Sjefen slutter og får denne versjonen av Vinsjan På Kaia servert senere i kveld:
Vi sang på låta fra Amerika, Liverpool og Mo Uansett stemme og gehør og om vi va go? Cato va styrmann og vi va crew Vi sang sammen akkurat sånn som vi sku Men no har han billett med buss te Bjørnevatn.
Beatles sang aldri helt sånn som Cato på singstar På karaoken rakk han aldri å bli heilt stø Ellers har han vært en ordentlig og flink kar Så vi har ikke no løst te å sei adjø?
En gang i året får vi oppleve urmannen fra Smøla Da kommer han hjem uvaska, skjeggat og forkjøla Men, no blir det ei anna jakt No får han bidragspliktige som slakt mens vi aldri mer får høre han synge køntri? (og takk for det!)
Den siste trygdesjef har mønstra av No skal han aldri mer behandle krav Og vi har fått en kontorist fra Harstad
Ref.
Ingen sang aldri helt sånn som Cato på festan Karaoken sang han i både moll og dur Om han ikke består alle Bjørnevatn-testan Så får vi han kanskje en dag i retur?
Om en av dagens unge hadde blitt transportert tilbake til 70 eller 80-tallet og skulle gått på fest, hadde han neppe overlevd. Fest før i tida var ikke for pingler.
Det er viktig å huske på at flesteparten av befolkningen tidligere IKKE bodde i byen. Skulle man komme sammen i festlig lag, var det altså snakk om bygdefester. Sånne finnes også i dag. Men, også der foregår det, stort sett, i svært så sømmelige former. Her er en beskrivelse av en typisk fest på Huset, slik jeg husker dem:
På vei til fest?
– Festen begynner kl. 20.00: Allerede 20:30 begynner det å bli fullt av folk i lokalet. Vorspiel er det ingen som har hørt om. Det kom på 90-tallet. Hva var liksom vitsen med å drikke før man skulle drikke?
– De som ennå ikke er kommet har antakelig ikke rukket å bli helt ferdig med fjøsstellet. Eller så har de glømt å handle på polet. De som er der, har derfor noen å slarve om. Og da går det enten i latskapen eller pengeproblemene til den/de som ennå ikke er kommet. Gjerne begge deler.
– Det drikkes sprit. Helst kjøpt på polet. Det ga status å komme med polvarer på fest. Hjemmebrent var for fattigfolk. Øl tar det for lang tid å bli full på. “Det blir bare pessing av sånt skvip,” brukte far min å si.
– Maten en får å kjøpe er såkalt “lettspydd” mat. Det vil si lapskaus, kokte pølser eller grøt.
– Den først slosskampen er i gang før den første timen av festen er over. De som blir fortest full er de yngste. Så det er nok ei jente de sloss om. Noe som likner en blanding av boksing og bryting foregår. Kampen stopper så snart noen går i bakken eller sier “æ gjer mæ.” (Ingen sparkes når de ligger nede!)
– Man røyker inne og ingen klager! De få som ikke røyker unnskylder seg med astma eller andre lungeproblemer. Resten er for lenge siden stemplet som “ainsleis” (homofil). Skråtobakk kan godtas. Snus er for kvinnfolk.
– Et stykke ut i festen har man spillt gjennom alle de fire kassettene som ligger der. “The best of Smokie”, “Countryfest med Countrysnakes”, “Gluntan 4” og “Gamaldans med nogo attåt”. Rock, jazz, disco og alt annet har en stygg tendens til å bli kylt ut av vinduet. Noen prøver kanskje å sette på Nazareth sitt “The ballad album” eller noe med Dr. Hook. Det blir fort byttet ut…
– Det øker på med slosskamper utenfor. Nå har de voksne, dvs. de over 20, drukket nok til at gamle krangler skal luftes. Noen blir beskyldt for å ha vært og flytta skillesteiner i nattens mulm og mørke. Andre for å ha hugd ved på feil teig eller å ha “døppa han i feil håll.” Det handler mye om eiendom og sjalusi.
– De mest fulle av de voksne ligger på alle fire og leter etter gebisset sitt. Enten er det slosskamp eller oppkast som er grunnen. Det har i hvert fall ført tannprotesen ut i det fri. Er man riktig uheldig har det seilt langt av gårde på glarhålka.
