Siden siden min har hett Pappapasserpå siden lenge siden….var det vel på tide med et dikt med samme navn. Det handler da om å være pappa og ha hatt en pappa.

Pappa passer på

Pappa passer på

Stor planet med liten
satellitt rundt i bane.
Begge føler hverandre.
Øyeblikk, her og nå.
Pappa’n kikker ned på
det lille, lubne barnet.
Søtnosen sover stille.
Stolt pappa passer på.

Satellitten øker farten.
Vil endre sin bane.
En kurs er nå plottet inn.
Hvordan skal vel dette gå?
Vi faller så alt for hardt
før vi er blitt erfarne.
Vesle vennen vakler.
Bekymret pappa passer på.

Liten satellitt søker
i rommet etter bane.
Stor planet er ensom.
Signalene er så få.
Mange tunge slag kan få
oss sakte til å hardne.
Lille lammet løper.
Livredd pappa passer på.

Livstegn kan høres
fra noen i en ny bane.
En ny planet er nå der
man før ingenting så.
Lunefull vind løyer.
Det begynner å klarne.
Sovende sol smiler.
En ny pappa passer på.

Dnort

En ensom sky over Vadsø by fortjener et lite dikt…

Sky

Sky tanker

Her henger jeg.
Svever sakte av sted.
Ingen trenger meg.
Jeg driver bare med.

Høyt over meg
er himlen alltid blå.
Alene sover jeg.
Løses opp, blir grå.

Dnort

Eg lyt framseia eit dikt eg nett kom i hu. Tankane strøymar på no så seint i kveldinga. Så då må dei skrivast ned medan dei enno er i hovudet…

Høna og egget

Kva kom fyrst av høna og egget, undrast sikket mongen.
Og er det ein smurf i oss alle om vi tek av ytterskallet?
Men, at høna kjem ut or egget berre den eine gongen
medan egget kjem ut or høna kvar månad, det veit alle.

Dnort

Tiden går jaggu fort når man har det travelt. Det siste halve året har vært en smule slitsomt. Men, du verden så gøy.  Her er et lite Julianne-dikt + bilder:

Julianne - Nyfødt

En tidlig vårdag skjedde endelig det.
Det vi hadde venta på kunne nå skje.
Et lite nurk kikket opp på oss to.
Mor var litt sliten. Far han bare lo.

Tommelise

Snill og god og søt som en knupp.
Ja, vi to har virkelig gjort et kupp.
Og når det blir kveld og dagen er over
så er du minst like søt når du sover.

Julianne - Badeskumengel

Våken og vilter. Sånn passe fornøyd?
Det hender tålmodigheten blir noe tøyd.
For selv om du er søt som sjokolade
kan det bli litt mye når du skal bade.

Grøtgrams

Som oftest er det bare fest og basar.
Bordskikken har du nok arvet fra far.
Men, om du nekter å spise din grøt,
gjør det ikke noe. Du er jo så søt.

I barnevogna

På tur har vi trillet mang en gang.
Far hørt musikk og du fuglesang.
Tankene vandrer så lett der man går.
Er lykken man høster, glede man sår?

Blid

Og kunne man kanskje klart seg foruten?
Svaret er enkelt der du smiler fra puten.
Livet fikk mening alt da du lå i magen.
Gratulerer så mye med halvt års dagen!

Pappa Dnort

For mange år siden, da undertegnede var en yngre, nyforelsket mann. Var noe av det første han gjorde da han kom på besøk til sine kommende svigerforeldre, å lage en sang om husets folk. Ikke noe sjakktrekk skulle man tro. Men, dette var en familie med mye humor, så det gikk bra. Etter å ha mimret om husets hund (Tassen) her om dagen, synes jeg det er på tide å grave fram denne "klassikeren" til glede for gamle lesere…

Oscarsgate 122 (mel. Gamle Blakken)

