Hanna fra Tana har fått konkurranse. Julianne fra Landet har tatt opp hansken og klasker den rundt ørene på Hanna så det synger…
Skal man krøkes må det gjøres tidlig. Gode kroker er en mangelvare for tiden. Målet er å slippe unna pitch-justering og annet digitalt juks når platestudioet omsider inntas. Pappa har liggende en del sanger han skrev da han ennå var singel, så JG (JayGee, internasjonalt artistnavn) skulle kunne få et fint forsprang når hun har avsluttet husets egen versjon av School of Rock.
"Mordiburgi shmeshy waaa…"
Foreløpig er reportoaret noe begrenset. Noen kjente klassikere går igjen. Bæ bæ lille lam i ulike versjoner er populær. (Lammet ender opp på en restaurang og det viser seg at det har spiseproblemer.) Det samme er Fader Jakob på Filippinsk. I det hele tatt er fremmede språk populære. Særlig noe som nok skal høre ut som engelsk. Eller kanskje er det et helt eget språk, som skal brukes på samme måte som Sigur Ros synger sine sanger?
Et testpanel i intens konsentrasjon
Egne sanger på med egne ord gjør seg stadig mer gjeldende. Gjerne akkompagnert av pappa på blokkfløyte eller munnspill. Vi har også prøvd ut mere avanserte musikkformer og kulturutrykk. Her om dagen var det postmoderne industriell støyrock og jazzballett som sto på agendaen. To spilledåser ble satt igang, mens pappa trakterte særdeles sur blokkfløyte. Julianne danset noe som liknet avansert friballett. Katta rømte.
Scenen er klar
Vi regner med å være klar til avslutningen i barnehagen før sommeren. Da skal den n'te oppsetninga av Bukkene Bruse få seriøs konkurranse. Og mikrofonen som fulgte med Barbiebladet skal være byttet ut med fullt sanganlegg. Må bare finne en måte å mikke opp spilledåsene på…
Av og til nytter det ikke å gjøre ditt beste Om du har vært aldri så flink og driftig vil det være umulig å behage "de fleste" Hver tanke du har blir for dem giftig.
Sitter du og tenker "hva gjorde jeg galt" Er det nok bare du som rører og roter. Det du har å stri med er kort fortalt: "De fleste" er en gjeng med idioter!
Det hender jeg kjeder meg. Da finner jeg på ting. Og den første og beste ide prøves ut. Om det er en god ide vet man ikke før man har prøvd.
Slik gikk det til at jeg for noen uker siden lagde ei kattefelle. Ja, for slikt kan man fort få bruk for. Vi har selvfølgelig verdens snilleste og mest medgjørlige katt. Men, man vet aldri når man kan få bruk for en kattefelle. Så da ble en slik konstruert. Og så tok jeg med meg den lange greia med en krok i enden, som skal brukes når man skal opp på loftet. En god kattkjepp skal man ikke forsmå.
Klar med kattkjeppen
Utfordringa ble å finne noe som kunne lokke katta inn i fella. Pusing funka dårlig på nylig fiskemett katt. Og sulten var Minus heller ikke. Men katter er nysgjerrige og ganske så lettlurte. Plan B ble satt i verk. Alle ideer må testes ordentlig og planmessig. Det vil si at Julianne fikk ett oppdrag…
Som en ser av siste bilde ble det en delt suksess. Ja, Minus er like hel, altså. Men, det var altså bare halve katta som havnet inne i fella. Juliannes håndtering av kattefella var upåklagelig. Så her var det nok redskapen som ikke holdt mål. Ideen om å ha en kattefelle klar, har derfor blitt forkastet. den tok også for mye plass. Vi satser heller på den allerede utprøvde og godkjente plastposemetoden.
Dagen i dag burde omdøpes til kvinedagen. For det er jo ikke annet en høylytt og ytterst plagsom kvining disse kvinneaktivistene står for. Forbaska likestillingsfundamentalister hele gjengen!
Nei, jeg er ikke mot og heller ikke for kvinnedagen. Egentlig sliter jeg litt med å kunne forholde meg til den i det hele tatt. Den stiller litt på linje med f.eks. den internasjonale ostedagen og alle verdens handikappedes dag. Helt greie saker alle tre. Men, at FN eller noen andre har bestemt at en bestemt dag i året skal settes av til å fremme ost, kvinner eller noe annet viktig, betyr ikke at de klarer å engasjere meg.
