Pappapasserpå

Jeg trenger noen gode tips. Gamle folk har jo alt. Og det de ikke har synes de likevel er unødvendig å eie. Min mor er en av dem. 

I mine barndomsår levde vi svært så nøkternt. Nå hadde heller ikke folk så mye penger mellom hendene da. Men, de fleste jeg kjente brukte pengene de hadde. Mine foreldre sparte for de hadde opplevd krigen… Og minnet meg stadig om at man aldri kunne vite om det ble krig igjen. Den kalde krigen var ikke over før i 90-åra. Da var jeg flyttet hjemmefra for lengst.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men, gamle damer er vonde å vende og mor sparer fortsatt. Og det betyr at hun ikke setter så stor pris på dyre gaver. "Ka i all verdens land og rike kan dein der ha kosta"? Er gjerne det første spørsmålet man får. Selv på mindre ting som en brødrister. Og hun spiser ikke rista brød. I så fall hadde brødristeren hun fikk for mange år siden stått fremme. Skapene er fylt med saker og ting som aldri blir brukt. "Kan jo komme tel nøtte som gjevinst" sier hun gjerne.

Hun er veldig glad i litteratur og dikt og kanskje vrir jeg av meg et dikt. Men, noe mer må det jo være. En alabastkrukke, en elektrisk tannbørste eller et par sko. Det siste har hun faktisk ønsket seg. "Grattis mutteren, her har du et par joggesko…" Nei, jeg vet sannelig ikke. Noen som har et barnebarn til overs? Tror det er det hun ønsker seg mest. Det er vel det eneste man ikke får for mange av i den alderen. Eller?

Dnort

Er det hagegnomår i år? Jeg vet ikke, men faktum er at det nylig dukket opp en hos oss i ett av hagens bed. Og han ser ut til å ha skumle hensikter.
 

Du vet kanskje ikke hva en hagegnom er? Hagenisser kalles de også. Vel, de er små og harde og rører sjelden på seg. Men de følger deg med de små stikkende øynene sine. Og så liker de seg i blomsterbed. Det hender faktisk også at de snakker, men man må ikke høre på dem. Bare løgn og fanteri! Hagegnomer kan være temmelig usympatiske, men heldigvis like mistenksomme og fiendtlige overfor alle fremmede. Tror nok de fleste av dem stemmer FRP.

"See the little goblin…"

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vår hagegnom ankom rett før helga som var. Han hadde lurt seg inni en av eskene til Posten. Hadde til og med lurt noen til å skrive adressen vår på pakken. Frekke er det også. Han insisterte på å få stå ute i et blomsterbed. Sa han skulle passe på og skremme bort fremmede som kom for å stjele blomster. Hittil er det bare oss han har skremt. Og blomstertyver har vi aldri hatt på besøk. Da er jeg heller redd for at dette kan være starten på en hagegnominvasjon.

Med lemenår rimelig friskt i minne har man jo erfart at det kan starte med en som plutselig blir til alt for mange. Har sett noen gnominfiserte hager og det er ikke akkurat et vakkert syn. Vi vurderer å ta han med til en veterinær å få han sterilisert. Om det går da. Kan jo hende at de er flerkjønnede som enkelte planter kan være. Eller tvekjønnet (hemafroditt) som brunsneglene. Heldigvis slipper vi slike gjester. Hagegnomen vår er uansett sleip nok for oss.

Nå som vi snart skal på ferie kan vi bare håpe på det beste. Har jo hørt om Hagenissenes frigjøringsfront. Og så kan det jo hende at det finnes en motorganisasjon. Hadde vært fint om pappa slipper å måtte løpe rundt i hagen med slegge for å slå ned en eventuell hagegnominvasjon, når vi kommer hjem igjen.

Dnort

1. Hvilke av gavene som de tre vise menn har med seg, er det mora til Brian tror er et farlig dyr? (To poeng for å stave ordet riktig på engelsk.)

