Lavvonjarg – Mellom lemen, Rap og Ipmel

Noen plasser i verden føler man seg litt mere hjemme enn andre. For meg er Lavvonjarg en av dem. Isolasjon og nærhet til naturen er to ting som jeg trekkes mot.

Jeg burde vel bodd langt ute i ødemarka eller på en ensom holme, men heldigvis er jeg ikke noen Lars Monsen. Til det er jeg for mye stuegris. I hvert fall i perioder. Man merkes jo av sin oppvekst og jeg vokste opp i øykommunen Karlsøy. Isolasjon, natur og skiftende vær hadde vi nok av. Noe som sikkert var en grunn til at hippiene slo seg til på selve Karlsøya. Tittelen på dette innlegget er inspirert av dokumentarfilmen om alle raringene som bodde der. Svein Andersen sin helaftens “Mellom geiter, rock og Muhammed” fra 1994 er en klassiker, spør du meg.

Som nevnt er Lavvonjarg langt fra folk. Men, det bor folk der store deler av året. Det som i gamle dager var vanlige hus, er ombygd til hytter. Dagens hytter er uansett minst like store som husene var i gamle dager. Samt mye varmere og komfortable. Noen av dem er verneverdige. Og alle ser ut til å være rimelig nyoppussede og i god stand.

Det blir lemenår i år. I Lavvonjarg har den lille rakkeren ikke mange fiender. Har ennå ikke sett noen katter der. Så noen ravner og ørn er det sikkert der også. De kommer nok ikke til å sulte i år. Blir vel heller litt mer matlei.
“Åh, har vi lemenstuing i dag igjen..!”
“No må dokker ikkje klage på maten unga. Mor dokker har fløgge høgt og lavt for å få lagd middag i dag!”
“Kan vi få is tel dessert?”
“Ja, dokker skal få nylagd lemen-lollipop..!”

En liten brakkvannspytt kan man fort fortape seg i. Er jeg i rette humøret og langt nok fra folk, kan jeg stå lenge og studere sånne små detaljer i naturen. Plutselig er den lille pytten blitt til et hav med landsbyer rundt. Så slår kanskje “Tommyen” i meg til. Forvandlet til en kjempe, tramper jeg nådeløst ned landbyboerne. Den lemenen kunne formert seg til 10000 i løpet av sommeren…

Nede i fjæra finner jeg en gammel båtmotor som ligger og ruster. Den minner meg om pappa. Pappa var en kløpper på å kjenne igjen hva for motor sjarkene som passerte Nordeidet hadde. Bolinder, Saab Diesel og sånt kunne de hete. Ikke spesielt interessant å høre på utlegningene hans for en teknisk ignorant av en sønneslamp. Men, der jeg står innser jeg at jeg savner også det…
Motoren er forresten en Rap. Produsert i Oslo. Har alltid trodd at den het Rapp. Selv ikke navnet til en norsk motor kunne han uttale riktig. Dustepappa…

Utpå kvelden mørkner det. Men, vi er allerede i slutten av mars. Sola har begynt å forberede seg til lange, lyse dager. Lavvonjarg er et samisk navn og samene hadde nok egne teorier om dette og mye annet. Beaivi var viktig også i den samiske troen. Så langt nord er lys og varme et knapphetsgode. Og da er det ikke rart gudstroen ennå er viktig for mange her oppe. Under kristningen adopterte misjonærene navnet Ipmel og det ble det samiske navnet på den kristne Gud. Vertskapet i lavvonjarg som driver Kildesli Sjøsamiske Naturhus kan sikkert fortelle mer om det.

Været skifter fort også her. Den ene dagen ligger Tanafjorden blank og stille og det er bare et og annet kobbeprust som bryter stillheten. Neste dag er det liten storm og farlig å ferdes på fjorden. Men, jeg liker det! Det er deilig å kjenne været på kroppen, når man kan gå inn og varme seg etterpå.
Som hippiene på Karlsøya er vel jeg også sånn passe rar. Og som de fleste av dem (som overlevde) liker jeg komforten og alle fordelene jeg har av å være en del av velferds-Norge.

Dnort