Å gå i tog på 1. mai e ikke nokka æ har vokst opp med. I bygda æ kommer fra hadde man ingen arbeidsgivera å protestere mot. I Kirkenes stille saken sæ litt annerledes.

Bønder og fiskera e jo sine egne arbeidsgivera og holder heller denne hviledagen hellig. Så da ble det kun 17. mai tog hos oss. I Kirkenes derimot e det lange tradisjona for å marsjere med høye faner og særdeles røde flagg. Også ungan deltar. Helst på sykkel… 

Hornmusikken e en selvfølge. Sjøl om Bjørnevatn Ungdomskorps begynner å dra på åran, drar dem også mange fans. I år hadde dem sikkert over 300 følgera. De fleste av dem gikk bak korpset…

Ikke alle va like fornøyd med været. Det veksla mellom sny og regn hele dagen. Og det va surt og kaldt. Den skjønne og milde mai e kraftig forsinka her i Kirkenes. Men, vi vet jo kor vi bor…

Fortroppen på sykkel leda an opp til Wesselborgen sykehjem. Der va det kransenedleggelse. Og det kunne se ut til at de gamle også hadde lagt sæ. Så ikke en eneste av dem som va med på å bygge landet. 

Inne på Samfunnshuset va det is til alle ungan. Og de voksne fikk glovarm kaffe å varme sæ på. Gode kaker og tildels flotte taler, ble også servert. Svekkelsen av arbeidsmiljøloven va en sak som engasjerte. Gratis kino etterpå engasjerte nok mer, for ungan.

Så va det verdt å trosse værgudan, traske gatelangs og høre på et gammelt korps? Selvfølgelig, å komme sammen med så mange meningsfeller en dag i året e verdt det!

Va det 1. mai tog i hjembygda mi i år? Vel, når de fleste der mottar “lønna” si fra staten, e det antakelig lite å protestere på. Dessuten har jo sauan begynt å lamme…

Dnort

Gjett vilken nyhetssak som kommenteres her..?

 

Dnort

Sitt på Gardermoen og æ lengte hjem
Været og SAS har vært dum og slem
Skulle jo vært der hjemme og feira dæ
Men, tidsklemma har vel beseira mæ

Så her sett æ og kan ingenting gjøre
Ute e det uframkommelig og sørpeføre
Uansett, herfra ska æ nok snart fære
Så gratulerer med dagen min kjære!

Dnort

Det e straks 10 år siden æ starta den her bloggen. Noe av de første æ publiserte va et dikt som het morgenstemning. Her kommer oppfølgeren…

Ett lite klynk, så et høgt vræl

Hjertet hamre. Drømmen va fæl

Klare ikke sove, pappa står opp

Høre en lyd. Hjertet gjør et hopp

 

Alle sover. Kor kom lyden fra?

Blir så stille. Kan ikke være bra

Store nurket står, i døra og spør

Ka har du pappa, oppe å gjør?

 

Vi går inn til mamma som sover

Alle tre i senga. Alarmen e over

Sammen e vi sterke. Alt e trygt

Må bare takle min framtidsfrykt

Link til det første diktet:
http://pappapasserpaa.abcblogg.no/050605160114_morgenstemning.html

 

Dnort

Det er ikke bare bare å holde oppmersomhetsnivået oppe på en konferanse…


Etter en snau halv time falt jeg ut
Grafer, tall og ord ble alt for mange

Hodet var fullt og hjernen kaffegrut
Blikket ble fjernt og skjærene trange

 

Da fant penna papiret og ord kom ut
Tankene flyktet fra sitt jomfrubur

Følte meg ikke lenger dum som en stut
Men, hva fanden er konsekvenskultur?!

 

Verdt en applaus..?