2. Hva heter mora til Brian?

3. I sin tale på  berget står Jesus og velsigner en rekke ulike grupper med folk. Men, også en enkeltperson. Hvem og hvorfor? (To poeng om begge svar er riktige.)

4. Hvilke typer steiner kjøper Brians mor før steiningen? (Allle "steinsortene" må være med for å få poeng.)

5. Hva var det han som skulle steines hadde spist, som var så godt at selv Jehova kunne fått det til middag?

6. Hvor mye ender Brian opp med å gi den ex-spedalske?

7. Hva er navnet på Brians biologiske far og hvem har mora tidligere fortalt han at er faren hans? (Ett poeng for hvert av navnene.)

8. Brian selger "snacks" på Colloseum. Nevn så mye du kan av assortemanget han bærer rundt på. (Ett poeng for hvert rett svar.)

9. Brian blir med i en terrororganisasjon. Hvilken? (Ett poeng for forkortelsen. To for hele navnet.)

10. Hva skriver Brian først på veggen til Pilatus sitt palass? Og hva er det Centurionen får han til å skrive? (På norsk, kun ett poeng, uansett versjon. Begge svar korrekt på latin, gir seks poeng.)

11. Hvilket sinnrikt vanningssystem er det jødene kan takke romerne for?
 
12. Brians mor har et ordtak som inneholder svaret i forrige oppgave. Hvordan er ordtaket? (To poeng for rett svar.)

13. Terrororganisasjonen Brian blir med i holder et møte hos en gammel mann. Hva heter han?

14. Hva heter lederen for organisasjonen og hvorfor kan han ikke være med på aksjonen mot Pilatus? (To poeng for begge svarene rett.)

15. Brian blir tatt til fange etter aksjonen. Han havner i en celle der cellekameraten ser ut til å lide av et syndrom som gisler kan utvikle over tid. Hvilket syndrom?

16. En "profet" på muren som Brian etter hvert havner oppå (muren altså), snakker om et sverd som en demon skal bruke mot alle syndere. Hva er spesielt med det?

17. Hvor mange tilskuere har Brian når han begynner som "profet"?

18. Brian prøver seg på  en lignelse og blir presset til å navngi tjenerne til en mann. Hva het de? (Begge må være med ellers ikke noe poeng.) 

19. Kanskje den beste scenen i hele filmen. Brian har på rekordtid fått en menighet og etter bare noen meter forfølgelse mister han noe som det øyeblikkelig blir diskusjon rundt. Hvilke to gjenstander er det som så tidlig splitter menigheten opp? (To poeng for begge svarene rett.)

20. Hvor mange korsfestelser er planlagt i forbindelse med påsken og hvilken selvmordsgruppe er det som kommer stormende da han er oppe på korset? (To poeng for hvert av svarene.)

Dnort

Fra kampsporten er dette med svart belte kjent. Og denne helga klarte fruen å skaffe seg ett i karate! Treningsleira sørpå som hun har vært på siden onsdag ble dermed en suksess. Men, svart belte er det flere som har…

Julianne for eksempel har svart belte i fridykk på grunnt vann. En ganske ny øvelse. Beltet er likevel fullt fortjent og krever lang trening. Hun begynte som baby og tok sin dykkegrad da det var 17 grader (minst) ute. Bildet under er tatt like før den endelige testen. For at det skulle skje i kontrollerte omgivelser ble en murerstamp fylt med vann og satt på terrassen.

Dypdykk på grunna.

