…tel main får tel det main vil.
Så se å "gjøng" dere ferdig!
Hører dere KS og kommunale arbeidstakere?!
Nok nå!!
Julianne er hos bestemor i Vadsø nå.
To timer unna mamma og pappa.
Barnehagen stengt på ubestemt tid…
Dnort
Grand Prix er det svært så populært å ikke like. Og i år var det ekstra mange som uttrykte stor misnøye med MGP. Var jo vår tur til å betale. Tenker de fleste av kritikerne ikke betaler lisens…
Som vanlig satt vi i stua og ga sangene poeng underveis. Maks score var seks. Noe som aldri har blitt delt ut. Er tross alt MGP vi snakker om. Her er resultatet og litt til:
Første glass rødvin er allerede drukket. Best å bedøve musikksnobben i meg litt på forhånd.
Aserbadsjan – 3 Fin ballade. Grei nok.
Spania – 1 Er jo sirkusmusikk?! Fyren med nisselua valgte rett låt å "delta" på.
Norge – 3 Didrik sang surt i begynnelsen og det visuelle sugde.
Tar en pils og klager litt på Facebook.
Moldova – 4 Teknolåt med bra ntz-faktor.
Kypros – 2 Kjedelig!
Bosnia&Hercegovina – 2 Fikk trekk for fakegitar.
Belgia – 4 Søtt, kosepop.
Serbia – 1 Fy f..n for en dritlåt. Balkan meg langt oppi r…
Hviterussland – 1 Hjalp lite med winx-vinger. Fæl låt!
Nei, her må det nok mer rødvin til!
Irland – 2 Herma etter Norge.
Hellas – 4 Veldig dansevennlig. Ofelas (lokal uteplass) neste.
Får lyst til å ta en tur på byen etterpå. Neste låt får meg til å ombestemme meg.
Storbritannia – 1 Stock, Aitken og f..king Waterman?! Go home!
Georgia – 3 OK, men litt for mye gauling.
Tyrkia – 4 I Muse sine alt for store fotspor.
Albania – 4 Catchy. På dansegulvet igjen.
Kanskje en tur på byen likevel? Må bare ha litt mer rødvin.
Island – 3 Høres ut som Pro Tools har lagd låten alene. Men, grei nok.
Ukraina – 5 Oj, dynamikk, sangstemme og minor chords i samme sang!
Frankrike – 2 Blir ikke med på den festen nei…
Romania – 2 Bare MÅ stå noen glatte svensker bak denne.
Russland – 1 Drit!
Godt man kjøpte en trelitersdunk med rødvin…
Armenia – 2 Dansbar, men kjedelig.
Tyskland – 5 Fin swinglåt fra Tyskland?!
Schåll! Fortjent seier, selv om det var Ukraina jeg stemte på.
Portugal – 3 Koselåt, Fælt språk.
Israel – 2 Syng på engelsk neste gang. Og la for all del ikke Knesset bestemme.
Danmark – 4 Powerballade. Kunne vært en av Heart sine.
Ja, ja, vi slo i hvert fall svenskene…og fikk drukket en masse rødvin. Ble ingen tur på byen…
Dnort
Om jeg fikk bestemme og alt skulle handle om å forme samfunnet. Da ville jeg bestemt følgende:
– Å gå i barnehage skulle ikke bare være mulig for alle. Det skulle være lovpålagt. Skal man få formet de unge skikkelig må man starte tidlig. Bare se på meg. Gikk aldri i noen barnehage. Ikke rett på en flekk. Men, seriøst jeg sleit skikkelig med det sosiale da jeg begynte på skolen. Der utgangspunktet er som galest blir resultatet som regel orginalest. Men, det er slett ikke alle som takler å være orginal.
– Skolegangen skulle bli redusert til 8 år barne- og ungdomsskole. Og de som sliter med å gå på skole, med lese- og skrivevansker og ADHD og annet, skulle få gå på en egen skole etter tre år. Så kunne man gjort alle de tilpasningene av undervisningen som trengs der. La oss kalle den praktikerskolen. Alle andre skulle få studere i fred og gjøre lekser og kose seg i teoretikerskolen.
