Nå er vel ikke badminton kjent for å være verdns farligste idretter. Badminton er ikke kjent for å være kjent i det hele tatt. Det er nok en av grunnene til at jeg spiller badminton.

Jeg hev meg med, mest for å få litt trim. Var lei av blåmerker, skrubbsår og overtråkk i fotballhallene. Men, nå i helga klarte jeg å tråkke over igjen! Denne gang midt i en turneringskamp. Kirkenes Badminton arrangerte Barents Open i helga som var. Og der skulle jeg delta. Fikk med meg ett og et halvt sett før jeg gikk i dørken. Remja som en nystukken gris og bantes som en nyomvendt satanist. Herregud hvor vondt det er å ha vondt…

Torgeir
Torgeir i praktslag

Så, da går man rundt og hinker og må bli kjørt på jobb. Drit!

PS. Ikke bare kan badminton være farlig. Du kan til og med bli seende ut som på bildet ovenfor…
Men, artig er det nå likevel!

Dnort

Julianne fyller ett år i dag og begynte bare ei drøy uke før stordagen å prøvegå litt. Fotturene blir lengre og lengre for hver dag. Og i dag har hun gått som en presang fra fang til fang.

Ut å gå 
KM i luftgitar

I tillegg til å gå, snakker hun en masse. Flere ordentlige ord også nå. Heia, hade, babba(pappa), mama og naaamnaam!(nammenam!) Ja, det hender til og med hun spiller gitar og synger… (Ganske så samtidsorienterte komposisjoner går det mest i.)

Og vi foreldrene er både stolte og slitne. Men, mest er vi forundret over at det har gått så bra og at vi har hatt så få problemer til nå. Måtte det bare vare…

Dnort

En gang i tiden drev folk å marsjerte for å demonstrere sitt engasjement i en sak. Flere kjente personer har deltatt i slike marsjer. Martin Luther King og Mahatma Gandhi ledet an i fredsmasjer på sekstitallet. Og Mao i Kina marsjerte sammen med sitt folk under revolusjonen der. Dette gjorde han visstnok flere ganger. Men, han kom nok aldri til sin åttende marsj…

 

Det er vel FN som har bestemt at 8. mars skal være en kvinnedag. Om det finnes noen statutter for hva denne dagen skal brukes til og hvorfor den er satt av til kvinner generelt, har jeg aldri fått tak i. Det jeg vet er at den i Norge stort sett har blitt brukt til å gå i tog og tale for likestilling mellom kjønnene helt siden dagen ble opprettet. Likestilling har vært synonymt med kvinnesak her i landet. En svært ensidig fokusering spør du meg. Jeg tror også dette er litt av grunnen til at kvinner flest i dag ikke har noe eget forhold til 8. mars. Det er liksom måte på hvor mye man skal rope ut om likestilling. Dessuten er det en masse gode saker det kunne ha vært demonstrert for, men som aldri har fått noe av kvinnesaksgruppenes fokus.

Her er noen forslag til kampsaker for neste kvinnedag:

Mindre sport på TV!

All sporten har ført til at mange familiefedre på det verste ikke er tilsnakkendes hele helgen og flere av ukedagene. Ikke bare blir de ubrukelige og vanskelig å få med på huslige sysler, men også aggressive når det går dårlig med deres favoritter på skjermen.
Flere menn i barnehagene og flere kvinner i det militære!
Alt for lenge har visse yrker blitt dominert av ett kjønn. Med alle aleneforeldrene som nå finnes, trengs det både maskuilin og feminin påvirkning i barn og ungdoms hverdag. En bra plass å starte er barnehagene og det militære. Likestilling gjelder begge kjønn!

 

Kropp er topp!
Media har lenge vært veldig fokusert på skjønnhetsidealer. Og man pøser på med enda mer kroppspropaganda og unnskylder seg med at dette vil folk ha og det er lov å si og skrive hva man vil her i landet. Når konsekvensene er stadig flere spiseforstyrrelser og unødvendige og dyre kirurgisk inngrep, er det på tide at myndighetene griper inn.

Nei til kvinnelige hoppere!
Skal kvinner delta i flere sportsgrener blir det mer sport på TV. (Se første punkt.) Vil man ha mindre sport på TV må man selv bidra. Av samme grunn kunne man nektet kvinner å spille fotball.