Som en ser har hun tilskuere også. Og for å få med seg alt har de fire mest ivrige av dem lagt seg oppned i vannet for å få hele dykket med seg. Dykkerbriller er påbudt i denne sporten og sørger for at sikkerhet under vann ivaretas. På grunnt vann kan man fort  støte på hindringer som bare kan oppdages visuelt. Fridykk uten snorkel på grunnt vann, er forøvrig under vurdering som olympisk gren. Men, som alltid tar det en stund før nye sporter opptas i det olympiske charter. Så kanskje rekker Julianne å bli gammel nok til første gang dette er med i olympiske leker.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Oppe igjen

Etter et slikt fridykk er det viktig å utligne trykket. Selv om forskjellene i trykk er små, utfører Julianne her rutinemessig en trykkutligningsøvelse. Ved så raske dykk som det her er snakk om, vil det likevel være viktig med grundig etterarbeid. Som en kan se går det ut på å tykke inn øynene, tilbake i øyehulene. Selv om man ikke ser ut som en nytrukket uer etter et dykk, er det best å gjøre et godt etterarbeid. Har man svart belte i fridykk på grunnt vann er slike detaljer en selvfølge.

Blomster og flagg på flyplassen

Da fruen skulle hentes på flyplassen var en skikkelig svartbeltevelkomst en selvfølge. Blomster (løvetann) og flagg (norske) ble godt mottatt. Andre passasjerer ble kanskje litt skuffet når det viste seg at det bare var damen i hvitt som skulle bejubles. Men, så er det ikke hver dag ferske svartbeltinger ankommer Høybuktmoen.

Pølseforsøk

Til slutt tar jeg med et heller mislykket forsøk på å ta svart belte i pølse. Undertegnede mister for lett fokuset og skal man ha svart belte i noe, selv i pølse, kan man ikke la seg forstyrre for mye. Og når minstekravet er 14 grillpølser på en time, tar selv posering for fotograf for mye tid.

Dnort

Det er nok å se og gjøre om man tar en tur til der E6 ender. Ikke alt er like spektakulært. Har man likevel reist så langt er det jo greit å få med seg noen attraksjoner.

Vil du finne ut hva turistinformasjonen sier om Kirkenes kan du jo gå hit. Under følger noen mindre kjente attraksjoner som kan være fint å få med. Alle illustrert av en nyskjerrig 4-åring.

Hurtigruteheis

At også hurtigruta har Kirkenes som siste stopp før den vender baugen sørover igjen, er vel kjent. At denne båten ligger i havn i over fire timer er kanskje ikke så kjent. Så lurer du på hvordan det er ombord har du god tid på deg. Anbefales for de som liker båt, men lett blir sjøsyke. De fleste båtene er flott utsmykket, har kafe og lunsjtilbud og så har de heiser!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vann på Prestfjellet med badestrand

Rett oppfor bebyggelsen på Prestfjellet som ligger rett oppfor sentrum i byen, ligger det et lite vann som nylig har blitt en sandstrand rikere. På bildet er vi og undersøker den delen som ennå har bevart opprinnelig form. Her er det svaberg. Ett flott badevann om man ikke er for pysete. Tilbud til de mest pysete finnes ikke langt unna sentrum. Barentsbadet har bl.a. vannsklie og varmebasseng.

Paraplyvær utenfor Kirkenes Senter

Om det regner ei uke i strekk som det nylig gjorde, er det flere shoppingmuligheter. Kirkenes Senter er ett. Der gikk nylig en av butikkene konkurs og noen av lokalene står tomme, så her gjelder det å forte seg før resten går konken. Finanskrisen er ikke til å spøke med. Men, her finnes mange andre steder å holde forbruket oppe på. Senteret med det klingende navnet Spareland kan anbefales. Hit drar man helt fra Russland for å handle. Og så kan man spise middag der sammen med barske arbeidskarer. Disse er gjerne iført kjeledress og vernesko. 

Uteliv i Kirkenes

For partyløver finnes det et meget begrenset tilbud om man insisterer på å holde seg innendørs. Ofelas kan anbefales. Under Kirkenesdagene kommer faktisk selveste Rune Rudberg dit! Og for å holde balansen holder Sigvart Dagsland konsert i kirka samme uke. Ellers er uteliv heller noe man bør ta bokstavelig i Kirkenes. Og da kan man jo bl.a. røyke så mye man vil. Røyker man for mye kan man ende med å få liknende synsinntrykk som på bildet over. 

Misfornøyd?