Oppi Oscarsgate hundr-og-to-og-tjue
bor en familie som aille veit kem e.
Og far i huset e en artig skrue.
Men, dem der hjemme sei ikkje no’ på det.
Sparkan brukes heile vinteren og dem struse.
Fatrus først og Tassen ætte for å strø.
Men, utpå våren, så havne dem bak huset.
Der kor sparkan kommer for å dø…

Tempramentet det har dem i fra Finland.
De fire døtren har arva en del kvær.
Mor e lita, far han e en stor mainn.
Men, i kjæften der e dem aille svær.
Og blir naboan for bråkat og det heinde.
Særlig om dem lar en huind stå ute å gjø.
Kan du være sikker på at dem vil teinne
der kor sparkan kommer for å dø…

Tre av døtren har reist langt ut i verden
for å studere og lære litt om ailt.
Og de gamle ønska lykke til på ferden.
Hjem dem kommer, sjøl når det e kailt.
For i Oscarsgate føle dem sæ hjemme.
Hos mor og far, huinn og katt og vainn og brød.
Ta en tur dit, så ser du at det stemme.
Det e hit sparkan kommer for å dø… 

Dnort (1996)

Etter å ha vært en tur til Vadsø og oppholdt meg i min svigermors hus noen dager, var det et navn som stadig dukket opp i tankene mine. Tassen var hunden de hadde da jeg ble sammen med min kjære. Tassen var noe uberegnelig for fremmede (særlig barn) og tok sin siste tur for noen år siden. Men, han var den som alltid tok i mot meg med åpne poter… Jeg har egentlig alltid vært særdeles skeptisk til alle hunder. Glad i dyr, men hunder kan jeg egentlig unnvære. Tassen derimot, var mer enn bare hund.

Tassen

Tassen

To ører ble spisset, en hale dasket mot teppet.
Det livnet til hos en som lå og tok seg en lur.
Om man satt inne og var sur og bare deppet,
var det bare å si det forløsende ordet: TUR.
Skal vi gå tur, Tassen? Skal vi gå tuuuur?

Du stakk av og kunne bli borte flere netter.
Men, du var lett å like og alltid like lett og be.
Du var sær, egenrådig og hørte dårlig etter.
Men, sa man det rette ordet ble du alltid med.
Skal vi gå tur, Tassen? Skal vi gå tuuuur?

Om man hadde mye godt å komme med, 
var det slett ikke sikkert at løpet var kjørt.
Det var ikke alt du egentlig merket deg ved.
Men, en setning visste man, ble alltid hørt.
Skal vi gå tur, Tassen? Skal vi gå tuuuur?

Dnort

Schnappi das kleine Krokodil gikk til topps på de tyske hitlistene våren 2005. Den var også en liten hit i Norge. Søt sang, men vanskelig å forstå for de som ikke kan tysk, så jeg lagde likegodt en Norsk oversettelse.
Først orginalen:
 
Ich bin Schnappi, das kleine Krokodil
Komm aus Ägypten, das liegt direkt am Nil
Zuerst lag ich in einem Ei
dann schni-,schna-,schnappte ich mich frei

Schni Schna Schnappi
Schnappi Schnappi Schnapp
Schni Schna Schnappi
Schnappi Schnappi Schnapp

Ich bin Schnappi, das kleine Krokodil
Hab scharfe Zähne, und davon ganz schön viel
Ich schnapp mir was ich schnappen kann
Ja ich schnapp zu, weil ich das so gut kann

Schni Schna Schnappi
Schnappi Schnappi Schnapp
Schni Schna Schnappi
Schnappi Schnappi Schnapp

Ich bin Schnappi, das kleine Krokodil
Ich schnappe gern, das ist mein Lieblingsspiel
Ich schleich mich an die Mama ran
Und zeig ihr wie ich schnappen kann

Schni Schna Schnappi
Schnappi Schnappi Schnapp
Schni Schna Schnappi
Schnappi Schnappi Schnapp

Ich bin Schnappi, das kleine Krokodil
Und vom Schnappen, da krieg ich nicht zu viel
Ich beiß dem Papi kurz ins Bein
Und dann, dann schlaf ich einfach ein

