Kategori: Diverse

En hver trend vil etter en tid bli utsatt for motkrefter. Det vanvittige fokuset på kropp og utseende vi har nå og har hatt lenge, må snart få mer motstand i befolkningen. Her er mitt bidrag. 

"Æ hold med ho tjukkaste." Julianne satt i stua og så på Superquiz på NRK3. "Ka du sei for nokka?!" Kom det fra en litt forskrekka pappa. "Æ trur ho største vinn. Kem du hold med?"

En lang harang om forskjellen på overvekt og normal vekt fra både pappa og mamma, fulgte. Om dette gikk inn vet jeg ikke. Og om det i det hele tatt nytter å si ifra om sånt, er jeg ikke så sikker på. For de unge og alle vi andre utsettes daglig for kroppspropagandaen fra media. Vi er små brikker i ultrakommersialismens store (unnskyld, volumiøse) puslespill.

Kraftig og volumiøs
 

Det meste av det vi utsettes for av TV, blader og aviser er eid av kommersielle aktører. Store, feite (unnskyld, kraftige) mediekonserner som ønsker å tyne ut mest mulig av den siste lønnsøkninga di. Og det velprøvde og velfungerende våpenet deres, er en kombinasjon av livsstilprogrammer og reklame for all slags sukker- og fettholdige mat og drikke. Med den lille forskjellen fra det virkelige liv at de som deltar og vises fram, ser både sunne, spreke og ikke minst slanke ut. Og har de likevel noen ekstra kilo (unnskyld, kan jo være bare stoffskifteproblemer), så smiler de i hvert fall fra øre til øre der de tramper i vei mot et nytt og bedre liv på en slankefarm.

På TV-programmer eller i blader for de yngste, er helten eller heltinnen alltid tynn rundt livet og kjempesmart. Mens de gjerne har en litt dum medhjelper med vektproblemer (unnskyld, vektutfordringer) som på tross av skral intelligens og lite ordforråd (men med et stort og men hardarbeidende hjerte av gull), snubler over løsningen til slutt. Litt som Hardyguttene hadde det med Chet. (For oss med en TV-kanal og som leste bøker.) For kampen om kiloene har pågått lenge. Og vi er alle blitt mer eller mindre grundig hjernevasket.

Trivselsvekt

Kampen om kiloene har faktisk kommet såpass langt, at de som opplagt er alt for diger, må omtales i forsiktige ordelag. Og den helt opplagte løsningen, mindre fetende mat og drikke og mer bevegelse, drukner i slankekurer, livsstilstips og alternative diagnoser. For det Julianne egentlig påpekte og som vi nok overreagerte litt på, var at den ene var tykkere enn den andre. Hun kunne selvfølgelig beskrevet hårfargen, men valgte altså det første hun la merke til. De to på skjermen var av ulik størrelse. Men, sannsynligvis på grunn av alle de overvektige amerikanerne, er det ikke lenger politisk korrekt å bruke en del av de ordene jeg allerede har unnskyldt meg for.  

Og vil du ha et forslag til løsning på dette dilemmaet kan du jo prøve dette: Skru av TV'en og legg bort ukebladet. Dra på uanmeldt besøk til noen andre som sliter. Avslutt det hele med en felles spasertur. Gå så fort som du klarer og ta pauser når du må. Og blir du tørst av dette drikker du vann i stedet for brus og øl. Og slutt for all del å snakke om slanking og vekt. Gjør heller noe med det – om det da i det hele tatt trengs.

Dnort

Som politiker er det viktig å nå ut til folket. Og da må du av og til stille opp også i sammenhenger du ellers ikke passer inn. Sånn som på NRK P3 sine sendinger.

For det er jo bare å fastslå det først som sist. Ungdom generelt driter i politikk. Og det klarer jo P3 fint både å gjenspeile og forsterke. På besøk hos et av programmene deres nå i formiddag, fikk han ikke et eneste spørsmål om politikk, veivalg, verdier og annet som både kunne og burde engasjere ungdom også. Litt sånn som jeg har det når jeg snakker med  ungdom eller "folk flest". De er ikke så interessert i det jeg faktisk kan noe om eller er interessert i. Været, røyking og prisen på alkohol derimot, det får man snakket mer enn nok om. Der er ikke Jens og jeg så ulike.

"Så stor var den siste havaneseren jeg røyka."