– Festen avsluttes senest klokka ett. De tørsteste stavrer seg til nærmeste hus og vekker vettskremte unger mens huset gjennomsøkes for sprit. Om de finner noe blir de der og sitter og roper til hverandre. Alkohol svekker som kjent alle sansene våre. Også hørselen.
– Et stykke utpå dagen derpå, som alltid er en søndag, kan man se to ting. Folk som er på vei til bedehuset og noen få som går og leter etter gebisset de mistet på vei fra Huset. Begge er tegn på at det har vært en bra fest. Er det ingenting å angre har du ikke festa skikkelig…
Å drikke seg full var ikke noe en gjorde bare for moro skyld. Likevel trengte det ikke gå utover helsa. Og på mange vis var det en renselsesprosess og en lufteventil i et lite samfunn. I tillegg var det faktisk sosialt og inkluderende. For alle aldersgrupper møttes. Det var tross alt ikke alle som sloss.
Det var en kald og mørk kveld. Det nærmet seg jul. Inne i husene var det godt og varmt, men ikke alle har et hus å bo i. Og det er ikke bare mindreårige fyrstikkselgere som sliter på denne tiden. Ikke det at han egentlig ville inn i varmen. Han visste jo hva som da ville skje med han der inne. Han var bare så fryktelig ensom. Selv om han prøvde å smile og være munter, for slik skal jo snømann se ut, var det et stivt og frossent smil. Noe eller noen manglet. Han lurte vel ingen med solbrillene. Men, han smilte tappert der han snek seg avgårde i skyggene.
Mens han sto og hvilte seg og lengtet etter selskap, kom han til å tenke på den lille jenta som hadde lagd han en magisk kveld for lenge siden. Han hadde reist langt nå. Ville hun kjenne ham igjen om han fant henne? Det hadde ikke akkurat vært lett å snike seg med i en frysetråler. Og det hadde jo tatt flere evigheter før tråleren hadde funnet ut at den skulle ta en tur innom Kirkenes. Hatten han var så glad i hadde blitt borte på veien. Munnen hadde han også mistet og måttet erstatte med gulrotbiter fra nesen. Så nå luktet han gulrot og fisk. Han lignet egentlig ikke på seg selv lenger. Men, snømann var han jo. En ensom en.
For han var den samme, gamle sentimentale snømannen inni seg, som da han så brått hadde blitt forlatt. De hadde bare gått sin vei. Han fikk aldri noen forklaring. Kanskje var det blitt for kaldt for den lille jenta? Kanskje hun rett og slett var mørkeredd? Hun hadde i hvert fall plutselig forlatt han alene i mørket. Da snølyktene slokket der han sto og så utover den vesle bygda, ble det ikke bare mørkt rundt han. Men, også inne i snømannen. Ingenting kan vel gjøre et sjel mørkere og kladere enn ensomhet? Han kjente at det var lenge siden han hadde vært ordentlig glad nå. Og når han tenkte på hvor deilig det hadde vært å være sammen med jenta, så gjorde det nesten vondt å smile. Han hadde flere ganger vurdert å gjøre det slutt ombord i tråleren. Fyrrommet var aldri låst. Men, om det var feigheten eller håpet i han, så hadde han aldri seriøst vurdert å gå inn dit. Og nå sto han her. Endelig i byen der han trodde jenta bodde. Det måtte være her. Han orket ikke flere skuffelser.
