Skulle så gjerne vært god på energiøkonomisering, for sånt er viktig. Og så gjelder det å fyre miljøvennlig. Så langt er det nok mye å gå på her i huset.

For det første så er vi med på å holde oljeindustrien i gang med en sentralfyr som går på fyringsolje. Ikke særlig miljøvennlig og det er en gammel fyrkjele som ikke yter all verden. Dette skal det riktignok gjøres noe med nå. Men, etter en lengre runde med ulike leverandører av boligvarme, endte vi opp med å installere en el-kassett. Vi skal altså varme opp huset hovedsaklig med strøm.

Og hadde det vært sånn at strømmen kom fra norsk vann- eller vindkraft, så hadde jeg vel kunnet si at dette er et bra valg for miljøet. Men, i dagens kraftmarked er det like sannsynlig at strømmen kommer fra et skittent kullkraftverk i Danmark eller en passe usikker atomreaktor i Sverige.


Nærkontakt med naturen

Så da kan kanskje tømmerhogstturen vi tok til Pasvik for noen uker siden, være like miljøvennlig. Fornybar energi er det jo. Og når vi nå straks får byttet ut den gamle vedovnen med en som har to brennkammer, vil kanskje de avgassene som går ut, ikke være noe mer forurensende enn kullkraft eller atomenergi. Og så er jo vedhogst god trim og en fin måte å komme i kontakt med naturen.


Vi fyrer med ved

Aller helst skulle man installert en varmepumpe. En jord til luft sak. Men, sånne er dyre. Og skal man ha noen effekt av disse må en større ombygging av huset til. Investeringskostnad og nødvendig arbeidsinnsats er viktige faktorer ved et sånt kjøp. Så det blir vel en luft til luft pumpe etter hvert. Og så kan vi nok isolere huset bedre. Det er bygt i 1977 og har forbedringspotensiale på enøk.
Men, det blir det ikke noe av i år. Denne vinteren skal det fyres med ved og strøm. Det enkle er ofte det beste…

Dnort 

Stopp Dødsskyene var en folkeaksjon som pågikk en gang på 90-tallet. Den gang var man redd for forurensningen fra gruveindustrien i Russland. Nå er det helt andre utslipp som engasjerer.

Nylig var jeg sammen med en delegasjon på jobben, over på russisk side i offisielt ærend. I tillegg til møter og lunsjer ble vist rundt i en gruve og på et av nikkel-verkene. Og vi fikk høre hvordan de behandler sitt avfall. Vi ble forsikret om at selv om det kom mye røyk ut fra fabrikkene, var det meste vanndamp. Og giftig slam og avfall ble lagret på sikkert sted på land.


Mye av røyken kom faktisk ut gjennom taket

Hjemme i Kirkenes har dette med giftutslipp i lengre tid vært en het potet for stedets nyoppstartede gruveselskap. Her ønsker man å slippe all gifta ut i fjorden. Bøkfjorden, som munner ut i Varangerfjorden og som fra før er full av svære russekrabber, skal fylles med giftig slam. Noe flere naturvernorganisasjoner og facebook-aksjoner har bekjempet. Australskeide Sydvaranger Gruve ønsker å maksimere profitten ved å bruke mest mulig av et stoff som samtidig som det sørger for billig og effektiv drift, også er svært giftig.


Del av Bøkfjorden og Kirkenes

Man kan tro og mene hva man vil om miljøbevisstheten til russere og andre folk. Men, det som er temmelig sikkert er at det å slippe all gifta ut i en fjord, ikke en gang har vært vurdert på andre siden av grensa. På vår side av grensa er dette blitt presentert som eneste alternativ! Forstå det den som vil…

PS. Helt tilfeldig er det ikke at jeg skriver om gruvedrift i dag. I skrivende stund har 18 av de 33 innestengte gruvearbeiderne i Chile blitt reddet ut av den sammenraste gruva. Jeg feirer med et aldri så lite glass med Chilensk rødvin og håper det går bra med dem, også etter at de er blitt reddet.