Skulle du komme hit en tur er det ingen grunn til å henge med surleppa om du kjeder deg. Her er nok å gjøre og plenty med opplevelsestilbydere. Reinsdyrparken like utenfor byen med tilhørende ishotell og hundekjøringstilbud, bør en få med seg. Og så er jo ikke Russland langt unna. Har du penger nok og tar sjansen på at du ikke blir skutt, kan du jo ta sjansen på å rusle litt lenger inn over russegrensa enn godt er. Eller så tar du en litt lengre tur og besøker Grense Jakobselv som er den mest malerisk vakre og samtidig vanvittig værharde plassen vi har her i kommunen.

Er du lei den globale oppvarminga gjør du som stadig fler tyskere og drar til Kirkenes. God tur!

Dnort

§ 3-3

En dreven byråkrat begynte å lese en heller kryptisk beskjed fra arbeidsgiveren gjennom 40 år. At det ikke handlet om kongens fortjenestemedalje skjønte han fort. Da hadde nok brevet hatt et mer rojalt preg. Det sto en plass at man takket for innsatsen, så det kunne godt være at dette var snakk om en eller annen utmerkelse likevel. Han bestemte seg for å gå gjennom resten av posten før han på nytt skulle prøve å tolke innholdet i brevet som var undertegnet av hans kvinnelige sjef. Der viste det seg at kreditorene som han hadde sendt mail til, hadde sendt krav til arbeidsgiveren hans om at gjelda skulle trekkes fra lønna. "Greit nok. Da trenger jeg ikke tenke mer på den saken." Han orket ikke lese alle brevene og lot resten av posten ligge. Men, var det derfor kontoen hans var tom? Han hadde tross alt, uansett hvor dumt det var, spart opp en del penger på å la være å betale regninger. Samtidig hadde han jo mottatt lønn. Sjefens avhandling måtte leses på nytt.

Brevet var langt og tettskrevet. Denne gangen fikk han med seg at det handlet om forhold på jobben og nedskjæringer. Det sto også noe der om NAV og penger. Det demret for han. Dette kunne bare handle om en ting i disse finanskrisetider. Han var oppsagt! Etter over 40 år var han nå kastet på dør? De hadde til og med skiftet lås på døra! Men, man kunne da ikke si opp den som hadde arbeidet der lengst? Han prøvde å finne et avsnitt som hadde en begrunnelse. Et vedtak starter jo med selve vedtaket først og så følger begrunnelsen. Her derimot hadde man av en eller annen merkelig grunn valgt en mer personlig stil. Hva i all verden var det de hadde tenkt med dette. Han var da for pokker saksbehandler! Han kunne lese vedtak bedre enn de fleste og kunne gjøre seg forstått i selv de mest komplekse saker. Hva faen var meningen med å starte en oppsigelse med ?Kjære Petter??!

Han kjente at sinnet kom. Og dette var ikke et hvilket som helst sinne. Det var som om det plutselig skyet helt over og brygget opp til orkan innenfor øyelokkene. Bokstavene på arket begynte å snurre rundt som i en tornado. Det prikket av intens varme i huden og han hørte med ett en høy susende lyd. Det var som om han bokstavelig talt holdt på å koke over. Han hadde bare en ting å gjøre. Kvitte seg med brevet som hadde utløst det hele. Skjelvende fisket han opp fyrstikkesken som ennå lå i bukselomma. Dette skammens eksempel på dilldall og føleri skulle brennes! Et ildfullt avslag lyste opp foran han. Susingen i ørene hans ble fort erstattet av en knitring som bare ble mer og mer intens.