Her om dagen ble æ påminna at æ en gang prøvde mæ på stand up. Æ fikk til og med godt betalt for den, sammen med quizen æ hadde med samme gjengen først. Siden det begynne å bli noen år sida, tenke æ at teksten æ da brukte, no kan publiseres. Dem som “kjøpte tjenesten” har sikkert glømt mine forsøk på godmodig latterliggjøring og mer eller mindre infame stikk. Dem flirte jo bra den kvelden. Det va’kje det. Men, æ fikk også noen tilbakemedlinge etterpå om at ikke alt va like godt mottatt. For min del ble det vel mer en bekreftelse på at den typen humor har si kraft og at den virka som beregna…

Så her har dokker den:

Sykefraværsmonolog

Så her sett dokker, ja! Har dokker ikke en jobb å gjøre? En som dokker forhåpentligvis e bedre på enn quiz?
Æ høre dokker jobbe med å få ned sykefraværet. Folk e jo så syk for tida. Sånt blir det sykepenga av. Ja, tenk, selv pengan e sjuk..!
Og dokker sett og stappe i dokker! Tylle nedpå med gratis sprit… Dæken førr et gjeng!!
Har dokker ikke hørt at fedme og alkoholisme e overrepresentert her oppe, når det gjeld årsak til sykefravær. Æ e no et godt eksempel på det. Ja, på fedme og alkoholisme… Ikke på sykefravær! Sjuk e æ aldri….nesten aldri… så godt som… Og blir æ først sjuk e det ikke nokka jækla bæs som hoild mæ hjemme. Kan vel si det sånn at sist æ va sjuk kom det ut i begge endan
Nei, ka e det æ sei, dokker spis jo enda… Må bare beklage, men æ e arvelig belasta. Faderen kunne si de utroligste ting under middagen. Presten va bare den ene gangen på middagsbesøk og han va like sulten da han for…

Æ e no overbevist om at godt over 50 prosent av sykefraværet bare e bæs. Ja, det e no et uttrøkk vi før brukte om eh…”ukorrekt nedjustering av arbeidsevnen”. Ordet “bæs” forsvant fra språket omtrent på samme tid som “skoft?”og “dorge lat”. Fadern va aldri borte fra arbeidet, han! Sjuk det va han og plagdes med hjertet. Og ryggen va så skeiv og maltraktert at selv han salig Stokke i Tromsø måtte gi opp. Men, på jobb gikk han uansett form og føre. Ja, for han gikk de to små kilometran han hadde til jobb. E det nån her som går til jobb..? Nei, man står heller med neggelsprett og skrape frossne bilvindua og pæse innpå giftig dieseleksos, i stedet for å gå de ti minuttan det tar til jobben… Fastlegen min sei at det enda ikke e nån som har kvilt sæ i form. Og når æ ser på formen på en del av kroppan her, så e det nok fleir som burde ta sæ en tur tel han Tørrstad!

(Æ skal på butikken og handle etterpå, om det e nån som lure på ka lappen her e tel før. Det e riktignok bare melk og brød æ skal handle. Men, det som ikke blir notert, blir ikke estimert, som faderen brukte å sei. Æ e på lavkarbo-diett. Dokker e just ikke aleina om å slite med vekta…)

Dokker veit, fadern va eneste kjøpmann i mils omkrets. Så han kunne ha butikken åpen fra ti tel ett hver dag. Og folk syntes det va greit! LO har hatt 6-timersdag på ønskelista si sia krigens daga. Fader’n hadde 3-timers dag, han! Ka fanden sku han sette hjemme for da?! Ja, han hadde no nån saua å styre med i tillegg, så det va no ikke at han ikke ville arbeide. Men, æ trur kanskje den der 6-timersdagen kan har nokka førr sæ. Ja, om du klare å kræke dæ ut i en ferdig oppvarma bil og kjøre de få metran du har til jobb, så klare du no vel ikke å bæs dæ fra 6 usle tima med ærlig arbeid?! Et par av de timan består no i tillegg av betalt lunsj, røykepausa, kaffepausa, tissepausa og æ vet ikke ka… Sleng på en time med møta der de fleste hold kjeft og sett og drodle krumelura og krusefiksa, e man fort nede i 6, ja kanskje 3 tima arbeid. Tenk litt på den…

