Siden man er interessert i fagforeningsarbeid kan det bli noen turer rundt om i landet. Å treffe andre engasjerte mennesker er helt nødvendig for å fortsette å være engasjert… Og så hjelper det jo å få et avbrekk fra det vanlige.
Utgangspunktet for sånne turer er jo tilgangen til en flyplass. I Kirkenes er vi forspent med en sånn en. Og derfra går det bl.a. et direktefly som tar to timer og voila! så er man i Oslo. Stappende fullt var flyet. Det er det nesten alltid. Så var det jo det at denne gangen skulle jeg til Trondheim. Da ble det et fly til. Etter 45 minutter kom et halvtomt fly fram til trønderhovedstaden. Det var like halvtomt på returen. Men, det er sikkert fordi trønderene er så glad i å ta tog. Kan vel aldri ha noe med at det å gi oss nordlendinger et bedre flytilbud ikke blir prioritert..?
Fra et iskaldt Høybuktmoen kom man til et litt varmere Værnes. Selveste sola hadde bestemt seg for å hilse oss velkommen med en praktfull solnedgang. Bussturen inn til byen var forsåvidt ganske så pittoresk. Og Nidelven rant sin stille og vante gang. Og jeg nynnet på en Otto Nilsen sang.
Man måtte jo være litt turist når man var i en by med så mye historie. Hovedstad for Norge har den vært. Og så har man jo landets eneste ordentlige dom der. Jeg følte litt av historiens sus der jeg gikk forbi Nidarosdomen et par ganger for dagen, i de tre dagene jeg var der. Og kanskje også et “nærvær” av “noen” som passet på. Eller var det bare kaldtrekken fra Nidelva? Får vel levne den saken til folkene bak Åndenes Makt…
Olavs Pub var sentral for alt som var tilknyttet Trondheimskonferansen. Der møttes man både før og etter møtene. Og på torsdagen kunne man få kjøpt bok der. Fra selveste Gerd Liv Valla! Bokbadet med henne var interessant, men jeg gikk i pausen. Hun hadde nok skrevet en interessant bok. Men, den så bare så forferdelig tykk og tunglest ut… Uansett ei spenstig dame denne Gerd Liv.
Trærne i Trondheim er ikke som andre trær. Noen av dem i hvert fall. Stilig med lyssatte grener. Tenk for et arbeid å få festet alle lysene. Tenker nok man har brukt de letteste og mest klatreføre barna man fant, for å få festet lys på de øverste og tynneste grenene.
Inne i salene på fredag startet det opp tidlig på dagen med bl.a. flow-foredrag med Nina Hanssen (journalist forfatter og foredragsholder). Ei dame jeg har skrevet om tidligere her på bloggen. Fortsatt like flittig.
Konferansen åpnet, som alle konferanser skal, med et kulturinnslag. Svartlamoen Damekor sang bredbente og bramfrie arbeider- og feministsanger. Med mye humor. Noe som trengtes med alt det alvoret som fulgte. Fagforeningssaker krever mye alvor! Spesielt når man skal diskutere Norges forhold til EU.
For det er ingen tvil etter denne konferansen. “Norge ut av EØS” begynner å nærme seg et folkekrav. Det er bare å nevne ordet “direktiv” så får de fleste små nervøse rykninger i ansiktet. Som en mentalpasient som har tilbragt for mye tid i tvangstøye. Handler livet bare om kos og hygge og lite om de større samfunnsmessige spørsmålene, er nok enkeltes forholdt til EU mer avslappet. Resten av verden har handelsavtaler med EU. Det kan vi også ha!
Nestlederen i AP var IKKE enig i at Norge kunne ha en annen tilknytning til EU. Alle gode argumenter med avfeid med ett eneste argument. “Vi vet hva vi har, men ikke hva vi kan få…” Nei, sånn er det nok alltid når noe skal endres på. “Trygg styring” er årets motto fra AP. Får nesten håpe på at det finnes noen folk i det partiet som ikke er riktig så opptatt av kos, hygge og “trygghet” som hain Raymond…
Lørdagskveld i Trondheim er hektisk. Så jeg dro en tur på landet. Men, der var det sannelig 80-tallsfest! Og det på et sted som heter Hell. Min gode venninne Nina (hun flittige) tok meg med. Heldigvis går det ingen motorvei dit. Ellers hadde det blitt Highway To Hell… Vi tok et dypdykk i ekte trønderkultur, der. Masse trivelige trøndere og mye god musikk. Heldigvis hadde bandet valgt ut de gode låtene fra 80-årene. (Der finnes det mye fælt!) Og etter masse dansing og tjo og hei, rakk jeg akkurat nattbussen tilbake til bartehovedstaden.
Søndagen var en dag for ettertanke og avslutning. Resolusjoner ble stemt på. Og de som ikke hadde sluppet til tidligere, fikk holdt en tale eller to. Undertegnede var mest observatør og klakkør i år. Får jeg reise neste år, skal det jaggu tales! Og da kan jeg kanskje si noen pauli ord om norsk landbrukspolitikk. Man, så noen få gårdr på vei ut fra byen. Men, det meste av dyrkbar mark var blitt tatt over av kjøpesentre, hoteller og parkeringsplasser.
Og dett var dett, som Fleksnes brukte å si. Adjø Trondheim. Vi sees…
Dnort