Han turte ikke bevege seg rundt i dagslys. Men, her var det lyst også på kveldene. De forbaskede veilysene! Hva skulle de med sånt når de sov? Var de voksne også mørkeredde her? Vår ensomme snømann fant til slutt ut at han skulle ta sjansen. Det var stille nok. Bare en og annen drosje kjørte forbi der han snek seg rundt hushjørnene. Drosjesjåførene hadde vel nok med å følge med på interkomen og fulle soldater som spydde ut setene. Han kom seg usett til utkanten av byen. Han gikk opp en bratt bakke for her var det ingen trafikk. Men, hvor bodde hun da? Når han tenkte seg om kunne det jo være hvor som helst. Han var nær ved å gi opp. Det var kanskje ikke her hun bodde? Skulle han ha dratt til Kirkenær eller hadde han hørt så feil at det var Lindesnes han skulle ha vært nå?! Han fant en stor hage og gikk inn og stilte seg der for å hvile. En ensom og fortvilet snømann stilte seg der og tenkte: “Om sola kommer nå så gjør det ingenting!” Han hadde nok glømt mørketiden nettopp hadde begynt…
Dagen etter våknet han i den samme hagen. Men, han var ikke alene! Mens han hadde sovet og drømt urolige, mørke drømmer, hadde noen bygd en snødame ved siden av han. Og der sto jo jenta! Den lille jenta han hadde lengtet og lett så lenge etter, sto der ved siden av han og smilte fra øre til øre. Og det gjorde jammen han også. For det stive gulrotsmilet hans, hadde hun erstattet med et ekte småsteinsmil. Ny hatt av snø hadde han også fått. Det var faktisk godt å smile igjen. En deilig varme spredte seg gjennom den kalde kroppen hans. Men, det var ikke noe som fikk han til å smelte. Kulden var bare mindre kald og han så lysene i stedet for det mørke. Han var endelig blitt en del av et fellesskap. Og det var det lenge siden han hadde vært. Et ekte julemirakel med andre ord.
Og når jenta gikk inn var han fortsatt ikke alene. Nå hadde han en å dele alle dagene han hadde igjen, med. Sola kunne bare komme. Men, heldigvis var det flere måneder til. Og snart var det jul. En jul som han endelig skulle få feire sammen med en familie. Hjemme…
Julekalendere er jo så in for tida, så da har jeg lagd en jeg også. Dvs. skal du følge med på den må du kjenne meg godt nok til at vi er venner på Facebook.Altså er den en smule eksklusiv…
Eller, siden dette legges ut som “offentlig” kan mine oppdateringe finnes, bare man vet hvordan og etter hvem man skal søke. Adventskalenderen som begynte allerede 1. søndag i advent, er en musikalsk en. Man får servert en julelåt hver dag. Og siden NRK har vært så “elskverdig” å lage en egen radiokanal som bare spiller julemusikk (NRK Julemusikk), blir det ikke de vante traverne som legges ut av meg. I år et det 14 året jeg setter sammen et splitter nytt julealbum, med sanger jeg har funnet på nettet. (Til privat bruk.) Så jeg har en viss erfaring med å lete opp musikalske edelgraner i jungelen av plastikktrær…
Så er du er litt interessert i annet enn new-age aktig spiritualisme, eldgamle julesanger sunget av barnekor og musikk som du ikke nødvendigvis har hørt hundre ganger før, er det bare å “tune” inn på Facebook. Jeg lover plenty med overraskelser og masse artig og julete musikk. Det meste av det akkompagnert av bilder eller videoer fra YouTube. Siden jeg begynte å legge ut musikk allerede 27. november er det allerede kommet opp i 9 låter. Og før vi er ferdige skal det være hele 28 låter i sekken. Nok til et dobbeltalbum. Et album som ennå ikke er å få kjøpt.
Da har pappa handlet julegaver og det var fort gjort! Når man har tilgang til en sak som heter “internett” får man gjort mye på kort tid…
Det sier seg selv at det ikke ble noen selvlagde julegaver dette året heller. Skal man holde finanskrisa i sjakk må man nesten bidra med litt privat forbruk. Og det som ble bestilt var fra en norsk leverandør, tror jeg. Har jo ikke mange jeg trenger kjøpe julegave til. Dels fordi jeg har definert det til nærmeste familie og dels fordi jeg er litt “gnaidd’n”. I tillegg kommer postens ågerpriser på formidling av pakker rundt om i landet. Ja, og det faktum at “folk har alt fra før”.
Under juletreet i år kommer det til å ligge …… Ja, det kan jeg nesten ikke skrive her, men har man skrevet ønskeliste er vel sjansen for å få det man ønsket seg innen rekkevidde. Selv har jeg ikke mange ønsker. Og da blir det vel forbruksvarer som sokker og truser i år også. Kanskje et nytt slips. Julianne syntes jeg så flott ut med slips, så da må man vel begynne å bruke “renneløkka”. Ellers kunne jo en sånn iPholkephorphører vært kjekt å ha. Nooot..!
Ellers har jeg vært snill i år. Hovedsaklig altså. Sikkert mer enn 50 prosent av tida. I hvert fall i de situasjonene der snillhet er viktig. Altså ikke hele tida. Det hadde rett og slett vært mistenkelig. Folk som er utelukkende snill i alle situasjoner skal man være skeptiske til. Da kan de umulig være seg selv. Altså skjuler de noe. Og det er jo ikke snillt å gi seg ut for å være en annen enn den man er. Dessuten har engler vinger og glorie. Så bare ikke innbill dere noe.
