Pappapasserpå

I det siste har det vært mye snakk om muslimske jenter som ikke får lov til å bruke burka på skolen. Debatten går heftig om hva som er riktig praksis i slike tilfeller. Jeg kan ikke fatte at dette diskuteres i det hele tatt…

Argumenter om religionsfrihet, frihet til å kle seg som en vil og at tradisjoner må holdes i hevd, brukes av de som er for burka i debatten. Motstanderne hevder at burkaen er upraktisk i gymmen og at lærerne må kunne se ansiktene til elevene sine. Men som sagt: Dette burde være unødvendig å debattere.

Jeg tror jeg skal illustrere mitt poeng med en lignelse. Bibelen er full av lignelser. Det er sikkert koranen også. Jeg har hørt at det ikke står noe om burkaen i Koranen, men det er egentlig uinteressant i dette tilfellet. Min lignelse er sånn:

Det var en gang to naboer. De levde i fred og fordragelighet. De hadde ikke så mye å gjøre med hverandre og levde livene sine ganske så forskjellig fra hverandre. En bred elv gikk mellom deres to eiendommer. Men, en sjelden gang handlet de med hverandre.
Den ene naboen klarte i løpet av en del år å gjøre seg rikere og flottere enn den andre. Han utvidet sin eiendom og gjorde den etter hvert ganske så attraktiv for arbeidere fra andre steder. Også for sønner og døtre av naboen på den andre siden av elven.

Den rike naboen stilte ikke så mange krav til de som skulle komme for å arbeide. Men ett krav hadde han. Det var at alle kunne gjøre som de ville, bare de var gode og snille. Sønnene og døtrene fra naboen på den andre siden av elven synes dette var gode vilkår. Ingen var jo så snille og veloppdragne som dem, så dette burde ikke bli noe problem. Og det gikk helt fint lenge.

Etter noen år hos sin nye arbeidsgiver fant noen av sønnene og døtrene fra den andre siden av elva ut at de kanskje ikke var snille nok. De snilleste og mest veloppdragne døtrene hadde hjemme hos sin far alltid gått med solbriller på når de var utendørs. Det hadde ingenting med sola å gjøre. Dette var nemlig et tegn på solidaritet med sin far som var svaksynt. Samtidig fikk ingen andre enn deres familie og venner se deres vakre øyne. De fant ut at de trengte å være ekstra snille nå som deres far var blitt helt blind. I tillegg syntes de det ikke var så bra at alle menn kunne se deres vakre øyne, når de bare kunne være gift med en mann. Alle døtrene begynte derfor å bruke solbriller igjen.

Jeg nevnte tidligere at de to naboene på hver sin side av elven var ganske forskjellige. Nå hadde det seg slik at det å bruke solbriller hos den rike naboen ble oppfattet som slemt og mistenksomt og ikke snilt. Den rike naboen ville gjerne se øynene til den han snakket med. Dette fordi hans sønner og døtre hadde begynt å lyve så mye. Kunne han se dem i øynene ville han se om de løy når de snakket til ham. Den rike naboen ba derfor alle som arbeidet for seg om å aldri bruke solbriller. Dette syntes alle som bodde der var litt dumt. Solbriller var jo ganske så praktiske å ha når sola skinte en i øynene. Døtrene til naboen på den andre siden av elven syntes egentlig dette var helt meningløst. Men, alle som en gjorde de som den rike jordeieren deres ønsket.

Mitt spørsmål er: Hvorfor gjorde de det?

Svar: Fordi de ble bedt om det av sjefen sin!

Selv om jeg ikke er verdens mest bibeltro ”hedning”, så husker jeg forbausende mye av det jeg en gang ble tutet ørene fulle av på skolen og søndagsskolen. Full av spørsmål til alt, la jeg også merke til visdomsord som: ”Spør og du skal få svar.” Siden har jeg spurt og undersøkt. For å vite mer og for å slippe å bruke ord som ”liksom”.

Da jeg endelig fikk begynne på skolen, noe jeg lenge hadde gledet meg til, var klassen min fylt (vi var bare 6 stykker) av vitebegjærlige små sinn. Og sånn var det i et par år. Klasseforstanderen vår var en kunnskapsrik mann som tidlig lærte oss å stille spørsmål om noe ikke virket logisk. Og logikk var et viktig instrument. Da var det ikke plass til noe som bare var liksom. Alle spørsmål kunne og skulle besvares, om ikke annet så med nye spørsmål. Små hender spratt gjerne i været før noe spørsmål hadde blitt stilt.