Under veis i P3 sin "utspørring" fant jeg faktisk flere ting Jens og jeg har felles. Begge har lenge vært festrøykere og har ganske nylig sluttet. Som meg, bomma Jens sigaretter hos andre og lot stort sett være å kjøpe røyk. For vi var jo egentlig ikke "røykere".

Og når vi en sjelden gang er på fest og det begynner å bli sent, da begynner folk å mase om Nav og pensjonsordninger. Og skulle han bli for svær i kjeften, har han en karateekspert med seg rundt om som livvakt. Det hender det også at jeg har. (Min bedre halvdel har svart belte!)

Både Jens og jeg sykler en del. Mest fordi vi har innsedd at kroppen har begynt å forfalle. Vi har ikke levd så alt for sunt og har innsedd at det ikke kan fortsette. Og vi bruker hjelm når vi sykler og påpeker gjerne at vi selvfølgelig bruker hjelm når vi sykler.

En helt vanlig dag på jobben

Det er en god del av politikken til Jens og regjeringa hans, er jeg enten uenig i eller temmelig skeptisk til. Mye av det de velger å kalle politikk er egentlig forvaltning og økonomistyring. De reelle politiske valgene og muligheten til å gjøre noe med større samfunnsproblem, lar de i stor grad ligge. Og det turte heller ikke P3 ta opp da de hadde sjansen.

Men, ellers er vi altså ganske like. Jens og jeg…

Dnort

"Æ kjede mæ!" Et ikke uvanlig utsagn i løpet av en lang sommerferie. Det er ikke alltid så greit å være inne. Spesielt ikke om innetilværelsen er påtvunget fordi det har regnet i flere dager. 

Man kan jo alltids kle på seg regntøy og finne på noe ute. Men, det er temmelig begrenset hvor moro det er. Dessuten risikerer man å bli syk, få fotsopp og råteskader. Alt er klissete og ekkelt og regnklær bråker sånn. Dessuten er det ingen ordentlige cowboyer eller indianere som bruker regnklær. Prøv å se for deg Morgan Kane med sydvest eller Månestråle i gummistøvler…

To Månestråler og en Morgen Kane

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Det sies at man lettest husker alle solskinnsdagene i barndommen. Og det var noen i min også. Men, jeg tror det var alt for mange regnfulle somre til at hodet mitt skal være fylt av solskinnsminner. Og siden man vokste opp i en tid der passiv underholdning som TV, internett og dataspill var utelukket, måtte man prøve å finne på noe selv på slike regnværsdager. Det hendte til og med at man bidro med litt husarbeid. Var man desperat nok, ba man rett og slett om oppgaver. For skulle man være uheldig å si det jeg starta innlegget med, kunne man være ganske sikker på å få tildelt et eller annet gjøremål. "Ja, da kan du gå opp og vaske rommet ditt," kunne det komme fra moder'n. Taushet kan absolutt være gull.

Her følger derfor noen eksempler på ting du kan gjøre når det regner og du ikke vil være ute eller gjøre husarbeid:

– Finn noen leker du ikke lenger bruker, demonter og lag en ny leke av dem med lim, spiker og varmebehandling. Eventuelt kan du lage en installasjon til Høstutstillingen. "Tiden Går #3" kan den jo hete.

– Finn noen tegneserieblader du har lest ferdig. Klipp ut alle rutene og lim dem sammen i en ny og spennende rekkefølge. Også her går det an å finne på noe "artig" til Høstutstillingen. I det hele tatt tror jeg Høstutstillingen først og fremst er et resultat av sommerlig kjedsomhet.

– Omgjør hele huset til en hinderløype. Ikke-lov-å-være-borti-golvet var en artig lek, kan jeg huske. Det var en fordel om mor og far var ute av huset under utførelsen av denne aktiviteten. Slik at ting som ble ødelagt kunne fikses til de kom hjem. (Erfaringer fra første eksempel kommer til nytte her.)

– Skriv en stiloppgave. Du vet jo godt hva som er første oppgave etter sommerferien. Men, pass på å ikke komme med for mange avsløringer fra forrige punkt.

– Fluer liker heller ikke regn og rømmer også inn. En liten fluemassakre kan være på sin plass. (Ja, jeg kan gjøre en flue fortred!) Husk å vaske etterpå. Mødre liker dårlig å ha blod og knuste innsekter smurt utover vegger og tak.