– Videregående skole skal ha en mer yrkesrettet profil. Bort med allmenfag. Velg yrkesretning tidlig og slipp å måtte velge mens hormonene raser som verst. Siden man er ca. 14 år når man er ferdig med ungdomsskolen er det plenty med tid til å ta igjen det tapte for "praktikere" som er motivert for en teoretisk videreutdanning. Og vice versa.
– Høyskoler og universiteter får ikke lenger lov til å bruke reklame for å konkurrere om studenter. De skal helt avkommersialiseres og alle spor av markedsstyring skal fjernes. Lærere på høyskoler og universiteter skal kun være lærere og rapporter og annet tull skal byråkratene selv få skrive.
– Voksenopplæring og videreutdanning i jobb skal ha egen stipendordning. Mange finner ikke motivasjonen til å studere før de er kommet ut i arbeidslivet og har vært der i noen år. Dette må staten støtte opp om med minst like gode ordninger som for ungdommen.
Dnort
En liten hilsen til Bergen og Brann.
Ååååh, som vi liker å gni det inn. ..
Om ikke Brann og Bodø-Glimt skifter plass (divisjoner) på slutten av sesongen, skal undertegnede skrive proffkontrakt med Lazio!
Dnort
Her er et kort resyme av TV2 sin dekning av 17-mai i Tromsø:
I Tromsø fortsetter man med det man er kjent for. Og underholdningsverdien er fortsatt faretuende nært null. Kanskje er man der nord ennå i den tro at godt vær er ensbetydende med en god 17- mai? Strålende sol og mere enn 20 grader er bare så 1990. Eller hva med alt det gode humøret og alle de muntre tilropene. Makan til kjedelig opplegg og fantasiløs feiring skal man lete lenge etter!
"Gutan på topp – Gutan på topp – Gutan – Gutan…"
PS. Undertegnede stilte for Isberget i borgertoget. Heia TIL!
Dnort
Her er et gammelt bilde med et ungt fjes. Et trøtt et.
Vi er på ferie i vest og jeg fant dette bildet på datamaskinen til tante Siv. Det begynner å bli lenge siden bildet ble tatt. "Ja, det e no på ungan man ser at man blir gammel…"
Tunge øyelokk
PS. Jeg har bursdag i dag!
Dnort
Tar noen vekttall på høgskolenivå, via jobben. Så har vært i Alta et par dager nå. Der fikk vi i oppgave å skrive essay. Her er et av resultatene:
Damedoen
Det var pause i forelesninga og all kaffen ville ut. Og som det siviliserte mennesket jeg er, begynte jeg å lete etter do. Jeg var på en skole jeg aldri hadde vært i før og skulle da også tisse der for første gang. Mannen i resepsjonen, som jeg ventet med å spørre til han var alene der, kunne fortelle meg at toilettet var rett ved siden av resepsjonen. Akkurat da han hadde fullført setninga, smalt dodøra igjen. Han ba meg derfor gå ned en trapp. Der skulle det være mer å velge mellom. Jeg registrerte før jeg gikk ned at det var et handicaptoilett som nå nyllig hadde blitt opptatt. Og jeg tenkte på vei ned trappen at hun som smatt inn der før meg neppe var handicappet. Eller var hun det. Ikke alle handicap er synlig.
Før jeg viste ordet av det hadde jeg åpnet døra til damedoen. Jeg hadde bare registrert at det var en dodør forran meg og så åpnet den uten å tenke på hvem dette var for. Merkelig egentlig, siden jeg nettopp hadde gått og filosofert over akkurat slike ting. Jeg kunne heldigvis registrere at det ikke var noen inne på damedoen og lukket døra mens jeg så meg rundt. Heldigvis hadde ingen sett det. Ellers kunne det sikkert blitt en sak for skoleavisa Afasi eller hva den nå het den blekka jeg nylig satt og bladde i.
Da jeg omsider fant herredoen og fant en plass der jeg kunne lette på trykket, begynte jeg å tenke på dette med damedoen. Hva er det som er så skummelt med en damedo? Det som foregår der inne skjer jo i avlukker. Hadde det vært noen der da jeg åpna døra, hadde de neppe gjort noe som ingen andre tåler å se. Det hadde vel vært værre om det kom en dame inn der jeg nå sto og tissa oppetter veggen.