  Lærer…liksom

Men, så begynte vi å bli litt større og det var visst meningen at man skulle ha et litt mer avslappet forhold til kunnskap. For å virke kul burde man slenge på et ”liksom” eller ”tror jeg” når man svarte læreren. Men, aller helst skulle man ikke svare i det hele tatt! Sløvhet og interesseløshet var idealer jeg hadde vanskelig for å leve med.
Faktisk viste det seg å bli helt umulig for meg å være kul og tøff. Jeg fant derfor ut at jeg bare skulle gi f..n i alle andres destruktive holdninger. Jeg tenkte kanskje at det i seg selv ville være kult nok. Dessuten syntes jeg det var så trist når læreren spurte klassen om noe og ingen svarte. Så om jeg visste svaret eller ikke, kom det gjerne en enslig hand opp fra plassen min når et spørsmål ble hengende i luften.

Etter hvert fant man jo ut at humor var et bra virkemiddel. Så om læreren for eksempel spurte: ”Kan noen et sitat fra bibelen?” kunne det godt hende at han etter å ha sett trist utover noe som like godt kunne vært en forsamling lobotomerte zombier, til slutt fikk et stille: ”Spør og du skal få svar…?” fra undertegnede. Da lo gjerne læreren litt for seg selv og noterte kanskje noe i en bok. Mine karakterer ble i alle år justert opp pga. min muntlige innsats. Det fikk ikke hjelpe at jeg ble ”justert ned” senere når jeg kom ut til friminuttene.

       Slem slamp

Sånn er det fortsatt på skolene. Det er fortsatt ukult å vite noe. Det er teit å vise interesse. Og fullstendig retro å ha gjort leksene. ”Døh, morra di lissom?!” Og hvor har så dette kravet om at man skal ta avstand fra skolen og all lærdommen, kommet fra. Hvem kan ha noen som helst slags utbytte av at folk holder seg ”kule”? Jo, det er selvfølgelig klassens dumme, men sterke stolvipper på bakerste rad. Siden den lille ertehjernen hans (det er alltid en han) ikke takler mye informasjon på en gang, skal han f..n meg gjøre livet surt for de som måtte prøve å skille seg ut fra flokken. Hold kjeften på’ræ ellers smelle’re!” Ved siden av ham sitter gjerne et par slamper til som aldri spiser frokost eller skolemat. Deres inntak av skoleboller, sjokolade og coka cola er det bare kjøpmannen på hjørnet som får noen glede av.

Det er liksom ikke måte på hvor ”liksom” alt skal være. De siste motene har til og med spilt på dette. Sæggebuksene og rotesveisen bare roper ”jeg driter i skolen”. Til og med kroppsholdningen skal være mest mulig sammensunket. Flere norske tenåringer går rundt og har kroppsholdningen til oldninger. Og spør du dem om noe, får du bare fornærmede grynt til svar. Problemet er ikke bare tenåringene som jo alltid har vært en smule sløv. Men, denne holdningen ser ut til å spre seg helt ned til barnehagen! Motebevisste foreldre kjøper småtassene ”føkk-de-system”-klær og pøser på med pasifiserende data- og TV-spill samt store doser reklamefinansiert tegnefilmkanaler på TV. Og så får de Nannyhjelpen til å ta seg av oppdragelsen. På skolen er det nå lærerne som blir mobbet og får juling.

Det den norske skolen i dag trenger, er ikke bedre lærere og nye fantasifulle reformer. Den trenger rett og slett bedre foreldre, mindre sukker og mer makt til lærerne!

PS. Det hender at det hjelper å skille seg ut fra flokken. Det hender nemlig at flokken følger etter deg. I hvert fall er det en mulighet som voksen. For noen uker siden begynte vi på babysvømming med Julianne. Som eneste hane i kurven var det litt ensomt i herregarderoben. Men, sist mandag var vi plutselig hele fem fedre som var med og plasket i oppvarmet vann. Nesten så jeg for en gangs skyld følte meg litt kul…

Dnort

Navlelo er en ansamling hår, fibre og hudrester som fortrinnsvis kan finnes i den mannlige navle. Dette har mye med kroppens behåring (kroppshår om du vil) å gjøre. Menn er generelt mer ”hårete” enn kvinner. Dette kommer vi tilbake til. Selve mekanismen som står bak ansamlingen av navlelo er det forsket mye på. Flere forsøk har konkludert med at hårene på magen leder det som til slutt blir navlelo, inn mot navlen. Vanligvis vil hårene på magen vende inn mot navlen og fungere som ”fiskestenger” i forhold til løse partikler nær huden. Forsøk med midtskill på magen beviste i en svensk undersøkelse at ”fiskestangteorien” stemmer. Navleloet forsvant og man fikk i stedet en ansamling av ”lo” nede på ryggen.

