De er små og de er mange. Vanligvis er dette en god beskrivelse av finnmakingene. Men, de det her gjelder er det mange fler av om dagen. Så pass mange at de er verdig et dikt.
Søte, lodne og små.
Men, med sinnet til en tirra tyrker.
Plutselig langt fra få.
De er naturens smågnagerstyrker.
Få ble tatt av katten.
Invasjonshær med manglende mandat.
Skvisj-skvasj-skvosj i natten.
En lastebil slo fremrykningen flat.
(Bilder lånt fra NRK Nordnytt.)
Dnort
7 kommentarer
De er utrolig søte! :))
Ida Kristine: Joda, helt til de setter i å skrike. Et skrik som kan stoppe blod…
Awh det er som marsvin, bare med mindre kos og mere søl:D
Fin blogg! 🙂
STEM PÅ KRISTOFFER SOM DET NYE LEVERPOSTEI BARNET 2011!!
LINK: http://www.seher.no/874959/artikkel/#/bidrag/d/3148288/
De er såvisst ikke søte. De ligger strødd, moset utover veiene. Pels og blod. Yæhk! Ekkelt er det, når de på kveldene fyker forbi et åpent vindu og skriker.
De var faktisk ganske morsomme når jeg var liten, husker jeg. Da hadde vi konkurranser om hvem som fikk dem til å sprekke først. Jeg mener å huske at jeg aldri vant..
Gneis: Vi hadde også konkurranser. Hadde jeg ikke vært minstemann, hadde jeg nok stanset klappjakten vi drev. “Kom igjen, gje den nådestøtet! Tør du ikke. Det e bare å klaske tel! Kom igjen da, e jo bare en lemen… E du feig?!”
Feig kunne man selvfølgelig ikke være.