Dnort 

Kirkenes har som alle byer med litt ambisjoner, et fotballag som gjør det bra. Etter å ha vunnet serien i år var det i dag klart for kvalifisering til 2. divisjon. Fra Tromsø kom et lag som også  hadde gjort det skarpt i år…

Joda, det er snakk om IF Skarp som jeg mener en gang for lenge siden ble ledet til spill i toppserien av Finlands nåværende landslagstrener, Stuart Baxter. Nå måtte de altså en tur til Kirkenes for å få sjans på igjen å spille litt lenger opp i divisjonene. 520 tilskuere hadde møtt opp for å heie de blå-hvite KIF-spillerne fram til seier.


Innmarsjen gikk opp i røyk

Det hele åpna bra med neonrød fosforrøyk og et tidlig Kirkenes-mål. Men, gjestene fra Tromsø ville det annerledes…

Nei, vettu hva? Dette gidder jeg ikke! Fotballjournalistikk er noe av det kjedeligste jeg leser, så jeg skal ikke belemre dere med hver minste detalj fra denne kampen. Var jo litt artig å oppleve tilløp til fotballstemning her i Kirkenes. Og så kunne man vinne en varmepumpe på inngangsbilletten. Men, ellers var det lite å rope hurra for. Og for en gammel TIL-supporter var heiaropene som kom fra KIF sine tilhengere, ynkelige greier. Faktisk så konsentrerte man seg mest om å rakke ned på motspillerne og dommer. Og så hørtes det ut som om maraton i fantasiløs banning ble avholdt samtidig. Tragisk!

Skarpgutta dro hjem med en høyst fortjent 4-3 seier og er mest sannsynlig 2. divisjonslag neste sesong. Det beste med denne kampen var at dette var siste gangen undertegnede på en lørdags formiddag, ble tvunget til å høre “Simply The Best”. Tina Turner og blodfansen hennes avslutter sesongen i Tromsø neste helg. God tur…

Dnort

Sitter og ser på animasjonsfilmen Se Opp for n’te gang. Starten er ganske spesiell og takler noe så uventet som barnløshet tidlig i filmen. Det må vel være første gang i Disneykonsernets historie at kjernefamilien ikke er med i en familiefilm.

Selv har jeg vært heldig. Har kone, barn, katt og eget hus. Foreldrene mine var mindre heldig. De måtte adoptere for å få barn. Men, så fikk de jo meg. Så man kan vel si at hellet snudde. Barn er ingen selvfølge. Noen får ingen, andre får mange og noen få velger dem bort. Men, om du virkelig ønsker å få barn er det i hvert fall det beste utgangspunktet barnet kan få. Å virkelig være ønsket er ikke alle forunt.


To som er ønsket

Johan er en liten tass i Tromsø som har to lykkelige foreldre. Veien fram til der de er i dag var lang og krevende. For dem kan nok ikke noe annet overgå det å bli foreldre. Og da er det vanskelig å sette seg inn i andres ønske om å ikke få barn. For ikke å snakke om de som har fått barn, men som ikke tar vare på dem. Og så finnes det mennesker som synes æresdrap er en god ide…
For en som får tårer i øynene av Dumbo og snufser til Tore På Sporet, er det egentlig totalt uforståelig at man i det hele tatt kan behandle sine barn med noe annet enn kjærlighet og hengivenhet.


Søskenbarnkjærlighet

I Se Opp ender det hele opp med en slags familie. Og for en som har vært så heldig å oppleve det fra sin beste side, kan familie absolutt anbefales. Og så kan jeg jo anbefale filmen på det varmeste. Både morsom, spennende og litt alvorlig. Løp og kjøp!

Dnort

En sjelden gang må man bare si fra. Det er ikke sikkert det hjelper, men denne mailen sendte jeg til NRK i dag:

Kjære allmenkringkaster.
 
Kunne det være mulig å fokusere mer på nyheter som ikke handler så mye om drap og selvdrap? Jeg mener at man før i tiden ikke omtalte selvmord/selvdrap i det hele tatt. Når jeg nå en gang i timen får repetert hver minste detalj ved den siste familiedrapssaken, tror jeg ikke jeg er alene om å tenke at det var og er en god grunn til å la slike saker ligge. Og selv om alle andre medier durer like tankeløst frem, mener jeg bestemt at dette er noe NRK verken trenger eller har som sitt mandat å gjøre. Jeg skriver denne mailen, ikke bare fordi jeg selv er lei av slike saker. Dette handler også om hva vi utsetter våre barn for. Og med all den repetisjonen av nyheter som NRK kjører, er det så og si umulig å beskytte min datter på fem mot denne typen, etter min mening, ikke allmengyldige og sterkt overfokuserte nyhetssaker.
 