Rompelo
Ekstra hårete menn med mye hår på ryggen genererer i tillegg, i følge en tsjekkisk undersøkelse, noe man populært kaller rompelo. Hårene på ryggen vender da også nedover mot setepartiet. Dette er de to plassene på kroppen der man kan finne større mengder med ”lo”. Det er derfor forskningen som prøver å finne forklaring på hvorfor vi har kropps-lo, konsentrerer seg om behåringen rundt navle- og setepartiet. Mindre seriøse undersøkelser er gjort på menn med hentesveis og man fant faktisk enn viss ansamling av lo i det øret sveisen vendte mot. Men, dette skal vi la ligge her. Jeg vil videre bare konsentrere meg om navleloen. Mest fordi teoriene stort sett er identiske for både navlelo og rompelo. Men, også fordi rompelo har blitt forsket mindre på. Odøren og konsistensen på forskningsmaterialet har nok hatt noe å si for at navlelo har blitt prioritert i så måte.

Opprinnelsen
Som nevnt må vi langt tilbake i tid for å finne forklaring på navleloens eksistens. Under store deler av steinalderen var klimaet på jorda betydelig kaldere enn i dag. Menneskene bodde enda i steinhuler og andre naturlige krypinn. Klærne deres begrenset seg stort sett til dyrehuder som ble viklet rundt kroppen. Tilgangen på gode, varmende dyrehuder var det meste av tiden bra, men noe ustabil. Og enkelte plasser på kroppen trengte ekstra god beskyttelse. Menneskene var derfor på denne tiden betraktelig mer hårete enn vi er i dag. Kvinnene som tilbrakte mye av tiden i og nær hula, hadde også på denne tiden mindre hår enn menn. Dette fordi de av denne grunn sjeldnere ble utsatt for mye kulde. Men, det er grunn til å tro at også kvinner, langt tilbake i utviklingen, hadde navlelo.
Behovet for ekstra beskyttelse er allerede nevnt. Dette gjelder ikke bare det tynnhudede området vi kaller navlen. Små babyer trenger spesielt god isolasjon mot kulde. Faktisk fant man nylig i en utgravning i Kaukasusområdet, rester av et babyteppe som var laget av 100% navlelo. Denne oppdagelsen har ført til at flere har begynt å undersøke om navleloen kan ha hatt større betydning enn vi til nå har antatt.

Hårete evolusjon
Naturens evolusjon har over tid, ført til at menn har hår på magen som vender innover mot navlen. De som i tidligere tider hadde hår som vendte andre veier har nok slitt mer med kulda. Naturlig utvalg har derfor ført til at også kvinner foretrekker menn med hår på magen. Men, bare om det peker inn mot navlen. Den tidligere nevnte svenske undersøkelsen, fastslo også dette. Det gjaldt ikke i så stor grad unge svenske kvinner. Men, jo eldre kvinnene var, jo mer foretrakk de hårete menn. Dette kan forklares med at menn med mye hår selvfølgelig overlevde lettere i de kaldeste perioder av steinalderen. Siden menn da som nå, ble mer makelig med alderen, kan dette forklare det at menn får mer og striere hår på kroppen jo eldre de blir. Yngre menn er derimot mer aktive og derfor mindre avhengige av mye hår.

Navleloplager
I dagens samfunn har navleloen ikke lenger noen viktig funksjon. Utviklingen av bedre og mer vindtette klær har ført til at mye navlelo ikke lenger er noen fordel. Navlelo har, som for eksempel blindtarmen, blitt noe ”sært” som mest bare er ”i veien” for det moderne menneske. Flere menn barberer mageregionen. Ja, endog voksing av deler av mannekroppen har begynt å bre om seg.
Ekstra hårete menn sliter faktisk med store ansamlinger av navle- og rompelo. Dette på grunn av at man har fått klær som lages av mindre solide stoffer. Hårets kontakt med disse klærne gjør at det produseres en mye større mengde fibre. Det advares fra medisinsk hold mot voksing i disse tilfeller. Som kjent blir det håret som da kommer ut igjen, enda striere. ”Fiskestangeffekten” blir dermed forsterket og ansamlingen av navlelo vil bare bli enda større etter en slik voksing. I ekstreme tilfeller har enkelte menn ikke kunnet sitte ordentlig på grunn av overproduksjon av rompelo.

Konklusjon
Navlelo har altså hatt en praktisk betydning. Og har kanskje blitt verdsatt mye mer enn vi til nå har trodd. Fremtidens menn vil muligens få mindre og mindre kroppshår. Men, skulle spådommene om et kaldere klima på jorda i nær fremtid slå til, vil det fortsatt være en fordel med mye hår. Navleloen kan derfor om kort tid vise seg å bli et svært nyttig biprodukt av kraftig behåring.

Dr. Dnort