Schni Schna Schnappi
Schnappi Schnappi Schnapp (schnapp!)
Schni Schna Schnappi (ja!)
Schnappi Schnappi Schnapp (schnapp!)
Schni Schna Schnappi (mhmm!)
Schnappi Schnappi Schnapp (Oooh ja!)
Schni Schna Schnappi
Schnappi (hmm) Schnappi Schnapp
 
 

Her er den norske oversettelsen  –  © Dnort

 

Oversettelsen er gjort etter hukommelsen (ikke den beste) og tolkningen blir
derfor ganske så fri…

Snappe – Den lille krokodille

Jeg er Snappe den lille krokodille.
Inni mitt egg der lå jeg ganske stille.
Men, der fikk jeg ikke bli.
Så derfor snappet jeg meg fri.

Ref.
Snipp snapp snappe
snippe snappe snutt.
Snipp snapp snappe.
Jeg snapper uavbrutt.

Jeg er Snappe og jeg har skarpe tenner.
Jeg snapper ofte og snapper så man kjenner.
Mine venner de er ganske få
for jeg snapper litt på dem og.

Ref.

Jeg er Snappe og er så glad i mor.
Hun er så snill og sånn passe stor.
Hun lar meg leve ganske fritt
så henne snapper jeg kun litt.

Ref.

Jeg er Snappe og har også en far.
Han er grei, men han er veldig rar.
Han leker at han er en stein
så jeg snapper ofte på hans bein.

Snipp snapp snappe
snippe snappe snutt.
Snipp snapp snappe.
Nå er sangen slutt.

Her er en side som har littmere om sangen:
http://cruellasthoughts.blogspirit.com/music/

PS. Synes du denne låten er dum og at det bare er tyskere som
kan finne på å sende så idiotiske sanger til topps på listene sine?
Da skal du vite at i England gikk nylig The Crazy Frog Song til topps…

Som nybakt pappa er det jo ikke så rart om jeg blir litt lyrisk med ei så søt, lita snelle i huset. Morgenen er spesiell, så da ble detet dikt om morgenstemning…

Morgenstemning

Ett lite klynk, så enda noen til.
Det er tydeligvis noe hun vil.
Ett lite skrik og pappa står opp.
Nå hyles det helt uten stopp.

Lille nurket opp i pappas armer.
På tide å fylle tomme tarmer?
Når fikk hun egentlig mat sist?
Ikke så sulten, bare litt trist?

Vi går inn til mamma som sover.
Ett lite snøft, alarmen er over.
Nurket i midten og pappa er vakt.
Snart snorker alle tre sammen i takt.

Av og til prøver jeg meg på lyrikk.

Og en sjelden gang blir det så bra at jeg har lyst til å vise det fram…

Et lite dikt jeg skrev på dialekt til mammas bursdag for noen år siden.

 

Det sies at vi en gang klatra i trær
og at eplet ikke dett langt fra stamma.
Men, kæm e det da som ailltid står dær?
Jo, vi blei aille tatt i mot av ho mamma.
 
Gå ut og lek og ikke gjør nokka galt
og kom ikke hjem med sår og skramma.
Det va ikke ailltid vi gjor som befalt.
Trøsta og tilgitt blei man dog av ho mamma.
 
Seinar va det låvv og æksjen som gjaldt
og vi breinte oss jo ganske ofte på flamma.
Grudde oss nok tel å bli voksen og aillt.
Men, bekymra sæ mæst, det gjor ho mamma.
 
En hver e jo sin egen lykkes smed.
Men, uløkka spør sjelden før dein ramma.
Heildigvis lar ho dæ ailldri vær i fred.
For akkurat det e jo jobben tel ho mamma.
 
Ka sku æ gjort om du ikke faintes.
Med eiller uten e slett ikke det samma.
Kæm skjentes på mæ når æ baintes.
Det va no bæst vesst det va ho mamma.