Det er vår og mye som skal ordnes inne og ute på den lille gården. Mor og far er litt slitne og vil slappe av etter middag. Det er ennå lenge igjen til Barne-TV…
Det er ikke mange måneden til deres 7 år gamle gutt skal begynne på skolen. Dette har han gledet seg til helt siden nabogutten begynte å forsvinne hver formiddag, for å gå på skole. Gutten er en vitebegjærlig liten pjokk. Dette er lenge før internett og Google…
Gutten (G): Kan menneska fly?
Mor (M): Hysj, far din skal sove!
Far (F): (Fjerner avisa som ligger over fjeset, der han ligger i sofaen.) Æ søv ikkje.
G: Ikke sant? Vi kan fly, viss vi vil?
F: Har du nån gang sett nån av oss fly?
M: Han mene nok å fly med fly…Fra en flyplass altså.
G: Men, æ…
(Far avbryter kontant og med en mine som signaliserer at denne saken bør være ferdigdiskutert.)
F: Æ skjønne jo det. Æ e ikke dum! Og nei dokker kan ikke og æ kan ikke. Selv ikke kongen en gang kan fly, anna enn som med et fly!
M: Kom så går vi på kjøkkenet. Far din treng å sove litt.
G: Natta pappa…
F: Æ søv meddag. Du treng ikke ønske mæ god natt riktig enda.
G: Meddag pappa…
M: Kom no, du kan hjelpe mæ med oppvasken.
(Inne på kjøkkenet. Mor har begynt på oppvasken. Gutten står på en stol ved siden av henne, klar med en tørkeklut.)
G: Han Åge sa at vi kan fly…
M: Han Åge må du ikke høre på. Han e litt for glad i å skrøne. Dem e sånn hele familien… No må du tørke da.
G: Han Åge går på skolen.
M: Det der har han ikke lært på skolen, lille venn.
G: E det ikke stygt å lyge? Da kan man komme til helvete.
M: Nei, det e ikke bra. Men, man kan jo fortelle ei lita skrøne da.
G: Somforeksempel..?
M: “Menneska kan fly! Det e bare å tru nok på det og tenke hardt nok på det, så vil du til slutt kunne fly!!”
G: Næh, e det sant?!
M: Det va et eksempel på en skrøne. Ta no ikke alt så bokstavelig.
G: Va det derfor du lagde harepusa med fingran dine, mamma?
(Far står i døra til kjøkkenet. Forsøket på middagshvil har visst strandet på egen nysgjerrighet.)
F: Nå, klare du å snakke vett i guten?
M: Han e vettig så det holder, det vet no du også.
F: Nåja, kjæften går no i ett som på ett kvinnfolk… he he he…
M: No må du bare passe munnen din. Små gryter har ører.
G: Ka før gryte? Vi har jo bare sånne store.
F: Ser du, heilt håpløst…
M: Sku ikke du sove meddag? Gå no og legg dæ! Du sko vel fikse de gjerdan i kveld?
G: Kan æ være med å fikse gjerdan?
M: Vi må no bli ferdig med koppan først. Dessuten blir det for seint. Det e nok etter at du har lagt dæ.
F: (Ertende) Nå, kan vi menneska fly.
G: Ja mamma, kan æ fly?!
F: Æ hadde no rukket over fleire gjerda da…
(Mor slutter å vaske og står og tenker litt. Et smil brer seg etter hvert over ansiktet.)
M: Ja! Alle kan fly. Så mye dem løste. Uten å kjøpe billett på svindyre fly. Det e fullstendig gratis…
G: (Triumferende) Æ visste det. E bare å flakse med arman…
M: …nå man søv!
F: Ka du vase med?
M: Når man drømme kan man gjøre ka som helst. Har du lyst så e det bare å flakse med arman, så fær du av gårde. Vooosjj…
G: (Ettertenksomt) Kan æ gå og legge mæ no?
M: Æ synes dokker begge skal gå og legge dokker. Bare ikke veiv ned alle blomsterpottan mine i søvne…
THE END