Hvordan dette er for de gjenlevende kan jeg levende (sic) forestille meg. 
(Sensitiv informasjon om en konkret sak fjærnet av hensyn til familien.) Media gasset seg skikkelig i saken. De rullet seg i blodet og hylte i kor om sviktende psykiatri. Dere kjørte dette som hovedsak i flere uker på rad. I ettertid har dette ikke ført til noe som helst. Hvem som helst kan når som helst finne ut at det er på tide å drepe. Uansett årsak, er dette noe den enkelte til sist og slutt må stå for selv. Det eneste dere oppnår ved å eksponere denne typen saker i så stort omfang, er å skape en stadig større utryggehet i befolkningen. En redsel for at noe som egentlige er veldig, veldig uvanlig, skal skje også dem. Min mor på 76 sliter fortsatt med søvnen pga. all den eksponeringa denne saken fikk. Og nei, det handler absolutt ikke bare om at noe grusomt hendte med hennes familie. Dette har vi snakket om og det er i stor grad nyhetssendingene som har ført til at hun ennå sliter så mye med søvnen. Og da tør jeg ikke tenke på hvordan barn kan komme til å reagere.
 
Jeg ønsker vel ikke at nyhetsmeldinger om drap skal fjernes. Jeg forventer ikke at media skal formidle en utopisk lykkeverden som ikke finnes. Det jeg ønsker er at NRK er sitt samfunnsansvar bevisst og ikke lar denne typen nyheter dominere så til de grader som de gjør nå. Jeg både håper og tror at dette kan være mulig for NRK. Og at dere kan gå forran med et godt eksempel på dette området.

Dnort

Jippi, jeg er populær! Folk bare elsker meg og det jeg skriver!! Livet kan bare ikke bli bedre, for nå er jeg blandt de ti mest populære….i Sør-Varanger…

Nå må det vel sies at bloggen min skiller seg en bitte liten smule ut fra de andre som ligger på toppen av lista. Man må vel kunne påstå at det er litt blondt på plassene over meg. Eller kanskje er det bare jeg som er gammel og skriver for mange og lange ord? Whatever, liksom…ODSHJM…

http://www.dittdistrikt.no/blogg/sør-varanger/

På linken over kan man når som helst gå inn og sjekke hvor man ligger på blogglista. Og det finnes sikkert andre plasser på nettet der man kan sjekke status for hele landet. Og det kan se ut som om det hjelper å være/skrive blondt. Rosablogging kaller man det visst også.

Til slutt et bilde av undertegnede på sitt blondeste…

Skriv en koselig kommentar da vel…pliiiis!

Dnort

På grensa til Russland ligger en kystens perle omkranset av iskaldt hav og truende fjell. Kontrastene er store. Det samme er synsinntrykkene. Her er noen solskinnsbilder tatt tidligere i dag.


Storhavet drønner inn mot stranda


Kanskje en av verdens kaldeste sandstrender


Steinskulptur (egenprodusert)


Bølgeerting slo an


Bygging av sandslott er obligatorisk øvelse


Gress, svaberg, hav og himmel


Kong Oscar II kapell


Sett fra andre siden. Russland på andre sida av elva

Skulle du ta deg en tur innom oss her i nord-øst
er denne plassen verdt turen vinter, vår, sommer og høst
Du tror det kanskje ikke før du får se det selv

men verden er alltid litt vakrere i Grense Jakobselv.

Det er her grensen mellom Norge og Russland starter. Delelinjen skyter ut fra stranda og 20 sjømil utover. Kapellet ble i sin tid bygd for å markere hvor grensa gikk. Vi koste oss på stranda og brydde oss minimalt om storpolitikken. Stormåsen vi så bli skylt av steinen sin av storbåra, husker vi bedre. Den lo vi godt av…

Dnort 

I dag har Russland og Norge undertegnet en lenge etterlengtet delelinjeavtale. Men, alle vet jo at man ikke kan se grensa under vann. Og det vi ikke ser er som regel farlig.

Det er mye rart der nede. Noe ser man lett. Sånt som maneter. De er ekle og guggete, men ikke så skumle der de driver rundt i biosuppa si. Ja, så lenge man ikke blir fristet til å ta på dem. For det er best å la være. Ikke så mye pga. av at det kan svi litt. Men, de kan jo ha krysset delellinjen ulovlig.