Om noen lurer på om undertegnede har vært snill nok til å fortjene julegave oppgir jeg herved Julianne som referanse…
Kommunene rundt om, også her i Sør-Varanger, må stadig vekk behandle budsjetter der store kutt i velferden er foreslått. Dette gjelder først og fremst skoler, barnehager og sykehjem. Rådmennene (og råddamene) må stadig vekk “skjære inn til beinet”.Men, er det ikke på tide at man innser at vi trenger kjøtt på beinene for å kunne stå han av?
Jeg har i dag vært på orientering om de kommende kuttforslagene her i kommunen. Og de handler i stor grad om å redusere velferdstilbudet og nedbemanne i arbeidsintensive* yrker. Men, hvorfor? Hvorfor skal det skjæres ned? Om svaret var at vi har for gode velferdstilbud eller at det fantes en klar effektiviseringsgevinst** å hente, så hadde jeg skjønt det. Men, dette er det nok lenge siden noen hevdet. I stedet for å skjære inn til beinet og så fortsette å spikke av beifliser, trenger vi heller kjøtt på det samme beinet. Velferd koster penger. Derfor skal dere få noen helt konkrete forslag til inntjening slik at vi kan beholde og heller forbedre sårt tiltrengte velferdstilbud:
Å bygge skolerkoster penger og gir velferdsgevinst
–Innfør byggeskatt. La den gjelde alle større bygg og fritidseiendommer. Industri, kontorer, hus og hytter. Alle skal få lov til å bidra til at vi har et samfunn der også barn og eldre blir godt ivaretatt. I tillegg vil en slik skatt være med på å dempe spekulasjonspresset som har ført til alt for høye priser på bl.a. boliger. Evt. utgifter til takserin er engangsutgifter og vil betale seg mangedobbelt over tid. Den delen av næringslivet som ikke har råd til å betale for seg har heller ikke livets rett.
–Ta betalt for tjenester hos alle som oppholder seg mye i kommunen. I kommuner der en større del av arbeidskraften er bosatt andre steder, som for eksempel Sør-Varanger, er det mange som ikke bidrar med skatteinntekter, men som likevel bruker deler av tilbudet der. Det være seg fastlege, basseng og idrettshaller, kommunale veier osv. En “pendleravgift” vil også kunne ha positiv effekt bosettingsmessig.
–Still tøffere krav til næringslivet ifht. boligbygging. Midlertidige løsninger som brakkerigger og opphold på hotell, med flypendling som bedriftene betaler, er både dyrt, dumt og lite miljøvennlig. Slike kortsiktige løsninger undergraver arbeidernes rettigheter, arbeidsgivers økonomi på lang sikt og samfunnets velferdstilbud.
–Innfør miljøbidrag. Forurensing og miljøskadelig aktivitet fører til at en må betale miljøbidrag. Bedrifter eller personer som pga. kortsiktige profittmotiver eller andre årsaker driver eller oppfører seg miljømessig uforsvarlig, blir avkrevd et bidrag som skal kompensere for den ulempen de over tid påfører lokalsamfunnet og miljøet. Må nesten knyttes til søknader om unntak/dispensasjon*** fra kommunens miljøplaner.
Om det er så dyrt å ha bil, hvorfor er det flere som eier mer enn en?
–Bomring. Alle som styrer med veiutbygging anbefaler dette. I en vekstkommune som Sør-Varanger er, kan man ikke gå rundt og innbille seg at alle andre enn de som bruker veiene, skal betale utbygging og vedlikehold av dem. Sørg for at bomringen også inkluderer gjennomfartstrafikken. (For Sør-Varanger: To soner. En inn/ut av Kirkenes/sentrum. Og en der grensen går ved porten på Storskog og like før flyplassen.)
–Tilbakefør kommunale foretak til kommunal drift. Forskning viser at en over tid, i mindre kommuner, ikke er tjent med å drive etter “forretningsprinsipper”. Heller det motsatte. I stedet for å redusere utgiftene og øke fortjenesten, koster driften mer pga. alle ekstrakostnadene som påløper pga. anbud, konsulenthonorarer, advokater, ekstra kontrolltiltak osv. Drift i det EØS kaller egenregi**** har lenge vist seg å være billigere OG sikrer demokratisk kontroll.
