Det kan noen ganger være fristende å ta med seg jobben hjem og visse ting takler man jo bedre på jobb enn hjemme.
Under dagens middag var det en tildragelse som vakte litt oppmerksomhet. Det begynte med noe som kunne minne om et dempet smell og ble etterfulgt av en lukt som ikke hører hjemme der mat skal inntas. Pappa var tidlig ute med å foreslå at det kunne være torden på vei, men da lukta kom ble den teorien fort forkastet. Blikk ble utvekslet, men før noen flere rakk å si noe kom følgende kunngjøring:
"Etter å ha mottatt ny informasjon om det som ser ut til å ha vært en arbeidsulykke, har vi satt ned en hurtigarbeidende ulykkeskommisjon. Kommisjonen har fått i oppdrag å undersøke nærmere foranledningen til, årsaken for og følgene av arbeidsulykken vi alle nylig har blitt vitne til. Vi ber om at publikum ikke drar for raske slutninger og lar kommisjonen, bestående av Pappa, jobbe i fred. Dette av hensyn til etterforskningen."
Kommisjonens talsmann mottok like etter at pressemeldingen var kunngjort, en storm av protester og det haglet med beskyldinger. En front mot kommisjonens medlemmer samlet seg fort. Uttrykk som "fisens far" og "proppepappa" ble slengt rundt. Dette ble blankt tilbakevist av det tilstedeværende kommisjonsmedlemmet, som sto rakrygget i det som etter hvert mer føltes som flau vind…
En ferdig rapport skal nå foreligge, men av hensyn til personvernet og husets sikkerhet vil ikke innholdet i den bli offentliggjort for andre enn de involverte i arbeidsuhellet. Det kan likevel nevnes at nødvendige sikkerhetstiltak er satt i verk. Kommisjonen regner med at det er sannsynlig at disse tiltakene kan være med på å redusere faren for gjentagelse. Noen garanti kan likevel ikke gis for dette. Det forventes derfor at alle som var til stede under dagens middag går gjennom egne sikkerhetsprosedyrer med sikte på å minimere risikoen for liknende arbeidsulykker.
Vi feira soldagen og jeg fikk samlet sammen et lite mannskor på jobb. Og da ble denne lettere bearbeidede teksten fremført. Takk til Halvdan Sivertsen for overbærenhet og humør på egen tekst…
Alt det du vet om e vinter'n som tappa dæ tom. Og flæske som vet det har vunne. Du har TV'n og tankan dæ sjøl og et rom. Og en kondis som helt har forsvunne. Du vet det e været som hold dæ førr narr, Og forsættan brytes no i januar. Og du lengta mot lyset fra mørket om morran. Og fra fæitte som tætt igjen åran.
Joda du vet du har venna at du har det bra, Men kroppen e tøngre å bær på. Du e ensom og hjelpelaus nordaførr da, Det e laaaangt inn tel hjerte med klær på. Du kunn ha gådd ut men korhen sku du gå, Og ingenting passe. Ka sku du ha på? Jo det vet å bit fra sæ det landet vi 1ev i, Og slankekur'n den e blidd evig.
Førr nu e det sol her i byen og gatan e glatt. Men, dett du e det mykt nok å lande. Og det gjør oss takknemlig førr svær rattatatt. Ja, vi lure oss sjøl litegranne. Det hende vi tell og med føle oss slank, Og si du no anna så ska du ha bank! Vi e sterk og kan ta ka som helst når det kommer, Vi har sola og snart e det sommer.
Det er litt merkelig. Om man klarer å komme seg over dørstokkmila og ut i det fri, føler man seg etter hvert som et naturbarn. Men, for å komme dit er det mange fristelser og fordommer som må overvinnes.
Vi, dagens mennesker, i den vestlige verden, har det for godt. Ja, det er en generalisering. Men, samlet sett har vi det så bra at vi ofte fanges av vår høye levestandarden. Behovet for å bevege seg utenfor de trygge rammene er derfor ikke så høyt som det var en gang. Vi er blitt mindre mobile. Vi sitter heller i sofaen og koser oss med den alt for store flatskjermen, som likevel bare viser en eller annen realityserie. Fra en virkelighet vi selv ikke deltar i.
I ett med naturen
For det er jo deilig å sitte inne og pusle med sitt. Og hva har man nå egentlig igjen for å gå flere kilometer utendørs, Uten noe egenlig mål?! Vi er jo så vant til å oppnå noe med en gang. Få umiddelbar tilbakemelding på våre bedrifter. Alt som ikke gir "highscore" blir ikke prioritert. Å gå en tur og få i seg litt friskluft må måles med skritteller og andre BMI-indeksreduksjonskoefisientsskalaapparater for å i det hele tatt å kunne bli vurdert. Så skal man prioritere bort verdifull realitetsorientering (reality-TV) bør dette skje på et treningsstudio som gir deg muligheten til trene kroppen mest mulig effektivt.