Kanskje er det noe helt annet med damedoen som skremmer? Jeg har jo aldri vært der når de gjør det de skal gjøre der. Er jeg redd for hva jeg ville ha kunnet finne ut om jeg likevel tok sjansen og låste meg inn på et av deres avlukker? Ville jeg risikere å finne ut hva damer egentlig snakker om og kanskje miste mye av respekten for halvparten av jordas befolkning? Hva er det egentlig med denne voldsomme respekten for damedoen?
Et sånt essay må ikke nødvendigvis føre til en konklusjon. Så da ble det sånn…
Dnort
Her oppe på toppen av Norge er mai en av de mest frustrerende månedene. "Alle andre" har vår. Hos oss snør det i dag. Det er likevel ikke været som frustrerer mest.
Dagen i dag er full av tung symbolikk. På arbeidernes dag prøver høyere makter å legge et hvitt teppe over det lille som er igjen av engasjement for arbeidstakeres rettigheter. Samme dag som har "Arbeid til alle er jobb nummer en" som hovedparole, går statsministeren ut og bagatelliserer det hele. Hva skal man med fiender når man har venner som dette…
Fagforeningsfolk
Joda, ledigheten er lav og økonomien går bra. Men, det betyr slett ikke at de som er i jobb har det så fabelaktig. Og hvor mange av de som er utenfor arbeidslivet kunne ha vært innenfor hadde det ikke vært for den tiltagende brutaliseringen av det? Det er nok å kjempe for. Egentlig mye mer enn før. Tilkjempede rettigheter kan fort bli borte om ikke folket snart begynner å interessere seg for mer enn pengeboka si.
Nylig var jeg på et stort og viktig møte i fagforeningen jeg tilhører. Engasjementet der var stort. Og det var godt å høre at man ikke var alene om sine bekymringer for framtiden. Men, i det daglige merker man lite til dette. Da handler det mest om å komme seg fortest mulig hjem eller på hytta etter jobben. Lønnsforhandlingene som nylig strandet, skaper alltid en smule engasjement. Men, hva med alt det andre som gjør at det er fint å være på jobb?
Festtaler
Det holder ikke å stole på at toppene i LO skal ta tak og sørge for at ikke bare vi som arbeider nå har det bra. Det kreves engasjement og mobiliseringsvilje fra grasrota også for at Julianne på fem og alle de andre som kommer etter oss, skal ha et levelig arbeidsliv i framtiden. De stadige kravene til effektivisering og omstilling trenger motkrefter. Vi må ikke lenger la oss lure til å tro at dette er noe en ikke kan gjøre noe med. Internasjonale forhold og finanskrisa fritar oss ikke for ansvar. Å overlate alt til politiske festtalere og populistiske egosentrikere har aldri ført til noe godt.
Snart klar for arbeidslivet
Historien er full av land og stormakter som har gått over ende fordi deres innbyggere til slutt ikke gadd å bry seg. Enten fordi man ble for rik eller for stor. Gjerne begge delene. Eller man fant lettvinte løsninger på en stor økonomisk krise. Det er mulig det å gå i 1. mai-tog virker avleggs. Men, da får en jaggu finne på noe annet som kan føre til forandring. Jeg tviler sterkt på at internettet har særlig politisk kraft ut over å spre tanker og ideer. Du kan lese hundre bøker, men det skjer ikke en dritt før du kommer deg ut av godstolen og sier høyt og tydelig hva du mener.
Gratulerer med dagen! Måtte det bli flere av dem…
Dnort
Å være syk er ikke akkurat moro. Må man i tillegg ta medisin med bitter smak er det enda mindre gøy. Og er medisinen vanskelig å få i seg, kan det hele bli temmelig uutholdelig.
