Annerledes i Annerledeslandet

I Norge ynder vi å karakterisere oss selv som Annerledeslandet. Vi elsker visstnok alltid den som er underdog og dyrker spisskompetanse. Men, vi har også en Jantelov og du skal ikke gjøre mange sprell før du får passet påskrevet. 

Den siste tids skriverier i lokalavisa (Sør-Varanger Avis) om mobbing etter at en mor fortalte om sine problemer med skoleverket, fikk meg til å ta kontakt med avisa. Et emne som alltid har opptatt meg. Ikke bare pga. egne erfaringer med å bli  “plukket ut” som for annerledes. Man er da pappa til en jente som har mange år igjen på skolen. I tillegg har jeg erfaring som leder for foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) i barneskolen. I dag ble jeg intervjua og tatt bilde av utafor skolen. Nok en gang stikker man seg ut i skolegården…

Hei, du der borte. Er du kråkebolle eller en…. bæsj? 

Får vel si litt om det å bli mobbet. Jeg var en av disse som var litt for følsom. Som reagerte “feil” når noen kalte deg teite kallenavn. Ørene var for store. Klærne var stygge og brillene kjempenerdete. Jeg stakk for mye ut og man ønsket å hamre meg på plass igjen. Litt som en runding i en firkantverden. Friminuttene kunne i begynnelsen være et helvete.  Husker at vi en tegnetime fikk i oppgave å tegne oss selv og bruke farger som beskrev hvordan man følte seg. Jeg var den eneste som farget hele ansiktet hvitt. Hvitt av frykt. Læreren oppfattet ikke hintet. Det hjelper nemlig lite å hinte om mobbing. For mobbing “skal ikke skje”. Og skulle det likevel skje bør det jaggu stemme. (Og helst ikke være min feil…)

Det hjalp å bli med og spille fotball. Det hjalp å bruke humor. Det hjalp å la være å gråte… Delvis tilpasning, herding og kreativ tenkning hjalp. Og så hjalp det i noen tilfeller å ta mobbingen opp med voksne. Men, ikke alltid og ikke for ofte. Springer du og sladrer til de voksne hele tiden, blir de fort lei av maset ditt. Det blir gjerne du som er problemet. Og det er heller ikke mobbing om du bare en sjelden gang får en slengbemerkning. Mobbing har noe systematisk og målrettet over seg. Og så handler det også om en god del annet enn det man sier direkte til noen. Mer om det på FUG sin side. Dette er en side alle foreldre burde ha vært innom.

Se på han, tror han er så hvit og praktfull! Har du en marmor eller..ha haa!!! 

En ting som flere bør tenke på, er hvordan man bruker humor. Humor er så mangt og min erfaring er at en god del av mobbingen handler om noe som den eller de som mobber, definerer som humor. “Vi erta henne jo bare litt.” “Han tåler jo ikke en fleip.” “Det var jo bare moro.” Javel, men det var en som ikke lo…
Humor kan være et farlig våpen. I feil hender vil dette våpenet i ytterste konsekvens være dødelig. Så tenk før du taler og hold heller kjeft om du ikke kommer på noe bedre enn å kalle den nye ansatte fra Sudan for moccamann… Og snakk til barna dine om mobbing. Hver 20. elev, det vil gjerne si en i hver klasse, blir mobbet hver dag i flere år. Det finnes flere undersøkelser som bekrefter dette.

Vi blir nok aldri helt kvitt mobbingen. Men, både den som blir mobbet og den som mobber, har godt av å bli fulgt opp og komme seg videre. Vi må alle bry oss..!

Dnort