Vi er effektive NPM-mennesker* som forventer det beste hele tiden. Ikke fordi vi fortjener det. Men, fordi vi følger med i tiden og tiden ikke har tid til de som ikke følger med. Ligger du på sidelinjen og gisper etter luft, er det nok du som ikke har jobbet godt nok med oksygenopptaket ditt. Da er det bare en ting å gjøre. Kom deg ut i naturen og pust inn den relativt firske lufta. Men, pust fort. Det er grenser for hvor lenge du kan sluntre unna hjemmekontoret ditt.
Dnort
* Folk som bekjenner seg til New Public Management
Du har kanskje fått med deg at et evenement ved navn Barents Spektakel ble avviklet her i Kirkenes den siste uken.Siden dette har fått en temmelig ensidig bejublende dekning, er det på tide med en litt annen vinkling. Den får du her…
Dette er den årlige samlingen av Finnmarks kulturelite, der alt ingen egentlig liker blir vist frem og hyllet. På samme måte som det å fryse får deg til å sette pris på varmen, fungerer denne selvpiningen som en nødvendig kulturell renselse. En påminnelse for de aller fleste om at man egentlig ikke er så interessert i f.eks. absurdteater eller debatter om kulturens vilkår. Man trenger stange hodet i veggen av og til, så man blir påminnet om at dette er dumt.
På en snurr
Men, skal man vekke massenes interesse må det hele presenteres som noe annet. Pillen sukres med fyrverkeri i åpningen og en og annen kjent artist underveis. Flere kjente personer blir også invitert hit opp med lovnad om store sjanser for å komme på TV. Torget i Kirkenes som vel er verdens minst brukte torg ellers, var fylt til randen av skuelystne på åpningsdagen. Og siden har det gått slag i slag. Fem dager med store mengder åndssnobberi og grenseløst tomprat.
Hvor mange lot seg lure inn på utestedet Ofelas på lørdag, hele fem timer før de vanligvis går ut? I så fall for å oppleve bærekraftig samekultur. Diktlesning, joik og fløytespill på samefolkets dag bør være god medisin for rånerne og andre capskledte bensinsniffere. Digger du som flesteparten av byens befolkning enten techno, rock eller blues? Da fikk du sikkert med deg den sovjetiske retropopen med bl.a. elementer av bossanova fra Prepinaki. Og så var det jo de to containerne med bilder i, midt i gågata. I den ene av dem var det rett og slett bilder av folk i arbeidsklær. Tipper det var mange Skidoo kledte mannfolk som fikk seg en skikkelig aha-opplevelse der. Det var nemlig kvinner som hadde på seg klærne!
Vi fikk med oss åpningen og Julianne syntes Klovnen Knut på fredag var morsom. Og det var det vi fikk med oss. Takk, men nei takk til Pikene På Broen og deres spektakulære kulturspekk. Så da må jeg nok lutre kulturpreferansene litt i Oslo i neste uke. Skal være der på kurs og får tid nok til ballettforestillinger på operaen og annen syltynn kunst.
I vår lokale avis Sør-Varanger Avis, er det en fast spalte som heter Rundturen. Der kan folk flest komme med sine ytringer, relativt usensurert. Her i huset har vi vår egen versjon denne helgen.
Den som tier samtykker, heter det. Og blir du spurt om det er greit å ta en lenge etterlengtet kroppsvask i vaskemaskinen, blir det selvfølgelig en tur om spørsmålet ikke besvares. Karene under holdt kollektivt munn da forslaget kom og havnet derfor i husets egen utgave av Rundturen.
Litt tumelumsk og pjusk etter rundturen
La meg presentere: Storefant, Lillefant, Bittelillefant og Babyfant. De tok turen sammen med Line og Blåbjørn. Og den foregikk i relativt trygge former, inni et putevar. De var like stumme og umeddelsomme etterpå. Men, det rådet en lettet stemning etterpå nede i vaskerommet. Og det var alt fra dagens rundtur. Over til Vadsø.
Jeg ser lite på TV, så skal jeg i det hele tatt lokkes til skjermen må det være kvalitet på det som vises. Jeg tenkte derfor jeg skulle komme med en anbefaling av et show her. Humor for de kresne…
Hørt om Jack Dee? Om ikke bør du straks sette av tid til litt engelsk stand up på mandagene. Fra kl. 20:45 på NRK3 kjører han på til latterkrampa tar deg. Ofte med gjesteartister og alltid full av deilig sarkasme og befriende selvironi.