Nei til amerikanisering av kjønnene!
Etter at man fikk tilgang på flere TV-kanaler har typisk amerikanske verdier fått spre seg uhemmet i det norske samfunn. Særlig gjelder dette pietistiske oppfatninger om forholdet mellom kjønnene. Et eksempel kan være forestillingen om at mannfolk bare er ute etter en ting og at det er kvinnens oppgave å avvise mannen så ofte som mulig. Denne usunne, unaturlige og nedverdigende framstillingen fører bare til unødvendig frustrasjon og samlivsproblemer.

Ja til mannedag!
Skal man ha likestilling er en egen Mannedag en selvfølge. Kanskje kan man omdøpe 1. Mai til Mannedagen siden mange allerede driver med typiske mannesysler som stell av bil og snømåking i hagen, på denne dagen. Da kan de to kjønnene bruke disse to dagene til å konsentrere seg om eget kjønn og kampsaker. Resten av året bør gå med til å være opptatt av alle mennesker, uansett kjønn og interesser.

Dette var selvfølgelig bare forslag. Noe jeg kom på i forbifarten. Og så er jeg jo mann, så jeg har vel ikke talerett på kvinnedagen. Men, på bloggen min gjør jeg som jeg vil. Noen som er uenig?

Dnort

Jeg er nok en naiv sjel som tror det beste om de fleste. I hvert fall var jeg det da jeg var liten. Det var ikke måte på hva andre kunne klare å få meg til å tro. Å lyve var lenge for meg ganske så utenkelig. Jeg hadde nemlig fått høre på søndagsskolen at man får svarte prikker på hjertet av å lyve… Og de så Gud!

Jeg var altså en Gudfryktig liten gutt. Og det regnet jeg med at alle andre var. Gud var nemlig ingen koselig bestefar som så mildt på deg over tykke brilleglass. Neida, han var hevngjerrig og vanskelig med folk. Å lyve var slemt og man var vel aldri slem med vilje?! At noen kunne ønske å havne på en plass der ild, svovel og smådjevler regjerte, var bare for usannsynlig. Så jeg trodde. Jeg trodde på mamma, pappa, presten, emisærer og alle de andre som var større og klokere enn meg.

Luring
Lettlurt liten luring

Vekkelse
Mamma dro meg med på alt som var av gudstjenester og vekkelsesmøter. Søndagsskole var også en selvfølge. Alle andre gjorde det samme. Man stilte liksom opp når det var snakk om Gud og sånt. Sosialt var det jo i tillegg. Og så fikk man som regel kake etterpå. Er det kake i luften (eller rettere sagt på bordet) er jeg fortsatt lett å motivere.
Det var faktisk stor stas når båten (tror det var Betel-menighetens) med emisærer kom. For i tillegg til å fortelle oss i den veiløse bygda hvor syndige vi var, ropte de ”Hallelujah!” Etter annenhver setning fra taleren var det en annen som ropte ”Hallelujah!” og kanskje hev han også hendene i været. Stor underholdning for en liten tass var jo det.

Hvite løgner
Kanskje er det verre at samfunnet ved den norske kirke, prøvde å lure folk til å tro at de kan være sikker på fast plass hos en torturist som har evig sviing og gaffelstikking som spesiale, etter sin død. Dette har man nå gått bort fra. For meg ble det likevel de daglige løgnene fra de jeg stolte på, som sved mest. Mødre og fedre må nesten fortelle noen løgner i blandt. Såkalte hvite løgner. Jeg kan ikke huske at det var der jeg fikk servert de største skuffelsene. Nei, det var nok andre voksne og lekekameratene mine som kom med de mest fantastiske historiene.

Godteri
Så glad som jeg var i godteri, var jeg lett å lure når det gjaldt å få meg til å spise ting som slett ikke var godt. For eksempel kunne det være at jeg ble overbevist om at det lå en masse M på bakken. Du vet sjokoladekulene med nøtter inni. Det var bare det at de jeg fant på bakken inneholdt verken sjokolade eller nøtter. Masse fiber var det i dem. Fordøyd fiber… Sauskit er til forveksling ganske lik M. Som smårolling puttet jeg visst det utroligste i munnen. Ikke uvanlig for smårollinger i så måte. Det var vel heller motivasjonen for å gjøre det og det at jeg ble like overrasket hver gang, som gjorde det ekstra morsomt for ”de store ongan” å lure i meg for eksempel sølevann. Litt tyktflytende sølevann kan minne litt om sjokolade eller karamell. Nammenam!

