Tre små kinesere

Barnesanger er jo så lettsunget og fengende at selv barn…. kan synge dem. Ja, det er nettopp det jeg tenkte å si noe om. Hva er det smårollingene får presentert? Eksemplet her er teksten til den gamle schlægeren ”Tre små kinesere”.

Det kan sikkert påstås at jeg henger meg opp i uvesentligheter og gir uskyldige strofer mer mening enn de egentlig har. Man kan i det hele tatt påstå mye rart. Og det har også jeg tenkt å gjøre. Og man skal ikke se bort fra at sangtekster kan gjøre mer intrykk på de små enn man er klar over. For de som har lest denne bloggen før, finnes det flere analyser av barnesanger her. Og her kommer altså en til.

Først teksten:

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Tre små kinesere på Høybro Plass.
Satt og spilte på en kontrabass.
Så kom en konstabel
spurte hva det var.
Tre små kinesere på Høybro Plass.

En liten Kirkeneser

Dette er den teksten jeg vet om. Og den synges om og om igjen. Det smått geniale grepet man da har gjort, er å bytte ut alle vokalene i hvert påfølgende vers med bare en av dem. Sånn at man for eksempel synger ”Tra sma kjanasara”. Artig… Men, det er ikke det jeg skal ta for meg her. Det er den opprinnelige teksten til sangen som interesserer. Hvor kommer den fra? Hva handler det egentlig om? Og hva er de den prøver å formidle?

Høybro Plass er så vidt jeg vet et lite torg en plass i København. Så sangen er mest sannsynlig dansk. I så fall er den en av mange overlevninger fra danskenes kulturimperialisme. ”Ro, ro, ro din båt” er en annen. Man snakker gjerne om 400 år i mørke for Norges del, da Danmarks konger regjerte med sine tjenestemenn her i landet inntil en maidag i 1814. Da tok Sverige over etter noen dager med selvstyre. Vi feirer i år 100 år som selvstendig nasjon, men i praksis har vi vært en fri nasjon lenger enn det. Det som skjedde i de maidagene i 1814 var nemlig en formidabel oppvåkning. Ikke minst kulturelt. Og det er nok grunnen til at svenske tradisjoner og kultur ikke klarte å slå særlig rot i Norge.
Noe er det nok. For eksempel Santa Lucia feiringen, men så voldsomt svensk er den nå ikke likevel. Mer katolsk. Følgene av denne kulturelle oppvåkningen er i hvert fall at bl.a. svenske barnesanger i svært liten grad har havnet i norske sangbøker. ”Små grodorna” har etter hvert blitt oversatt til norsk og noen synger nok også denne sangen rundt om i barnehagene. Men, dette er et nyere fenomen og ikke en følge av svenskenes styre.

Så da sitter man igjen med våre egne barnesanger og en haug med sanger som opprinnelig, enten er tyske eller danske. Samtidig med danskenes styre i Norge, hadde man også Hansatiden. Der tyske kjøpmenn besøkte plasser rundt om på hele kysten og da hadde sjansen til å spre litt barnepropaganda samtidig. Det samme skjedde under 2. verdenskrig. Dette er nok grunnen til at vi har så mange tyske lånord i språket og så mange barnesanger som kommer fra Tyskland.

Men, tilbake til ”Tre små kinesere”. Denne er nok dansk, selv om Høybro Plass like godt kan ha vært Berliner Platz eller noe lignende. Danmark hadde en gang for lenge siden kolonier i det fjærne østen, mens Tyskland konsentrerte seg mest om Afrika. At man synger om kinesere og ikke negre (ja, det var hva man langt ut på 60-tallet kalte folk fra Afrika) bør tilsi at sangen ER dansk.
Selve oversettelsen til norsk har en alvorlig mangel som kan føre til en del undring. Konstabelen spør ”Hva var det?” Et ganske så merkelig spørsmål. Men, det får sitt svar i at man i neste linje konstaterer at det her er snakk om nettopp ”Tre små kinesere på Høybro Plass”. Greit nok. Men, på dansk heter det nemlig: ”Så kom en konstabel, spurte hva beha’r.” Altså ”hva behager?!” Konstabelen er dermed mye mer brysk og uvennlig på dansk. Dette er også utgangspunktet for den videre tolkning.

Hva gjorde så disse kineserne i den danske hovedstaden? Ja de satt faktisk ute i det fri og ikke inne i et bur til utstilling, slik man ofte gjorde med fremmede folk i middelalderen. De hadde på en eller annen måte fått tak i en kontrabass som de spilte på. I tillegg til at man her konstaterer at kinesere er så små at det må tre av dem til for å spille en kontrabass, avsløres en annen og mer alvorlig fremmedfiendtlig holdning. Konserten blir nemlig ganske så dårlig mottatt av byens representant. En politikonstabel kommer til og begynner å stille spørsmål. Hva gjør disse merkelige skapningene med et så vestlig instrument som en kontrabass? Er den stjålet?! Og har disse kineserne lisens for å sitte midt på et dansk torg og være gatemusikanter?
Selv om sangen ikke sier noe mer om dette antydes det så absolutt at kinesere i Danmark slett ikke er ønskelig. De er små og vanskelige å holde styr på. De behandler våre instrumenter respektløst. De er tyvaktige og de kan finne på å sette seg ned hvor som helst og plage folk med sine påfunn. Selv på Høybro Plass! Heldigvis har vi et alltid årvåkent politi på plass som effektivt løser opp i sånne uheldige episoder. Og kineserne havnet mest sannsynlig sporenstreks på en veldig slow boat til Kina som fyrbøtere eller underholdning for mannskapet.

Og dette skal våre barn gå rundt og synge på? Det er bare ett av mange eksempler på at norske barn fra ung alder innprentes med fremmedfiendtlige holdninger. Små, morsomme sanger som mistenkeliggjør kortvokste kineserne som snakker rart og gjør rare ting uten å spørre om lov. Alle som undres over at våre snille, gamle bestforeldre viser en så suveren forakt for alle som er annerledes, kan bare begynne å studere norske barnesanger. De og alle salmene de måtte lære på rams. Svaret ligger der…

I rammeplanen til barnehagen der vår Julianne oppholder seg store deler av dagen, står det at sang og musikk er en viktig del av dagen. I neste uke skal det være en sammenkomst for foreldrene. Og jeg vurderer sterkt å bringe de rasistiske barnesangene på bane. Lille Petter Edderkopp og alle hans fremmedfiendtlige medsammensvorne, trenger å røykes ut av sitt nett av intoleranse.

Til sist et lite forslag til en delvis ny tekst til en ellers ganske fengende melodi:

 Tre søte småbarn på torget sto.
Ventet på far som drakk øl på en kro.
Så kom en konstabel
som var ganske slem.

Tre søte småbarn kom på barnehjem…

Dnort