Barns fantasi er noe for seg selv. Selv med så lite erfaringsbakgrunn som de har, klarer de å lage egne verdner for seg selv som de kan leke i.
Eller er det kanskje nettopp på grunn av lite erfaring at de kan være så grenseløst fantasifulle? Her i huset er det i hvert fall en treåring som daglig gir oss voksne et gløtt inn i verdner og land vi selv bare kan oppleve når vi drømmer.
Julianne som eventyrprinsesse
På rommet sitt, i badekaret og rundtom ellers i huset hører vi stadig merkelige samtaler mellom ulike karakterer i hennes univers. Det diktes nye eventyr på løpende bånd. Og vi voksne kan ikke annet enn å lytte pent og prøve å la være å avbryte hennes dagdrømming. Det kan fort bli litt humring i stua når vi hører hvordan hun holder på. Men, det bør vi nok tone noe ned om vi skal gi henne en reell mulighet til å være eventyrprinsesse.
PS. Så langt har vi ikke oppdaget noen engler i Juliannes fortellinger. Men, det kan fort hende at Märtha får reell konkurranse om noen år…
Dnort