– Om foreldrene dine sover middag og det skal være stille i huset, lær deg tegnspråk. Eventuelt send lapper. Pass på at den nonverbale kommunikasjonen med lillebror ikke tar helt av og ender med slossing. Det er vanskelig å sloss stille.

– Lat som om du jobber på kontor og har masse å gjøre. Samle i sammen en masse papir som du flytter rundt på og bærer mellom rommene. Om du sitter stille og en av foreldrene kommer forbi, beveg deg en masse.

Dnort

"Æ spis ikkje potet!?" Det var første gang jeg hadde hørt noen si dette. Å ikke like potet er like utenkelig for meg som å hate julnissen. Men, går det virkelig an å ikke like potet?!

Uttalelsen kom fra ei lita frøken som var på besøk hos oss og som muligens var i en fase der potet er ekkelt. Det er mye annet rart hun ikke spiste. Alt som ga maten en annen smak enn steking eller koking fører til, så ut til å forvandle det meste til æsj-mat. At unger ikke vil spise maten sin er for så vidt ikke noen sensasjon. Men, potet skal nå likevel alle kunne spise. I dagens pasta og ris samfunn er kanskje ikke dette så selvfølgelig lenger. Dagens nyhet om at vi ligger på bunn i Europa i potetspising, overrasket derfor ikke så mye.

Upopulær grønnsak

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Da jeg var liten var det potet til alle varme måltider. (Grøt og pannekaker var så vidt unntatt.) Selv når moder?n serverte spaghettigryte eller risotto, fulgte det kokt potet til. Det kunne ikke kalles middag om man ikke var nødt til å sitte og skrelle potet i tillegg. Jeg klarte å krangle meg til å ikke spise potet til blodpuddingen. Det fikk holde med sirup på, synes jeg. (Blodpuddingen var hjemmelaget og jeg var fast ?holder? når sauene skulle slaktes, så jeg har absolutt ingen problem med å spise mat jeg har sett dø?) Eksotiske retter som pizza og lasagne kom jo etter hvert, men de var lite populær blant de gamle. Ikke før jeg en gang presenterte moussaka for dem, ble det aksept. Dette er som kjent en rett med et lag av skivede poteter på toppen?

Fedon Lindberg erklærte for noen år siden poteten som usunn og uønsket på middagsbordet. Dette var midt i blinken for pasta og ris generasjonen og nå er det ikke bare små barn som nekter å spise potet. (Vi snakker jo her om kokt potet. Stekt potet i form av pommes frites går fortsatt unna som høgd pottit.) Å koke potet vil etter hvert bli en totalt uoverkommelig oppgave for de fleste. En kokebok med detaljert beskrivelse av hvordan poteter kokes vil da være eneste utvei, de få gangene potetene likevel skal oppi ekstra varm vann. Vet ikke om dette allerede er tatt med i nye kokebøker. Om ikke, bør kokebokredaktørene straks hive seg rundt å revidere sine verk.

Det var de protestantiske prestene som i sin tid innførte poteten i det europeiske kostholdet. Om det har vært kirkens før så sterke posisjon i den vestlige verden som har gjort at man ikke har brukt annet til maten siden da, er ikke godt å si. (Kanskje misforsto folk når prestene messet om profeter og trodde det var poteter det handlet om. Finnes det profeter som heter Mandel eller Gulløye?) Men, faktum er at konsumet av potet har gått ned i takt med kirkens svekkede innflytelse på våre liv. Man kunne kanskje si at om man ikke spiser potet er det det samme som å si at man tar avstand fra protestantismen. Eller er man Fedonist?

Jeg har vanskelig for å skjønne at kokt potet i det hele tatt kan være usunt på noe slags vis. Men, alt man spiser for mye av kan jo være farlig. Et variert kosthold er viktig. Å variere MED potet bør derfor kunne anbefales. Et eple om dagen er ikke godt nok for magen. Prøv med jordepler også?