Julianne har ikke vært helt tipp topp den siste uka. Etter en stund med febernedsettende, fikk vi uttdelt piller med penicilin fra doktoren. Små piller var det. Mindre en Fluxen som hun får daglig. Men, å få henne til å svelge dem viste seg å bli en kjempeutfordring. Selv i oppdelt tilstand. (Ja, da var det jo pillene som ble delt opp…)
Lettfordøyelig
Pappa var alene med pasienten da den første pillen skulle til pers. Min erfaring fra slikt, er med katter. Noe som førte til at både brunostmetoden og stapp-nedi-halsen-metoden ble vurdert. Pille innpakket i brunost ble i tilleg utprøvd i praksis. Men, uten særlig hell. Så da gjaldt det å få den syke til å svelge pillejæveln sammen med noe annet. Hun elsker kavring i surmelk (den nordnorske dessertklassikeren "surmelk og kavring") og medisinen ble forsøkt smuglet inn underveis i måltidet. Til ingen nytte. Hun er ekspert på å finne mandelen i grøten (mester to år på rad), så det kom ikke som noen overraskelse da pillen på nytt lå på bordet, ufordøyd.
Oksen har jo også vært kalv og er så heldig at han av og til kommer på det. Og fra egen erfaring vet jeg at det er best å ta tyren ved hornene. Eneste mulighet når jeg var liten var å presentere en utfordring som noe jeg bare måtte takle. Alle andre utveier måtte blokkeres. Prøv og prøv til du klarer det. Slikt blir det vanligvis noen tårer av. Så også denne gangen. Det ble etter hvert en bitter pille å svelge. Den ville ikke ned. Verken med lovnad om is eller trusler om isinndragelse.
Pasienten var så overbevist at dette var noe hun ikke kunne klare at pappa måtte dra en lignelse. Hun var blitt en omvendt Nemo. Nemo i Pixar's "Oppdrag Nemo" får beskjed fra en fortvilet far om at "du tror du klarer alt, men du gjør ikke det!" Kan jo heller ikke bli slik at man ikke tror man klarer noe som helst. I samme film lærer Nemo en teknikk som gjør at han sammen med flere andre fisk kommer seg løs fra en not. Sammen med noen enkle tips i svelgekunstens mindre kjente teknikker, så lignelsen ut til å hjelpe på. Den gjenstridige pillen kom seg til slutt forbi drøvelen og ned der den skulle.
I tillegg til is, fikk hun en masse ros etterpå. Og jeg tror jeg dro noen strofer fra DeLillos sin sang Flink i tillegg. Smilet kom på plass igjen. Og nok en ting kunne krysses av som noe hun mestrer.
Hvem sa at tegnefilmer er bortkastet tid?!
Dnort
Våren er full av dager som ikke er helt som andre dager. Merkedager og bursdager florerer om kapp med de første blomstene. Det hjelper jo på når våren ellers er full av sørpe, sur vind og i disse tider, aske…
Har man selv bursdag på våren blir det alltids en ekstra dag. Julianne hadde sin i mars. Det samme hadde fruen. Og så var det i tillegg andre som hadde bursdag samme måned. Mye kaker og enda mer leking. Og mange anledninger til å pynte seg prinsessefin.
I egen bursdag var det en stor overvekt av prinsesser. En og annen prins stilte også opp. Og vi moret oss kongelig. I tillegg kom en robot. Den var spesielt invitert av Julianne og kom innpakket. Ellers er jo en femårsdag absolutt en milepæl som må markeres grundig.
Og det ble den. Bursdagen ble feiret to ganger. Andre gangen i Vadsø sammen med søskenbarnet Heike. En god ting kan ikke gjentas for ofte. Prinsessefaktoren var naturlig nok skrudd ned noe. Det samme var antall gjester. Mer kake på de som kom.
Men, det er jo ikke bare bursdager. Like etter fruens bursdag starta påska. Og den måtte jo markeres. Vi tok fri en hel uke og reiste vestover med fly. (Dette var før askeonsdag ble en permanent tilstand.) Hjemme hos min mor ble det gått på ski og sparket. Temperaturen økte kraftig etter noen dager og på slutten av påska kunne man ane at våren var på vei.
I dag har vi vært i barnedåp. Og neste måned er det i tillegg til en masse merkedager, en hel haug med konfirmasjoner som vi skal rekke over. Det blir en travel vår. Bare disse vulkangreiene roer seg litt. Skulle jo helst reist litt med fly da…
Dnort