(Æ kom tel å tenke på han Hagerup der heime. Han sku også handle bare to ting og kom rett før stengetid. Men, sia han ikke hadde huska huskelappen sin, kunne han ikke huske ka det va han sku huske. Kjerringa va ikke mye blid når han kom heim med to liter totaktsolje og en pose kokus. Det ho trengte va ingrediensa tel brød… Han blei no stakkars nødt å maule tørr kokusmasse tel kvelds…)

Æ leste forresten en plass at dem på Island i enkelte tilfelle sende en sykepleier hjem til dæ om du ringte jobben og sei du e syk. Ja, det stemme! Derduen, det ska bailla tel å ringe å bæse om ondt i arbeidsviljen, om du risikere å få ei morsk polsk sykesøster på døra. Ja, om det ikke e baillan du har ondt i da… Type: “Jai må ta lite sedprove…” Nei, det e sant dokker satt jo og åt… Ja, kjør på med dressing

Æ ska no ikke stå her å jåsse så lenge. Det va han (anonymisert) som ville at æ sko komme og fortelle dokker et par alvorsord. Han e no forresten et god eksempel på kor mye tullskap folk kan finne på mens dem har fri. Og som går ut over jobben. Æ skal ikke gå i detalja. Dem finn dokker på facebook, der videoen fra stuntet også e lagt ut! Det e no snakk om en tur nedover en bakke som regelrett gikk heilt rævva. Han jobbe jo på kontor og kunne ikke sette på fleire uke. Dårlig kombinasjon det der. Så han blei pent nødt å legge sæ langflat. Ikke for arbeidsgivern. Nei, på sofaen! Det her skjedde heldigvis rett før fotball-VMMen, det e no litt synd på han også. Bare si akebrett til han så får han rare rykninge i fjæse…

Æ jobba forresten en gang med ei som stadig vekk va sykemeldt. Både 50 og 100 prosent. Nån ganga 150 prosent… Æ spurte ho en gang ka ho gjorde når ho måtte være så mye hjemme. Og sia det var like før jul kunne ho stolt berette at ho hadde fått hengt opp julegardinan, bakt syv sorta, kjøpt det meste av julegavan og vaska heile huset, inkludert alle de innvendige takan! For ka e det dem gjør alle disse som befolke sykemeldingsstatistikken? Den dårlige samvittigheta og pliktfølelsen som fikk fadern på jobb, uansett ka, får jo folk tel å jobbe i dag også. Bare at dem gjør det hjemme! Dem bygge ulovlige garasja og måkke plenen rein for sny. Dem går på elgjakt, rypejakt, lemenjakt, klesjakt og ka det måtte være. Og nån få av dem går ut og leke sæ på akebrett

Nei, nok om ræva tel han (anonymisert). Dokker har vel mista apetitten for lenge sia. Og da har vel æ gjort min jobb. Jo mindre dokker bruke av kostpengan, jo mer midla blir det til forebygganes arbeid.

(Æ får vel prøve å rekke butikken. Fadern hadde tre tima åpent. Dagens butikka har no snart åpen døgne rundt. Men, tenk; enda slit man med å rekke dem før det stenge..!)

Tjallabais!

PS. For å slippe å stå og se på jukselappen min for mye, gula æ ut nån stikkord. Det funka fint. Mest fordi æ hadde øvd en god del på forhånd…

Hei på deg, du som sit og kopar framføre EDB-maskina di. Du har kanhende høyrd soga om mjølkeheksa? Då minnest du nok også at onkel Rolv lova deg ei ny forteljing? Ei om Badetrollet. Det er det du no skal få. Men, fyst, til gleiing for nye lesarar og lyttarar:

Soga om mjølkeheksa

Har du ikkje høyrd om Badetrollet? Du veit jo at dei vaksne ikkje fortel deg alt. Men, når dei har lagt deg og trur at du ikkje lenger kan høyre dei, då snakkar dei ikkje om anna enn badetroll, dodrauger og mjølkehekser. I sær Badetrollet. For sjøl om dei ikkje kan se trollet som du kan, så er dei redde det finnst. Og Badetrollet har dei sjølve vore med på å skapt. Det er difor teier dei om sanninga for deg.