Dnort 

Kom bare så vidt borti. Skulle bare leke nært. Var ikke meningen å ødelegge…

…eller kanskje ikke…
 
Her kommer det ny hovedskole for Kirkenes. Den gamle rives og Julianne får servert en flunkende ny en om et drøyt år. Selv er jeg litt mer facinert av arbeidet med rivingen enn av den kommende byggeaktiviteten. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Riv skiten brukte fader'n å si. Kunne nok høres ut som en enkel løsning. Men, å rive er både kostnadskrevende og krever helt spesiell kompetanse. Og det tar lang tid. Nylig klagde naboene over støvplagen. Tipper de er fornøyd nå som det regner hver dag…

Dnort

Mattis såg etter om himmelen var rein og skyfri i kveld, og det var himmelen. Så sa han til Hege syster si, for å kvikke henne opp:
– Du er som eit lyn du, sa han til henne.
Han gruste seg litt ved det ordet han tok i munnen, men på ein trygg måte, sidan himmelen var fin.
(Åpningen av Tarjei Vesaas Fuglane)

I går var det både donner und blitzen i lufta her oppe. Det begynte å drønne rett etter at vi kom hjem fra arbeid. Og jeg rakk akkurat å bli ferdig med middagen før lysene begynte å blinke. Tordenvær er temmelig sjelden her oppe, så man blir jo litt på vakt. Heldigvis ikke like redd som Mattis (Tusten) i Fuglane. Men, en smule bekymret likevel. Huset kan i verste fall bli tryffet av lyn og ikke har vi utedo. For der har det i følge nevnte Mattis, aldri noen gang slått ned noe lyn…

Rein og skyfri himmel

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Jeg ble nødt til å dra fram Fuglane fra bokhylla i går. Etter å ha koplet ut alle stikkontakter til datamaskiner og TV, var det å lese en bok mer aktuelt. Jeg tok sjansen på å sitte i sofaen nærmest det store stuevinduet, men hadde nok fort flyttet meg nærmere midten av rommet om det hadde lynet rett utenfor. Det er vel bare å innrømme det. Jeg er redd for lyn. (Om du er fotballidiot, så snakker jeg altså om ekstremværfenomenet lyn. Ikke om Oslo sin degraderte stolthet på fotballbanen…)

Denne boka er kanskje en av de få jeg har lest mer enn en gang. Det er noe med denne Tusten som sliter slik med å forholde seg til samfunnet rundt han, som appellerer. Innimellom "gruser" jeg meg også. For jeg kjenner meg selv og egne tanker igjen ganske ofte, mens jeg leser. Det å oppføre seg som man skal er ikke så selvfølgelig og liketil som man kanskje skulle ønske. I tillegg er det slett ikke sikkert at all unormal adferd handler om lav intelligens eller andre "målbare" mangler. Tvert imot. I Tusten sitt tilfelle aner en vel heller ganske så høy intelligens, kombinert med veldig høy sensitivitet. 

Fuglane er skrevet på dialekt. Men, har du ikke alt for store hemninger i det å lese, vil jeg anbefale boka for alle som er ute etter god sommerlektyre. Kanskje du også kjenner deg litt igjen?

Dnort

Så voldsomt mye sommer har vi ikke hatt, så det er vel like godt å forberede seg til høsten. Og med høsten kommer det alle kunstnere jobber opp mot hele resten av året. Høstutstillingen på Kunstnernes Hus.

Her i huset har en av oss drevet og forberedt seg siden hun var 1 år. Og det kan hende at Høstutstillingen aller nådigst får forært et bidrag. Vi får se. Og det får også du her og nå.

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Det aller første verket. En relativt sikker strek.
De neste (unntatt det siste) har titler og forklaringer under i kursiv, som kunstneren selv har gitt dem, mens faren scannet dem inn på data.

Basseng med farger

Detektivhund som sover


Julianne J K (Et portrett av venninna.)

På kirkebakken

Stjernebilde


Tykk grøtspisende dame

Prinsesse 1 (Kunstneren har en serie gående med prinsesser som sentralt motiv.)

Vann som går rundt og noen biler

Veikart til frihet (Her tok far seg den friheten å foreslå en tittel…)

Da gjenstår bare et spørsmål. Hvilket av disse skal vi melde opp til utstillingen?

Dnort

Å sole seg er en prøvelse av dimensjoner for meg. En prøve jeg stryker med glans på, hver gang.