§ 3-4

En av notisene i avisa dagen etter handlet om en ?mulig påsatt brann?. En eldre mann lå på intensivavdeling med alvorlige brannskader. Og tilstanden var kritisk. De ansatte på kommunens byggesaksavdeling var i sjokk. Deres mest erfarne saksbehandler som for et to måneder siden hadde gått av med pensjon, hadde muligens satt fyr på seg selv. Stakkars gamle Petter hadde nok tatt det tyngre enn de hadde trodd. Avgangen hans hadde avverget at andre på avdelingen måtte sies opp som følge av kommunens sparetiltak. Da han hadde vært innom jobben sist gang hadde han oppført seg svært merkelig og hadde blant annet prøvd å låse opp ei dør som var ulåst. Oppsatsen med tørkede blomster som sjefen hadde kjøpt og skulle overrekke ved en passende anledning, ble nå sendt til sykehuset med følgende påskrift:

Kjære Petter. Vi håper det går bra med deg! Om du ønsker å komme tilbake og jobbe for oss finnes det gode muligheter for det. Ta i så fall kontakt med NAV først. PS. Siden kontonummer manglet på din søknad om AFP, har pensjonen din blitt sendt på utbetalingsgiroer.   

God bedring!
Hilsen alle på kontoret  

That's all folks…
Dnort

§ 3-2

Da den kriserammede saksbehandleren kom i gang med byggingen fant han ut at dette var såpass morsomt at han ville bruke noen flere av dagene med avspasering til å bygge. Snart hadde byggeprosjektet hans tatt over all hans tid og før han viste ordet av det hadde det gått to uker som utelukkende hadde vært viet bygging av en hytte av pappmasjé. Dette hadde kun vært avbrutt av korte turer til nærmeste kjøpmann.

Det hadde etter hvert sluttet å ringe og dunke på døren hans. Så da var det vel trygt å gå og sjekke hva som lå i postkassen? Han bestemte seg for at det var litt for tidlig. Vanlig saksbehandlingstid i slike saker var nok lenger enn to uker, så han innvilget seg to uker til for å fullføre praktbygget sitt. Det hadde nå blitt flyttet ned på stuegolvet og utvidet til det dobbelte av det som var planen. Han tilgav seg selv for å ha glømt å sende ut nabovarsel.
Ja, det var sannelig lettere å få tilgivelse enn tillatelse.

Nå viste det seg at byggeprosjektet med et så ustabilt materiale som pappmasjé, tok noe lenger tid å fullføre enn planlagt. Men, overskridelser i byggebransjen er jo et kjent fenomen. To uker til ble planlagt for å få avsluttet bygget.

I midten av den sjette uka var han hos kjøpmannen og skulle handle inn det mest nødvendige. Der skulle han få oppleve noe som aldri hadde skjedd han før.
Ingen dekning på bankkortet og kredittkortet var sperret!
Etter en lengre meningsutveksling med kassadamen gikk han derifra med beskjed om å aldri komme tilbake og en murring i både mage og hode. En tur på jobb var nødvendig, selv om han egentlig hadde avspasering. Denne gangen kom han dit midt i åpningstida og møtte mange spørrende blikk på sin vei til kontoret. Han fikk ikke låst opp døra til kontoret, så han konkluderte med at han måtte ha tatt feil nøkkelknippe med seg og gikk hjem for å hente riktig nøkkel. På vei ut var det noen som ropte navnet hans, men han overhørte det.
Er det noe viktig, kommer du vel etter? mumlet han for seg selv.
Hjemme sjekket han endelig postkassen før han gikk inn. Den var sprekkfull og det lå også et brev fra arbeidsgiveren der.

Kunne det være forfremmelsen han hadde ventet på så lenge som endelig ble noe av? Lokale forhandlinger burde være ferdige nå og gudene skulle vite at han hadde stått på. Muligens ikke like intenst som nå med eget byggeprosjekt og kanskje var det bare gudene som visste om det. Han åpnet brevet og leste. Det var liksom han ikke forsto språket der, for etter å ha prøvd å lese gjennom brevet tre ganger forsto han fortsatt ikke hva som sto der. Som stolt byråkrat satte han sin ære i å kunne lese kronglete tekster. Han fikk ta posten med seg inn og lese den i fred og ro der. Inne var hytta hans så godt som ferdig, så han bestemte seg for å sette seg der. Kanskje ville han finne roen der inne under makulerte regninger og uleste brev.

