Vi hadde for noen uker siden en liten kattunge i forvaring hos oss i 14 dager. Han/hun hadde ikke fått noe nabn ennå, så vi kalte den Minus. Julianne syntes Katta var et passende navn og det var veldig artig å ha en katt i huset igjen. Kelvin har jo vært borte siden i sommer.
Mest fordi den var så liten fikk kattungen det noe merkelige navnet. Men, også fordi vi savner Kelvin. Siste rapport fra Vadsø var at en gammel dame hadde sett en flokk kråker sitte og hakke på en død katt. Katta var svart…
Minus til hest
Den lille rakkeren var i løpet av all våken tid høyt og lavt og elsket å jage etter alt som bevegde seg. Var Minus i lekehumør drev den med snikangrep på oss til vi kom oss opp av sofaen og lekte. Det var til tider som å ha to småbarn i huset. Begge like oppmerksomhetskrevende og masete. Stor forskjell fra Kelvin som tross alt var en godt voksen katt.
Mye mas mens han var her, men mest moro. Og vi savner han litt. Julianne spør ennå etter Katta når hun står opp, kommer hjem fra barnehagen eller har vært borte en stund av andre grunner. Og så må vi forklare at Katta er borte, ikke her, men hos gu'far og Emil og Thea. Vi inbiller oss i hvert fall at det er Minus Julianne spør etter. Men, hun har jo vokst opp med en svart katt i huset. Så kanskje er det et utrykk for at hun også savner Kelvin.
Uansett er det for tidlig å begynne å forklare et lite menneske som nettopp har skjønt hva "skummelt" er for noe, at noen er død og borte for alltid. I helga var vi nemlig på halloweenfest og der var det mye som var "dummelt". Hun er like søt hver gang hun nå kommer og skal skremme oss og etterpå forsikrer oss om at nå er det "ikke dummelt" lengre. Men, det ser altså "dummelt" ut for at rikskjendisen fra i sommer mest sannsynlig har entret de evige jaktmarker.
Dnort