldri vært trendy. Moteindustrien har fått herje med alle andre enn meg. Klær 
er f
or meg en nødvendighetsartikkel. Så da nytter det ikke å kjøpe kule klær til meg. 
For min påkledning følger alltid samme prinsipp. Det som ligger øverst eller henger 
fremst, er det jeg tar på meg. Dessuten er jeg situasjonsbetinget fargeblind, så ikke 
forvent noen moterevolusjon fra meg med det første
.

– En politisk sak til slutt. Kan alle som strør om seg med ordet valgfrihet begynne å ta inn 
over seg hva et fritt valg er. Det aller meste ønsker man bare skal fungere, uten 
å 
riskiere å få skylda selv fordi man valgte feil
. Jeg vil ha friheten til å ikke velge. 
Spesielt når det gjelder vanlige velferdsgoder.

 

Dnort

video:201312312361
Min unge assistent har improvisert fram denne nyttårstalen. (Med bare bittelitt hjelp av pappa.)
Godt nytt år til alle blonde og blåøyde. Og det samme til alle andre.
Ta vare på hverandre, Både mannsmenn og landsmenn.

Dnort

Det er jo mye rart man kommer på når man har tid til å tenke etter.

Det man nå kaller fyrstikker har jo en gang blitt kalt tennstikker.
Og jeg tror jeg har funnet ut hvorfor man endret navnet littegrann
Skulle man trenge tannstikker og ikke så veldig nøye etter kikker
Vil det å pirke seg i plakkdekte tenner, kunne føre til ansiktsbrann…

Dnort

Jeg har det med å skrive noe til jul. En julefortelling gjerne. I år er det en musikalsk en. Altså det skulle bli en sang. Så langt har jeg ikke kommet enda. Men, siden teksten er ferdig legger jeg den ut her. God jul alle sammen!

Stille skritt i nysnø. Vi liste oss frem 

Det e like før jul og vi skal ganske snart hjem 

I kveldsmørket ser sikkert ingen oss to 

Juleskåka e på tokt. Vi e her. Vi e no. 

 

TV’n flimre inne. Dem ser NRK 

Over oss flimre nordlys. Månen ser også på 

Det e skygga nok. Så ingen ser oss to 

Juleskåka e på tokt. Vi e her. Vi e no. 

 

Vi e snill heile året. Gava får vi nok og

En dag i året vi vil skremme litt. Ut å gå 

Juleskåka, juleskåka, ute i all slags vær.

Juleskåka, juleskåka, juleskåka e her.

 

Vi liste oss helt fram til inngangsdøra

Forsiktig, med spente kroppa og spisse øra.

Kaste snøball på vinduan i huset.

Litt vill og gal. No leve vi og blodet bruse.

 

Vi spring med røde kinn. Oppdraget utført 

Kaste oss ned bak en skavl, begge e helt utkjørt  

Flire stilt. Blei også liv inni huset 

Et kyss i snøen. Kjenne igjen blodet bruse. 

 

Vi e snill heile året. Gava får vi nok og

En dag i året vi vil skremme litt. Ut å gå 

Juleskåka, juleskåka, ute i all slags vær.

Juleskåka, juleskåka, juleskåka e her.

 

Dnort

Du vet det. Du kjenne jo mæ

Æ bør vel ikke forklare mæ mere

Når æ skriv en beskjed til dæ

Ende den i et punktum eller flere.

 

Så mye som vi to jo har delt

Ende en e-post i en lang disputt

Da kan du bare glømme helt 

å leite etter en teit smiley til slutt.

 

Og sku æ bruke et smilefjes

Bør du nok bekymre dæ kronisk

For den meldinga du da les

Kommer til å bli djækelsk ironisk…


 

To som koser med bamser og ikke har noe som helst med diktet å gjøre

🙂

Sikkert ingen som tar progrock overskriften. Men, dette er altså noen bilder. En slags utstilling om man vil.

Vi var på noe så sjeldent (for Kirkenes) som en galleriåpning i dag. Hadde mest lyst til å dra på julemesse i Neiden, men hadde planer om pinnekjøtt til middag. Sånt man ha tid nok til og Neiden er en drøy halv time unna. Det ble malerier og glasskunst i stedet. Som den kunstkritiske Fruen sa foran et ganske fint bilde til 20000 kroner: Det her va jo greit nok i et hav av shait…

Julianne sin egensydde Gigantmus (lagd på SFO) sammen med Ole Skogmus (kjøpt) på en seng av laken og dyne, er jo brukskunst som kan tolkes på mange vis. Vennskap er vel en nærliggende tittel. Men, ser man nærmere er det åpenbart at den minste musa prøver å hevde seg og virke større enn den er. Samtidig er bikket til den største meget avslørende. Han ser bort og ut av bildet. Det hele er ikke så hjertelig som det ved første øyekast kan virke. Det hele kan når man går bildet etter i sømmene virke både påtatt og konstruert. Som om bildet er arrangert. Noe det jo er… 

