Det har blitt mye kattehistorier i det siste. På tide med en liten rapport fra Juliannes verden. Utviklinga går sin gang og nå er det store å kunne gjøre ting selv.
Å gjøre ting på egen hånd har hun forsåvidt holdt på med en stund. Men, nå er det jamt slutt med å få lov til å mate henne. Alt som skal inn i munnen skal hun selv putte der. Absolutt en god leveregel det, men måltidene kan bli litt vel lange da.
Julianne mater Katinka med en nuggett
Verdensvant som hun etter hver er (har vært i både Nederland og Finnland) går det stort sett greit, uten for mye søl. I dag spiste hun f.eks. en halv boks yoghurt med bare littegrann hjelp fra mamma. En halv pinneis havnet også for det meste inne i munnen. Etterpå tørker hun gjerne munnen selv med tørkepapir, samt at bordet, veggen, foreldrene mm. får seg en sveiving. Og skulle hun få lov å mate oss andre, er det ekstra stas. (Se bilde over.)
Det går mye i brødskiver med assortert pålegg. Hun spiser det meste hun får, men hovedsaklig blir det en del brødmat. "Vi spis skorpan åsså her i huset!" fikk jeg ofte høre som barn og det gjør sannelig Julianne også. Folkene i barnehagen gir seg ende over nå Julianne spiser hele skiva si med skorpe og alt. Det er visst mye skorpefrie brød ute og går der. Ja, dagens foreldre…
For tiden drikker hun stadig større mengder melk og jeg tror nok at bein, armer og tenner vokser som bare det nå. Melk er jo midt i blinken da. Is, ost og yoghurt også for den saks skyld. det blir det også mye av. Takk og pris at vi unngikk laktoseintoleranse og slikt. Da måtte vi jaggu ha kalka ungen…
Dnort
