Må jo bare rapportere denne verdensrevolusjonen. Dvs. en revolusjon i Juliannes liv. Tiden med åling går dermed mot slutten. Før vi vet ordet går hun vel også…
Etter mye rugging fram og tilbake har vår lille spire begynt å forsiktig krabbe noen tak nå i kveld. Det var etter 8 måneder forventet, men man blir litt forbløffet likevel. Et hverdagsmirakel kanskje. Det blir nok mange små mirakler nå framover.
Pøh, åling er for babyer!
Løfter man henne etter hendene har hun nå begynt med å prøve å stå så lenge som mulig. Sitting er blitt dagligdags og hun kommer seg stadig lettere fra liggende til sittende og tilbake igjen. Å klatre på pappa er også gøy. Litt vanskelig ennå. Men, slekter hun på pappaen sin blir det særdeles mye klatring framover!
Så da er det bare å begynne å gjemme bort….alt….
Dnort
Ja det e like flott hver gang dem gjør nokka nytt. ^^^
å nu e det bare å begynne å flytte ting opp i høyden.
CD’an e mest interessant foreløpig.
Musikkinteressert vettu…