På skolen henger det bilder som elevene i tredjeklasse har lagd. Naturen har bidratt med materialer til paletten. Det interessante med bildet her er å se hvordan tre små og meget ulike barnesinn, kjemper om innhold og tema i bildet. Den ene av dem kjenner jeg som en systematiker som liker rette linjer og klassiske uttrykk. Gjerne med plass til orginalitet, men i små doser. De andre to har nok bidratt med flere innfall og brudd i uttrykket. Uansett interessant å kikke på. Og god kunst skal jo fange interessen. 

Nok en solnedgang? Joda de er jo vakre og fanger lett blikkets vandring. Men, de er sjelden orginale. Selv om plassen dette bildet er tatt på er orginalt nok. (Lavvonjarg) Tar denne med mer som en kontrast. Går man på kunstutstilling og ikke liker annet enn de naturskjønne maleriene, kan jeg heller anbefale bilder av gode fotografer. Kan godt anbefale Bernt Nilsen fra kommunnen vår. Bildet øverst i reportasjen her var også med på galleriet.

Til slutt et bilde som nok er litt mer enn bare en unge som geiper. Her skal jeg la tilskueren tolke selv. Eller la vær å tolke. Uansett hva du velger, har du likevel tolket en eller annen mening inn i bildet…

Dnort 

Det er lenge siden det var krig i Norge. Så lenge siden at de som ennå husker den, var barn eller ungdom da den fant sted. Min mor er en av dem.

Krigen i Syria raser videre, men der er det borgerkrig. Og slik det nå utvikler seg er det snart alle mot alle. Fra høsten 1939 til høsten 1944 var Nord-Norge okkupert av andre lands soldater. I Kirkenes der jeg nå bor, var det daglige krigshandlinger og bombing. Ellers i landet var det lenger mellom hver gang folket fikk oppleve slikt. Der min mor kommer fra (Vorterøya i Nord-Troms) passerte på mange måter krigen forbi og ble ikke en realitet før like før den ble avsluttet. Alt av hus ble evakuert og brent ned som noe av det siste som skjedde før tyskerne kapitulerte. 


Bilde fra filmen som vises i Andersgrotta

For ikke så lenge siden var vi via jobben på besøk i tilfluktsstedet som ble mest brukt under krigen her i Kirkenes. På slutten gikk det flyalarmer flere ganger for dag. Andersgrotta ble mer et hjem enn et tilfluktssted, til tider. Kirkenes ligger like ved grensa til Russland og tyske og østerrikske tropper hadde en masse utstyr og soldater her. I tillegg til alle kanonstillingene som ennå gjennomhuller fjellene og bergene her. Å vokse opp i Kirkenes må ha vært svært annerledes enn å vokse opp på Vorterøy. Og det man opplever i oppveksten er jo med på å forme deg og hvordan man selv er med på å forme samfunnet i ettertid. Uansett så var det en ting man var helt enige om. Landet skulle bygges opp igjen og sikkerhet skulle prioriteres.

Tanken om å bygge landet og sikre at innbyggerne hadde det bra, fikk lenge råde grunnen i Norge. Jo fjærnere krigen har blitt, jo mindre har dette blitt lagt vekt på. De som styrer landet i dag har vokst opp med trygghet og penger i overflod. Det er i hvert fall eneste forklaring jeg kan finne på at man siden begynnelsen av 80-tallet har vært med på et massivt sjansespill med aksjer og fri flyt av kapital. Og nå ved siste valg var det de som iverer aller mest for enda mer bingokapitalisme, som vant. Å bygge landet og skape trygghet kan jeg garantere at ikke blir prioritert. Ikke når man ønsker å bruke oppskriften som skapte krisa som raser i resten av Europa.

Om ikke lenge kan man stå overfor at ett eller flere land i Europa velger en facistisk regjering. Norge kan være på vei tilbake til den politiske tilstanden man hadde før utbruddet av 2. verdenskrig. Denne artikkelen fra Dagbladet om De Frisinnede, anbefales i så måte. Alt går visst i sykluser…

Til de borgerlige som nå skal ta over og bli enig om kursen videre:

Eventyret om keiserens nye klær har vel aldri vært mer aktuelt. Min faste illustratør har gitt keiseren både krone og kappe. Samt en flott ring på fingeren.
Selv tror jeg det blir en mer tynnkledd keiser. Så får vi se hva man klarer å bli enige om når de fire kommer ridende fra hver sin retning.
Mordor-erklæringa kan bli interessant….

 

Dnort