Da jeg var liten var Ivo Caprinos filmer fra norske folkeeventyr en gjenganger i Barne-TV. Både morsomme og litt skumle var de. I fjor kom de ut i restaurert form og for noen uker siden kjøpte vi en slik DVD.
Julianne vil jo gjerne se film og da tenkte jeg at noen av mine barndoms favoritter burde duge, de også. Men, etter første omgang med Reve Enka og alle de skumle frierne og trollkjerringa med nesa som satt fast i stubben, måtte jeg legge bort DVD'en. Et gråtende barn er beskjed nok.
Syvende mor i huset
Stor var overraskelsen da Julianne en uke etter ba om å få se Reve Enka på nytt. Denne gangen gikk det helt greit så lenge hun fikk sitte på pappa sitt fang. Historiene om Askeladden og de Gode Hjelperne og 7. Far i Huset er ikke riktig så skumle. Men, det er greit å ha pappa i nærheten. Så nå for tiden spørres det heller etter gamle eventyr fra folkedypet, enn nye fra Disney konsernet. Og Reve Enka er favoritten.
Så da stemmer det nok at unger liker å bli skremt. I passe store doser altså. Det må ikke bare være lettforståelig kos og politisk korrekte historier med amerikansk moralisme. Må nok kjøpe Knoll og Tott til henne. Men, det blir nok ennå en stund til jeg tør ta fram DVD'en med Pompel og Pilt…
Dnort