(Nå er det sikkert en god del av de som begynte å lese som er i gang med å skrive en rasende kommentar om hvor idiotisk det er å sammenligne kvinner med ost…)
Uansett: En hver dag både kan og bør brukes til å ta opp en viktig sak. Og tror du nok på saken skal du bruke alle dagene i året til å kjempe for din sak. Det holder bare ikke å sette av en dag i året til å fremstå som engasjert, intelligent og modig kvinneforkjemper.
En engasjert, intelligent og modig prinsesseforkjemper
Vår Julianne sysler til daglig med prinsesser og pynteting. Hun fikk i dag en orientering i barnehagens samlingsstund om kvinnedagen. Da jeg spurte henne om dagen i dag, svarte hun at de hadde snakket om den. Men, på nærmere spørsmål hadde hun ikke den fjærneste anelse om hva det var som var så spesielt med denne dagen. Til opplysning vet hun veldig godt hva 17. mai, halloween, Sinter Klaas, jula, bursdag, mors- og farsdag er. Så kan det være alle pakkene og godteriet? Jepp!
Jeg tror faktisk at dette ville være en god ide for fremtidige kvinnedager. Inkluder noe som har med å gi og få. Da hadde jaggu jeg også engasjert meg. Først et tog og noen slagord om likelønn. Så is og pølser til alle barna og så får alle kvinner med stemmerett (f.eks.) en gave fra kommunen eller noen andre. Mens vi gutta blir kommandert ut for å synge kvinnens hyllest. "Jenter som kommer og jenter som gåååår…" eller "Gryyyta hennar mooor…." eller noe annet oppbyggelig.
I juli i fjor la jeg ut denne spørrekonkuransen om fakta fra filmen Life of Brian. (Kanskje verdens beste film!) Kom på nå at jeg aldri kom med svarene. Så da kommer de nå… Dvs. de kommer i kommer i kommentarfeltet, så kan du jo prøve å svare og så sjekke der etterpå.
Hvilke av gavene som de tre vise menn har med seg, er det mora til Brian tror er et farlig dyr? (To poeng for å stave ordet riktig på engelsk.)
Hva heter mora til Brian?
I sin tale på berget står Jesus og velsigner en rekke ulike grupper med folk. Men, også en enkeltperson. Hvem og hvorfor? (To poeng om begge svar er riktige.
Hvilke typer steiner kjøper Brians mor før steiningen? (Alle "steinsortene" må være med for å få poeng.)
Hva var det han som skulle steines hadde spist, som var så godt at selv Jehova kunne fått det til middag?
Hvor mye ender Brian opp med å gi den ex-spedalske?
Hva er navnet på Brians biologiske far og hvem har mora tidligere fortalt han at er faren hans? (Ett poeng for hvert av navnene.)
Brian selger "godteri" på Colloseum. Nevn så mye du kan av assortemanget han bærer rundt på. Her kan godt svaret være på engelsk. (Ett poeng for hvert rett svar.)
Brian blir med i en terrororganisasjon. Hvilken? (Ett poeng for forkortelsen. To for hele navnet.)
Hva skriver Brian først på veggen til Pilatus sitt palass? Og hva er det Centurionen får han til å skrive? (På norsk, kun ett poeng, uansett versjon. Begge svar korrekt på latin, gir seks poeng.)
Hvilket sinnrikt vanningssystem er det jødene kan takke romerne for?
Brians mor har et spesielt ordtak som inneholder svaret i forrige oppgave. Hvordan er ordtaket? (To poeng for rett svar.)
Terrororganisasjonen Brian blir med i holder et møte hos en gammel mann. Hva heter han?
Hva heter lederen for organisasjonen og hvorfor kan han ikke være med på aksjonen mot Pilatus? (To poeng for begge svarene rett.)
Brian blir tatt til fange etter aksjonen. Han havner i en celle der cellekameraten ser ut til å lide av et syndrom som gisler kan utvikle over tid. Hvilket syndrom?
En profet på muren som Brian etter hvert havner oppå, snakker om et sverd som en demon skal bruke mot alle syndere. Hva er spesielt med det?
Hvor mange tilskuere har Brian når han begynner som "profet"?
Brian prøver seg på en lignelse og blir presset til å navngi tjenerne til en mann. Hva het de? (Begge må være med ellers ikke noe poeng.)
Kanskje den beste scenen i hele filmen. Brian har på rekordtid fått en menighet og etter bare noen meter forfølgelse mister han noe som det øyeblikkelig blir diskusjon rundt. Hvilke to gjenstander er det som så tidlig splitter menigheten opp? (To poeng for begge svarene rett.)
Hvor mange korsfestelser er planlagt i forbindelse med påsken og hvilken selvmordsgruppe er det som kommer stormende da han er oppe på korset? (To poeng for hvert av svarene.)