Nede i havet finnst mykje rart. Hai er eitt døme. Og dei vaksne sei at me ikkje har hai her i Norge. Då kan e fortelja deg at det er ikkje sanning! Me har hai. Me har dei endå på landjorda. Men, børshaiar kan eg jo fortelja om ein annan gong. Dei er ikkje på langt nær så ofselege og lumske som Badetrollet. Og det er mørkeblått og grådig på små lettlurte og fattige ungar. I sær dei som har foreldre som ikkje arbeidar. Og det finnst også alle plassar der ein bader. Eit badekar til dømes. Du trur du sit trygt der og plaskar i det varme vatnet. Men, like under proppa i badekaret ligg trollet og lurer. For det ventar på at du skal bli mjuk og føyelig av alt det varme vatnet. Det beste Badetrollet veit er nakne, skrukkate og vasstrukne småungar! Og så snart du trekk i proppa for å slippe ut badevatnet, så slepp du inn Badetrollet som kjem og trekk deg med ned til havet. Kor mykje du skrik og jamrar deg, så hjelper det ikkje. For dei vaksne kan ikkje koma til og hjelpe.

Og nede i den kaldaste, djupaste, mørkaste og mest skitne delen av havet der sit SIV JENSEN, ERNA SOLBERG og resten av REGJERINGA, saman med STØTTEPARTIA og kallar på deg. “Kom å få skattelette og nye vegar,” lokker dei. Men, du er jo eitt barn. Og du veit betre. Ein kan ikkje ete skatteletta og nye vegar er livsfarlege å leike på!
Så ta deg i akt. Neste gong dusjar du. Med sparedusj. For dei vaksne i huset ditt har ikkje råd meir til at du ligg og plaskar i litervis med varmtvatn…

Merknad – Her kan du få ein vaksen til å lesa for deg om du vil vite meir: http://www.abcnyheter.no/penger/okonomi/2014/12/03/213163/borgerlig-uforeforlik-rammer-4500-barn

Dnort

I disse ebolatider e det vel kanskje på tide å skrive litt alvor. Ka som kommer etterpå, har beskjeftiga oss menneska siden tidenes morgen. Og mange religiona har færdige svar…

Men, det er nokken spørsmål sjøl ikkje de mest reliøse kan svare tilnærma truverdig på. Æ har jo vokst opp på 70-tallet da Norge vel va det man kan kalle et kristent land. Vi sang salma på skolen, ba bordbønn og gikk på søndagsskolen. Og “i de dager” trudde man no like mye på himmeln som på hælvete. Og va man snill nok, på rett måte sælfølgelig, kunne man ende opp i himmeln. Der fikk man treffe igjen dem som hadde vandra heden* før man sjøl. Alle (stortsett) blei gjenforena i himmeln, før eller seinare.

For de stakkars forvirra sjælan som i dag raljere over musliman sin absolutte og strenge tru. Vi va ikkje så mye bedre/værre på 70-tallet. Enda godt ut på 80-tallet va gudstrua tæmmelig bokstavelig hos de aller fleste. Trur du mæ ikkje, kan du bare sjekke ut låta under som er fra ei plate som over 50 000 nordmenn kjøpte i 1984. Og det e altså ikkje meir enn akkurat 30 år sida han Håkon Banken stilte følganes spørsmål, på vegne av fleire: Kan jeg ta med meg hunden inn i himmelen? 

* “Å vandre heden” va et uttrykk som æ lenge tolka som at den det gjaldt va hedning. Det vil si at han endte lukt i hælvete. Hin’main befant sæ (i følge mi ekstra bokstavtro tolkning) i det hinsidige. Himmeln va med andre ord ikke spesielt overbefolka da æ va liten…
Dnort

 

Mye e skrevet om det å stå opp mot overmakta. Om å si fra og engasjere sæ. Men, ka gjør du sjøl når ingen andre gjør nokka?