Byen som synker 

Da jeg ble litt eldre og snart skulle begynne på skolen, ble det som de andre som var så heldig å få gå på skole hadde lært, neste mulighet for å lure meg. En av de bedre var at Tromsø, eller Byen som jeg lenge var overbevist om at det het, visstnok var på tur til å synke i havet! En kompis forklarte for meg dette med befolkningseksplosjon og at så mange hadde flyttet til Byen at Tromsøya var begynt å synke, sakte men sikkert. Med mange slektninger og venner som bodde der pluss alle lekebutikkene (se egen sak) som var i fare for å synke i havet, sprang jeg hjem og alarmerte foreldrene mine. Vi måtte straks ringe de i Byen og fortelle dem hva som var i ferd med å skje!

Skrøner

Nå fikk man jo etter hvert beskjed om at det ikke var snakk om løgner, men skrøner. Og at skrøner ikke var så farlig. Gud brydde seg ikke så mye om sånt. Bestekompisen min hadde en hel familie med skrønere. Og noe av det artigste de visste var å skrøne for meg. Lettlurt som jeg var, var det bare fantasien som begrenset hva de kunne få meg til å tro. I ettertid har jeg selvfølgelig lært noe av dette og blitt så pass god til å skrøne at det nå ofte er de andre som ender opp med å bli lurt.

Kynisme
Evnen til kreativ tenkning ble jo stimulert av dette. Men så blir man også svært så kynisk og skeptisk. Alle løgnene og skrønene har gjort at man snart ikke tror på noe eller noen. Kanskje ikke seg selv en gang… Fortsatt vil jeg tro det beste om folk, men stadig viser det seg at det er så alt for mange som gir seg ut for å være eller representere noe de ikke er. Ærlighet varer kanskje lengst, men mange tenker ikke så langt fram i tid. Og det er til en viss grad blitt akseptert at om bare de det går ut over, er store nok, er det i orden å lyve. Så lenge grunnen til lyvingen er god.

 

Som saksbehandler på et trygdekontor treffer jeg fra tid til annen på tilfeller der folk ikke forteller sannheten eller ”skrøner” litt. Kanskje er jeg rett mann på rett plass. Jeg har i hvert fall lært både å avsløre og rekonstruere en løgn. Aldri så galt at det ikke kan brukes til noe…

 
Dnort

Ikke før freddan

Tidlig til jobben i sprengfrost.
Så kaldt det knirke i leddan.
Det meldes no som hverdagskost.
Blir ikke bedre før freddan.
 

Sett og ser tomt ut i lufta.
 Enda for lenge tel meddan.
All arbeidslyst e fordufta.
Fri får æ ikke før freddan.

Sliten men glad. No e det dags.
Endelig e det blidd freddan!
Men, alle blir ikke gjort tel lags.
Æ sovne straks under pleddan.

Lørdags kveld og litt på druen
Man føle at man blir sedd an.
Æ ymte så frampå tel fruen

Svaret blir: Ikke før freddan!

Dnort

Noe sånt som dette så vel teskjekjærringa ut? Du vet hun bittelille fra Alf Prøysens eventyr. Julianne likte ikke hetta så veldig. Men, lot den være på etter en stund.

Søta
Må æ virkelig?!

Vi var på karneval og pappa var cowboy. Mens mamma var skjøge…
Liten tvil om hvem som var søtest på karnevalet.

Dnort

Det er bare noe som må sies og da er det fint å ha bloggen som en slags ventil:

Jeg hater Ane Brun!

Ikke det at det er noe galt med personen Ane Brun. Hun ser og høres både søt og snill ut. 
Men, sutre melankolikeren Ane Brun som klimprer seg gjennom den ene låten mer blodfattig enn den andre, er jeg nå blitt dyktig lei av. 
Jeg skal ikke nekte for at hun er flink til det hun gjør. Det er bare det at det hun gjør er så forbanna irriterende pinglete. Åjadda, hun synger om følelser og det kan være godt å gråte litt…. Men, det får da være måte på! Det må da være mulig å variere litt på utrykket sitt?!
Å høre på henne er like artig som å få bare bløte pakker til jul eller å alltid få servert grønnsaksuppe eller snurring til middag. 
Det hjelper lite at hun og Madrugada fortsatt driver og maser om å bli løfta på. Sangen er OK den, men jo oftere jeg hører den jo mer blir jeg overbevist om at det var en god grunn til at Madrugada putta den i en skuff til å begynne med.

Sånn, nå er jeg ferdig. Takk for oppmerksomheten.