Jeg klarer bare ikke ligge/sitte stille. Det er rett og slett ikke fysisk mulig. Jeg kjeder med veldig lett. I tillegg har jeg et høyst ambivalent forhold til solkrem.  Den er klissetet og sand og skitt fester seg til den. Hadde det vært mulig å smøre seg med tålmodighet, hadde jeg smurt i forhold 1/10 til fordel for tålmodigheten…

Hvite barn på finsk campingplass ca. 1978

Så det sier seg selv at jeg sliter med å bli brun. Er nok en del indianer i meg. For jeg er vel mer rødhud på sommeren enn Sølvpilen noen gang var. Og så liker jeg ikke at det blir for varmt. Passerer gradestokken 20 begynner jeg straks å lete etter skygge, vann eller et fryselager. Jeg har tilgode å dra på sydentur. Det lengste jeg har vært sydover er til Paris. Og der fant jeg fort ut at det bare var airconditionen i Eiffeltårnet som var god nok.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Etter at vi nå har tilbrakt en uke på sørlandet har likevel armene fått litt brunfarge. Ganske svidd i kantene, men dog. Å komme hjem til 5 grader var, om ikke en befrielse, så i hvert fall helt greit. Så får vi se hva status på sommerbrunheten er etter neste dusj…

Dnort

Da tar denne bloggen en velfortjent sommerferie. Vi skal besøke et sted som kanskje norges beste feriested. Har jo ikke feriert i nærheten av Stavanger før. Bare maten er bra, trives man alltids. Må ikke akkurat få servert det beste feriemåltidet der, men det hjelper. Og så blir det nok en tur innom Kongeparken. Kanskje er det til og med litt varmere der enn på sommerbildet under.

Tidlig sommer i Tromsø

Og selv om man ikke har noen intensjoner å opprette noen sommerguide her, tror jeg et godt sommertips er å ta en tur til den flotte sommenfestivalen Midnattsrocken i Lakselv. Der blir det garantert mye bra sommermusikk å høre. Jeg kjørte dit alene i fjor, men var blandt venner. Får muligens med meg tre damer i år. Det ble kanskje litt vel maskulint i fjor.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired – opptil 70% avslag

Og for de som er interessert, var fjorårets sommermoter verdt en egen sommerfilm…

Dnort

Om du ikke har lest tegneserien Nemi skjønner du neppe så mye av overskriften. Men, jeg liker rett og slett barnehagen min. Og så gjør de en del ting som jeg setter pris på.

Tenkte jeg skulle vise fram noe som nå står utstilt på Grenselandsmuseet. En barnekunstutstilling der viser hvordan de forskjellige barnehagene tenker miljø. Og hva de tenker om det vi gjør mot naturen. Der er det mange fantasifulle og overraskende påfunn.

To av kunstnerne bak utstillingen

Selvfølgelig har de voksne i barnehagen hjulpet til for få dette til. barna har likevel gjort det aller meste. Her handler det om hvor fint vi kan få det om vi passer på naturen rundt oss. Og til høyre ser vi hvor følt og søplete det kan bli om vi ikke bryr oss. Modellen viser barnehagen med den svære akebakken som ligger ved siden av den.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Her oppfordres det til vannkrig

Akebakken er dekket med karsefrø. De trenger vann. Det gjør naturen ellers også. Rent vann! Da vi var der var karsefrøene knusktørre…

Dome eksos!

På utsiden av barnehagen der bilene parkerer når barn skal leveres eller hentes, står det skilt med beskjed om å slå av motoren. Det er desverre flere foreldre som ikke respekterer dette. De lar motoren gå mens de står der. Og gir samtidig barna sine en svært så dårlig lekse. Hva er viktigst. Varm bil eller eksosfrie barnelunger? 

Naturen kaller

Denne barnehagen hadde lagt mer vekt på hvordan de vil at det skal være. En smakfull komposisjon der kontrastene mellom natur og kultur kommer godt fram. Samtidig som økologi og fantasi går opp i en høyverdig symbiose…

En søpleraff

Likte denne. Passe surrealistisk og underfundig.

Forurensing av havene

I lang tid har debatten gått her i Kirkenes om utslippene fra Sydvaranger Gruver. De har fått tillatelse til å slippe ut mange tonn giftig slam i havet. Noe som er godkjent av forurensningsmyndighetene somm sitter trygt på kontorene sine i Oslo. Lokalt er det mange som har engasjert seg både i avisene og på Facebook. Og på barnekunstutstillinga…

To fornøyde kunstnere

Årets barnekunstutstilling er vel ennå en stund oppe. Ta en tur innom Grenselandsmuseet om du er innom Kirkenes. De to jeg hadde med var fornøyd med utstillinga. Men, hadde sett den før. Så de var mer opptatt av vaflene som de serverte der. Og så var det ut igjen for å leke.

PS. Snøen er forlengst borte og ute er det grønt og miljøvennlig over alt.  

Dnort