Da jeg var liten lærte jeg at man ikke skal ta mot godteri fra fremmede. Dette lærer man fortsatt barna. Og med god grunn. Men, for den godtehungrige er dette et stort dilemma.
For egen del taklet jeg dette enkelt og greit med å bli bedre kjent med denne fremmede som tilbød godteri. Som regel fant denne bli-kjent-prosessen sted på min fars landhandel og under hans kontroll. Jeg sto med andre ord ved siden av kjøpmannsdisken hans og gjorde meg så lekker jeg kunne. Da lærer man fort hvor langt man kan komme med et smil. Jeg mistet visstnok de fleste melketennene en god stund før det som er vanlig…
Lars på "verdens største godtebutikk"
Nylig var jeg en tur over Svinesund og inne på det som sies å være verdens største godtebutikk. Og selv om jeg ennå synes det er godt med godt, fikk jeg ikke lyst til å kjøpe noe der. Det hadde for så vidt ikke hjulpet om alt var gratis og alt jeg trengte å gjøre var, som før, å smile mitt søteste smil. Mye vil ha mer, men slett ikke alltid. Overfloden skapte et annet dilemma: Med så mye å velge i, klarte jeg ikke velge noe som helst.
Og nå har jeg selv fått i oppgave å selge godteri. Jeg har 25 esker med karameller, sjokolade og kjeks som skal pushes på andre. De skal visstnok være lettsolgte. Og jeg har meg selv å takke. Jeg var tross alt med på å vedta at klubben min skal gjøre denne dugnadsinnsatsen. Men, jeg gruer meg litt. Man skal jo som kjent ikke ta modt godteri fra fremmede. Så svaret bør jo være nei når jeg står der i døra. Meg selv kjenner jeg derimot godt. Og kjenner jeg meg rett ender jeg fort opp med å spise opp alt selv…
Ja, for det er jo skikkelig mye aktuelt, liksom? Skal vi liksom sponse skinner helt opp i øverste gokk når vi ikke får de togene vi allerede har til å gå?!
Nord-Norgebanen stanset opp i Bodø i 1962 og siden har det blitt debattert og utredet en hel masse. Men, ikke en eneste jernbanesville har blitt lagt siden. Mest fordi man regner med at nordlendingene heller vil fly eller kjøre bil. (Eller kanskje kjøre sjark?) Og så går mesteparten av godstransporten nå med trailer. Likevel er det to byer nord for Bodø som kan se ordentlige tog på skinner hver dag. I Narvik har de slikt pga. malmen fra Kiruna.
Pappa, meg og lille-brutter'n beundrer tog i Narvik anno 1980
To ganger har jeg tatt toget fra Narvik og dratt sørover gjennom Sverige på interrail. Ellers har jeg svært så sporadisk erfaring med togreiser. Sist helg fikk jeg kjøre litt tog igjen. Kompisen min Lars har av alle steder, valgt å bosette seg så langt fra Kirkenes som mulig, uten å dra ut av landet. Han bor i Halden og fikk langveisfarende besøk. Og togturen mellom Oslo og Halden ga mersmak. Når resten av verden har tog, hvorfor ikke vi?
Jeg nevnte at det var to byer som har tog, nord for Bodø. Her i Kirkenes går det tokskinner fra gruva i Bjørnevatn og til malmkaia i Kirkenes senrum. Det er ikke snakk om så mange kilometer med sviller. Men, det er en start. Og nærmeste by med tog er heller ikke langt unna. I Nikel som ligger rett på andre sida av grensa i Russland, har de tog som korresponderer med selveste Orientekspressen! Og i Finland driver man faktisk å vurderer jernbane fra Rovaniemi til Kirkenes.
Så kanskje er ikke en jernbane fra Kirkenes og ut til resten av verden så urealistisk. Og kanskje kan vi bare drite i om "søringan" ikke gidder å bry seg med miljøvennlige transportmåter nord for Sinsenkrysset. Jernbane blir det likevel, bare vi står på litt og samarbeider med andre nasjoner. For Nordområdesatsingen til regjeringen gir jeg ikke fem øre for. Der skal man ikke annet enn å "vurdere om det er grunnlag for å utrede." Hadde de norske hopperne i OL satset på samme måte, ville landing på kulen være langt over forventning…
Nord-Norgebanen er død. Leve Polarekspressen fra Kirkenes!
Dnort
PS. På bildet poserer pappa i noe jeg tror skal være en slags Dean Martin positur. Og så tror jeg han sier noe sånt som "tuut-tuut"…