Helene Bank fra For Velferdsstaten forklarer egenregi
Skulle du være så uheldig å ha blitt valgt inn i kommunestyret på lovnader om å ikke røre ved det kommunale avgiftsnivået og på at det “private initiativ” skal få slippe til slik at “smartere løsninger” blir mulig, tenk da på at det er det i all hovedsak er det private initativet og de ikke fullt så smarte løsningene som har brakt oss ut i finanskrisa. (Og nei, finanskrisa er langt fra over!) Det handler selvfølgelig ikke bare om råtne epler i finansnæringen, men også om hvordan staten og politikerne har gitt fra seg så godt som alle muligheter til kontroll og politisk styring. Skatter, avgifter og reguleringer er politiske styringsverktøy. Bruk dem!
Ordforklaringer: * Når et tilbud eller en tjeneste er arbeidsintensiv betyr det at størstedelen av kostnaden ved å produsere dette knytter seg til lønnskostnader. ** Effektiviseringsgevinst og stordriftsfordeler er dagens ledende økonomers svar på alle utfordringer. Og det betyr i korthet mindre av det vi trenger på færre plasser. *** Disp er en forkortelse for dispensasjon, din scooterhjerne! **** Egenregi er at en kommune utfører tjenesten selv uten å involvere det private næringslivet.
Dnort*****
***** Jada, dette handler om politikk. Og uansett hva andre prøver å inbille deg, kan kompliserte politiske problemer aldri forklares med særlig mange enkle ord. Les en avis! (En sånn av papir som ikke hovedsaklig består av bilder.)
Da jeg var liten var det å kle seg ut noe man gjorde når det var karneval. Ikke sånn karneval-i-rio karneval. Nei, man hadde karneval når som helst. Gjerne på høsten…
Det var ingen som hadde hørt om Halloween, men det å kle seg ut gjorde vi altså likevel. Det er jo greit å ha en unnskyldning for å gjøre det. Nå i helga benytta vi anledningen. Ikke så farlig med den godte-tiggingen. Den har jeg ikke mye sansen for. Men, å kle meg ut gjør jeg gjerne. Jeg var indianer. Høvding Feite Gris rakk jeg å kalle meg, før noen andre gjorde det.
Husets yngste var meget bevisst på at det var heks hun skulle være. Selv om det var en flaggermuskjole jeg hadde kjøpt til henne da jeg var sørpå. Neglelakken måtte være svart og hekser bruker visstnok ikke sokker… Man lærer mye mens man hjelper til med påkledning. Maska som hørte til kjolen forble ubrukt. Den klødde…
Svigermor
Da moder’n var her for noen uker siden stilte hun også opp som heks. Svigermødre blir jo ofte sammenlignet med slike. Hun og fader’n brukte å dra på karneval de også. En gang hadde gamlingen kledd seg ut som spøkelse. Det gamle laken-med-hull-i-for-øynene-trikset funket fint. Og han var meget stolt av å ikke ha blitt gjenkjent på hele kvelden. For en gangs skyld ble han nødt til å holde helt kjeft. Hull for munnen hadde han glømt. Det ble heller ikke drukket eller røyka. Det sto vel noen hundre kroner på spill for den mest mystiske deltageren.
John Kåre og en tørst gjest. JK til høyre…
Etter sammenkomsten hjemme hos oss, ble det en liten tur ut på byen. Der var det mange andre raringer. Noen av dem veldig tørste. En av dem så rett og slett uttørket ut… Folk som jobbet på sykehuset kom med blod smurt utover klærne. Og det var både hekser, helgener og horer å se. Når det gjelder den siste kategorien er jeg litt usikker på hvem som var utkledd og hvem som var på jobb…
Batwitchwoman
Det ble til og med en mulighet for å kle seg ut på mandag. Da var det allhelgensaften. Whatever… Fest for barna var det på Ofelas, som hadde tatt vare på pynten fra helga. Den skumleste der var nok han som kom som Michael Jackson. Du vet, MJ i barneselskap…
Vi gleder oss allerede til neste år. Da skal hun som da blir syv, være tyv. I år var hun jo heks. Gjett hvorfor…