Manetene er ikke alene om å drite tynt i gråsoner, linjer og eiendom. Lenger ned i dypet kravler det noen som ser mye skumlere ut. Og de kan klipe av deg en finger om du er uheldig. Men, da må du først fange dem i bur. Og de er ikke lett å dra opp. Kanskje er det, det at de har kryssa ei usynlig linje ulovlig som gjør dem så vanskelig å få tak i.
 
 

Om du da skulle få det for deg at du må hilse på disse kravlerne når du treffer dem, så er det altså ikke så lurt. Kongekrabben kommer jo fra Russland og forstår selvfølgelig nok ikke norsk. Men, det er bare noe jeg tror. Jeg kan heller ikke huske å ha hørt dem snakke. Kanskje er det bevisst. Alle som har vært i en vanskelig situasjon vet at taushet kan være gull.

Siden de ikke sier noe, er det rett som det er at de blir spist. For sånn er det jo med mat. Kan maten snakke, spiser du den ikke. Kanibaler gjør riktignok det. Men, de er visstnok utdødd nå. De spiste nok hverandre opp. Ikke kan de ha skjønt hva en delelinje er heller. En delelinje mellom hva som er menneske og hva som er mat, kunne de nok trengt.

Man kan kanskje lure på om det å spise disse innvandrerne fra våre nyskjerrige naboer i øst, er så lurt. Hvem vet om de innholder mer enn saftig krabbekjøtt. I det militære spillet om Nord-Norge har mye rart vært prøvd. Og selv om Medveev og Stoltenberg hevder at den nye delelinjen er starten på et utvidet samarbeid, vet nå ikke jeg om all denne kontakten med monsterkrabbene er noe sjakktrekk.

De kom hit lenge før delelinjen og de kom uten invitasjon. Dvs. uten visum. Ingen har tatt seg tid til å sjekke om de har en tvilsom bakgrunn? Vi kan fort ha blitt lurt opp i stry. For hvem har vel sjekket om det er lytteutstyr eller spionkameraer inne i skallet vi slenger fra oss? Jeg bare spør…

Gratulerer med dagen eller..?

Dnort

Jeg har jo fått med meg at det er søndag når jeg nå skriver dette. Så døgnvill er jeg ikke blitt. Men, døgnet har kanskje forskjøvet seg litt…

Døgnvillfestivalen ble i går avsluttet med dunder og brak av legendariske og beryktede Prodigy. Vi som hadde fått vaska ørene våre i regnet som var, fikk ristet dem tørr av lydtrøkket forran scena. En om ikke verdig avslutning, så i hvert fall en veldig avslutning.

Her er noen flere festivalbilder tatt med håndholdt mobilkamera:


På fredag hadde Ruth pynta seg ekstra for Dr. Alban


Det var hun ikke alene om. Og noen valgte å feire fødselsdag der.


Dr. Alban var et relativt friskt pust fra fortiden. A-Ha var litt kjedelig, så ingen bilder av dem.


På lørdag var syngedama i Tromsøbandet Diamond i hvert fall ikke kjedelig å se på.


Våtere og litt kaldere på lørdag, så isbjørnpels var en god ide…


Prodigy trengte visstnok så mye strøm til sitt sett at man hadde måttet trå til med ekstra strømaggregater.


På slutten av konserten kom min søster Siv Anita ut fra mørket. Og så gikk Sindre og jeg på byen.

Døgnvill 10 er nå forbi.
God fornøyd det er vi.

Dnort

Noen bilder fra Tromsø og festivalen der. Har tatt fri fra alt og er fri og passe frank i Nordens Paris. Og da ser det ca. sånn ut.


Alle untatt en dude har pussa opp kåken sin, her i Tromsø.


Utsikten fra Rambergan er upåklagelig.


Fra Bastard Bar der det ble holdt en veldig intim Ozzy-tributekonert onsdag.


Han er gjerne en kultfigur i Tromsø. Men, det hidrer ikke måsen i å skite på han.


Thomastoget. Sightseing på laaaavt plan.


Ruth og Sindre. To forventnigsfulle fjes.


Cyaneed fra Alta er all-girl band for siste gang.


Mamma, æ kjæm heim… Ozzy har fått fram lighterne.

Dnort