Slik beskriver NRK han: Kjent for sin skarpe tunge og sine presise avleveringer, er Jack Dee blant Storbritannias ledende standup-komikere. Her er han live fra Hammersmith Apollo Theatre i London, og med seg på scenen har han en rekke overraskelser og gjester.
Sjekk ut programmet og le bort de kommende blåmandagene…
Julianne er blitt et konkurransemenneske. Hun elsker å konkurrere, men på sine premisser selvfølgelig. Det bør ikke bli for mange tap.
Konkurranser, sport og spill kan være morsomt om man ikke overdriver det hele. Selv om det viktigste er å vinne, må en også klare å sette pris på deltagelsen for at det skal være noen vits. Å komme først i mål er heller ikke så gøy om konkurransen ikke er god nok. Så når det f.eks. er første mann opp til barnehagen, bør helst pappa komme akkurat litt for seint til å vinne. Eller gå så sakte i skiløypa at man kan rope "løype!"
Litt til så ser vi Soria Moria
Spill er det siste som har fenget interessen. Fruen introduserte kortspillet "hei knekt" for husets yngste og denne har blitt fast post minst en gang om dagen. Her har vi sakte men sikkert introdusert henne for konseptet "å tape". Skal noen vinne, må noen andre tape og det er ikke lov å bli sur om man taper av og til. Etter hvert er hun blitt så dreven at pappa ikke lenger trenger å late som han ikke får helt til å plystre eller må si "hade knekt". Og i Mikke Mus-spillet hun fikk til jul, er det stort sett 50/50 sjans for å vinne. Så der holder det med meget subtile hint om hva som kanskje, muligens kan være lurt å gjøre.
En ting slår hun oss hver gang på og der har vi lite å stille opp med. Hun husker alt! Av den grunn bruker jeg henne av og til som "huskelapp". Jeg forteller henne noe om morgenen som vi må huske å gjøre. Om jeg senere på dagen har glemt at vi må handle kylling har jeg i hvert fall ei som passer på at hun får en av rettene hun liker best, til middag. Om ikke kan det bli huskestue…
Er stort sett all kommunikasjon på internett i det hele tatt blitt femininisert så mye, at stadig færre menn tar seg tid til å bruke denne muligheten til å uttrykke seg?
Kjør debatt…
PS. Hva jeg mener med "femininisering"? Ja, det måtte jeg nok skrevet en hel bok om skulle det bli godt nok forklart. Så ikke spør.
For den som har vært ute en vinterdag før, er ikke den siste tids kulde all verdern. Her i Kirkenes er vi vant med sånt. Lite bortskjemt med golfstrøm og sol som vi er. Da er 20 minus helt greit. Stort sett.
Ikke det at vi koser oss med det. Det kunne godt vært varmere eller mindre kaldt. Men, det har lite for seg å klage. Og når jeg muligens mangler det genet som gjør at all værpraten ikke går meg på nervene, blir alle de frostrelaterte nyhetsoppslagene i det siste en smule irriterende. Derfor har jeg følgende beskjed til alle som klager på kulda: "Se for f..n til å kle på dere! Fyr i ovnene og hold dere inne om det er så j..la vanskelig å forholde seg til kuldegrader."
Sånn, da kan jeg heller presentere noen stemningsbilder fra vinterkulda.
Julianne kontemplerer snyens forgjengelighet i gågata
Man kan si hva man vil om vinter og kulde. De fleste er likevel enig i at det kan være både vakkert og en estetisk nytelse på andre vis. Trærne skyter frostroseknopper. Mørket forsjønner og fremhever det lyset som er. Og all snyen skaper et preg av stilsikker renhet. En enkel pasvikfuru med noen lys i, blir til en håpets og gledens budbringer. Det glitere i iskrystaller og barneøyne…
Julefuru på Kirkenes torg
Når man så har spist seg mett på vinterlige inntrykk kan det jo være greit å komme seg innendørs igjen. Ikke bare for å varme seg. En tur på Kirkenes sitt nyeste spisested Surf og Turf kan, med visse forbehold, anbefales. Maten er toppers, men servicen varierer litt for mye. Og så kunne de godt ha det litt varmere der inne. Vi gikk jo tross alt inn for å varme oss.
Tross kulden: Julianne bestilte is…
Nå, litt ut på ettermiddagen, sitter vi hjemme og fyrer i ovnen. Senere i kveld skal det også fyres. Men med annet enn ved. Banden fra Pasvik som ventes på besøk har blitt vant til ned mot 40 minusgrader. Da er det bare frostvæske som hjelper…