Dnort

Alle ønsker å bli satt pris på. Det var tanken bak dette diktet. Sendte det på mail hjem fra jobben og fikk dette svaret: "Gjett hvem som kommer hjem til en kald skulder idag…"

Å, du min kjæraste edelstein og smykke.
Du bringjar meg jamt den største lykke.
Eit skimrande ljos i den kalde, myrkje nott.
Du lyser framføre meg og varmar så godt.

Kva var vel eg om blott ein bortkomen gut
om ikkje du med meg hadde halde ut.
Betre enn kongars festmat og finaste vin.
Eg elskar deg min trufaste datamaskin…


Din trugne Dnort

Her jeg bor, i Kirkenes, er det sjelden de store navnene i musikkverdenen kommer. Rettere sagt, de kommer vel aldri! Det går rykter om at Nazareth skal ha vært her en gang, men det var mange år før jeg kom hit. Men, nå har Norges mest populære rockeband både i innland og utland, Madrugada bestemt seg for å starte en turne her. Dette er det forbausende mange som skal ha med seg.

For noen uker siden var Surferosa her en tur. De er sånn småstor og har hatt noen hiter i Norge. Fruen og jeg gikk på konserten og der var det ikke mange sjelene. Ellers har det heller ikke vært så voldsomt med oppmøte når rockeband har kommet hit, så jeg forstår godt at man stopper i Tromsø eller Alta. Slik ville altså ikke Madrugada det. De starter hele turneen sin i Barentshallen på Hesseng.

Kanskje er det størrelsen på det hele og all viraken rundt arrangementet som gjør det. Ikke vet jeg, men alle de 1500 billettene er snart utsolgt. Det var i hvert fall ikke mange igjen da jeg kjøpte min i dag. Enda er det 3 dager igjen til det braker løs i det som ellers er en storhall for fotballfolket og andre svettinger. Hvor svett det blir er ikke godt å si. Noen alkoholservering blir det i hvert fall ikke. Tenk en rockekonsert uten alkohol…!

Enda merkeligere er sammensetningen av publikum som kommer. Fra ulike hold har jeg fått rapporter om at godt voksne husmødre, onkler, tanter, besteforeldre og andre "gæmliser" som kanskje aldri har vært på konsert før, har kjøpt billett. De kommer i busslaster fra Berlevåg og Tana. I robåt og sjark fra Bugøynes og Neiden. Og alle kommer de for å høre "den der nyyyyydelige duetten" til Madrugada. Du vet, Lift Me som har surret og gått på radioen siden en gang i fjor høst.  

De kan umulig ha fått med seg at dette er en rockekonsert med et band som til tider er meget høylytt og bråkete! Her blir det gitarvreng og piggtråd i lange baner. Tenker det ganske fort blir trangt om plassen på utsiden der røykerne er forvist. Selv kjøpte jeg min billett mest for å få med meg uttrykket til de gamle når Sivert Høyem og Co. skrur opp til 11 og blåser hårfest til månemennene enda lenger bak.

Nå er det jo en mulighet for at disse folkene har misforstått litt og siden det hele foregår i en storhall, tror det er en dansegalla de skal på. For å utstå musikken på disse evenementene bruker dansefolket å tylle i seg sprit i store doser. Så både hørselen og oppmerksomheten kan jo være noe svekket på noen av dem. Gleder meg til de skal prøve å danse swing til f.eks. Higher og Beautyproof. Noen klinelåter har Madrugada jo, så det kan jo hende at man plutselig hiver etter luft der man blir trykt tett inntil den digre barmen til en gammel tante fra Varangerbotn.

Det skjer i hvert fall noe i vår lille by. Og så blir det noe å prate om etterpå.
60-åringer som er blitt hevet ut av hallen av politiet etter å ha gått amok da høreaparatet sprengtes. 
Sterkt nedkjøte bestefedre som ble funnet på vei til Kirkenes sentrum i findress.
Gammeltanter som begynte å strippe og rope obskøniteter forran scena.
…Og så meg som måtte grisespy etter å ha blitt påspandert for mye Zincano Bianco og Larsens konjakk.

Dnort

Julianne gjør mye rart. Og putter det meste i munnen. Vi tar bilder og gleder oss til å vise dem til henne når hun er blitt konfirmant…

Skalk
Skalker er også brød

Jeg ga henne skalken på brødet. Tenkte hun kunne leke litt med den mens jeg ordnet frokost. Men, den var visst en stor gastronomisk og kulinarisk opplevelse, så hun drev og suttet på den helt til den ble gjennombløt og begynte å gå i oppløsning.

Man skal ikke leke med maten. Men, det må være lov å eksperimentere litt…

Dnort