Som medlem av en fagorganisasjon og en ivrig samfunnskritiker, har æ lenge brukt en god del tid på å engasjere mæ. Daglig i jobb/fagforenings-sammenheng og ellers på facebook og andre sosiale media. Men, det e jo ikke nok. Langt ifra. E saken alvorlig nok, må man gjøre mer. Dessverre blir det oftest til at man håpe noen andre gjør det. Derfor vil æ gjerne fortelle om en gang æ bare sa fra. Sånn helt uoppfordra.


Magnus med sin Ida Emilie som jobber sammen for en sak dem tror på. 
(Fra Velferdskonferansen 2014) 

Å være forelder e en flott, men vanskelig oppgave. Og det e nokka man må takle mye mer på sparket enn det aller meste anna. Så når skolen dattera mi går på, krevde at foreldran involverte sæ mer i leksan demmes, stilte æ selvfølgelig opp. Her skulle det sikres at ungan fikk den hjelpa dem treng. Man vil jo selvfølgelig bidra så godt man kan. Problemet viste sæ å være at måten det skjedde på, ikke va særlig gjennomtenkt.
“Pappa, æ har jo gjort leksan mine!” Ho sto der med tåra i øyan. Ho va sint og æ va sint. Det va lite av det vi hadde sagt som kunne ha blitt etterfulgt av hjertesymbola og smilefjes…
Æ hadde bare prøvd å få ho på åtte til å gi mæ et aldri så lite bevis på at ho hadde forstått det ho hadde lest. Historia ho nettopp hadde lest va så banal at det gjorde vondt, bare å spørre. Dattera mi kan lese. Æ vet jo det. Men, som forelder hadde skolen min forplikta mæ til å undersøke måloppnåelsen i fagan det va lekser i. Kan eller kan ikke. Det va da æ bestemte mæ. Nok e nok…

Da ho hadde lagte sæ etter å ha fått flere nattaklemma enn vanlig, satt æ mæ ned og skreiv en e-post. Det ble en lang og temmelig følelseslada redegjørelse, med mange utropstegn i. Den va stila til skolen hennes. Heldigvis hadde æ vett nok til å sende den til mæ sjøl, på jobb. Dagen etter leste jobb-Dnort gjennom e-posten fra den frustrerte pappaen. Og han redigerte med hard hånd og tok vekk alle uttropstegnan.Og så sendte han e-posten til læreren hennes. 
Æ fikk aldri nokka svar. Æ hørte heller aldri at FAU (Foreldrenes Arbeidsutvalg) tok opp saken. Den helt opplagte innføringa av en mistillitskultur mellom foreldre og egne barn burde jo vært påtalt. Men, det forble tyst. Det skjedde nokka likavel. I høst da ho som no hadde rukket å bli ni begynte i fjerde klasse, va måloppnåelsekontrollen borte. Den skulle heller gjøres som en stikkontroll av læreran. Og det e jo uansett dem som e fagpersona. Det e dem som e satt til å sørge for at ungan vårres lære å lese og skrive. Og som rapportere tilbake til oss kordan det går.

Så ka har det her å si for dæ? Da må æ nesten spørre: Har din sjef tillit til at du gjør jobben din? I så fall e du heldig. For dagens ledelseskultur e prega av en stor grad av mistillit til egne ansatte. Akkurat som forholdet mellom pappa og datter i eksemplet over. Og det e mistillit til motivan vår for å stille på jobb. Til og med til korfor man engasjere sæ i saker som angår jobben. Æ kunne lagt ut i det lange og det breie om målemani og kontrollhysteri. Om NPM og OHI. Men, det bør egentlig være godt kjent ka som skjer i arbeidslivet i dag. Som voksen kan æ nesten ikke reagere med tåra. Men, til tider e det jaggu fristanes…

Dnort