Den skal tidlig graderes…

På jobben ligger det foldere om Frisklivssentraler og nettet og avisene er fulle av helsestoff. Men, det nytter jo ikke bare å lese om det.

Selv prøvde jeg meg en tur i skiløypa i går. Alltid likt å gå på ski. Har jo vært der noen ganger før. Men, ikke ofte nok til å tåle høyt tempo særlig lenge. Samt kulde, motvind og bratte motbakker.
Nei, det er jo lettere å sitte inne. Man slipper å bli sliten og svett. Og det krever ikke at man lærer seg en masse greier man bare har bruk for når man trener. Hoff…

Julianne driver ikke så mye med sånne fabuleringer. Hun trener karate og hun liker det. Og det bør jo holde i massevis. Så da ønsket hun seg blandt annet fighter hansker i åtte års gave og poserte villig vekk. Hun har vært med fruen på trening siden hun var seks. Først var det mest lek. Men, gradvis har det blitt mer alvor. Og sist helg var det gradering.

To treninger i uken gjør at hun sist søndag tok rødt belte i Kyushinkai Karate. Så nå handler det om kata, dojo og en hel masse andre japanske ord. Og fysisk fostring sammen med andre likesinnede. Mens pappaen prøver seg både på ski og på fotballbanen. Han har svart belte, men det er av lær og holder bare buksa oppe. Helst sitter han hjemme og leser nok et blad om The Beatles… (Forøvrig en spesialutgave av Uncut som absolutt kan anbefales!)

Ikke det at det er no stress med å bli topptrent. Toppidrett er slett ikke så sunt. Ingen blir vel lettere syk enn overtrente sportsfantaster. Det samme gjelder i motsatt ende av skalaen. Så sofaslitere som jeg må ut og riste flesket med jevne mellomrom. Kanskje jeg skal ta meg en trimtur til kjøleskapet etter dette…

Dnort