Kjære Petter, sto det. Det stoppet opp for han allerede der. Kjære Petter?!

§ 3-1

Det hadde bygget seg opp over lang tid. Først med en regning som ble betalt etter innbetalingsfrist. Siden hadde det blitt flere forsinka betalinger. Varslene begynte å komme og inkassoregningene ble feitere for hver gang. Et ellers velfrisert liv begynte å bli fryktelig bustete og uregjerlig.
Før han viste ordet av det hadde han latt være å åpne post i flere uker. Heller ikke telefonen ble besvart. Og ringte det på døra, frøs han enhver bevegelse til det sluttet å ringe. Alle brevene hadde havnet på stuebordet som truet med å flomme over hvert øyeblikk. Foreløpig lot han fyrstikkene ligge. Å gjøre noe med situasjonen krevde svar på for mange spørsmål til at han kunne takle dem alene.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jobben som han ennå gikk til hver dag, var det eneste som gjorde at han holdt ut. Som saksbehandler i kommunens byggesaksavdeling kunne han ennå føle at han hadde kontroll, om ikke over eget liv, så i det minste over andres. Han spredte om seg med avslag, varsel om saksbehandlingstid og brev om manglende dokumentasjon. Særlig likte han avslagene.
Din søknad om fradeling av tomt til hytteformål, er avslått.
Et avslag ga større mulighet for lange begrunnelser med henvisning til ulike paragrafer. Og så fikk man markert at det tross alt var grenser for hva kommunens innbyggere kunne tillate seg. Vedtakene han sendte fra seg på jobben hadde innhold og mening. Det som datt ned i postkassa hans, hadde nå blitt redusert til døde trær med trykksverte.
Om bare livet kunne vært som det var på jobben.
Han tenkte ofte den tanken.

En dag han så vidt hadde klart å snike seg ut et vindu mens kemneren sto og hamret på døra, fikk han en liten åpenbaring.
Livet kunne kanskje være som på jobb?
Uføret han hadde havnet i måtte vel gå an å saksbehandle seg ut av?
Han hadde da taklet kompliserte saker på jobben ofte nok til å hanskes med papirhaugen hjemme!
Det var verdt et forsøk. Og siden han ikke fikk fred hjemme, tok han alt papiret som hadde samlet seg opp på stuebordet og nå også i sofaen, med seg på jobb. Det var som å bryte seg ut av et papirfengsel.

På jobb sperret han telefonen. Satte "avspasering" på kalenderen sin flere uker fram i tid. Og han sørget for å låse seg inn lenge før andre kom på jobb og satt bak en låst dør til lenge etter at kontoret stengte for dagen. Ikke det at det var nødvendig å låse døren. Det hendte aldri at andre enn de som sendte søknader, kom inn på kontoret hans likevel. Han var en mann av få ord og færre venner.

Først måtte alt sorteres og alfabetiseres. Dette tok nesten en hel uke. Men, da hadde han også total oversikt over hva han hadde å hanskes med. Papirhaugen hadde nå fått identitet og blitt til mange små hauger. På toppen av hver haug lå en gul post-it-lapp med et navn på hvem han skyldte penger. Han hadde lapper med andre farger, men fargen helsevesenet brukte for smittefare passet bra i denne sammenhengen. Alle brev fra andre enn kreditorene havnet i en egen haug. All reklamen og brevene fra NAV og andre offentlige institusjoner med tre bokstaver var uviktige i denne sammenhengen. Så begynte han å sende mailer til alle sine kreditorer. Det samme sto i alle mailene:

"Dessverre har det blitt slik at jeg etter et lengre opphold på sykehus, ikke har kunnet ta meg av egen økonomi. Et nervesammenbrudd har gjort at jeg ikke har kunnet gjøre noe med saken før nå. Vennligst send meg en oversikt over hva jeg skylder og en nedbetalingsplan."  

Han satset på at psykiske lidelser ennå var såpass tabubelagt at ingen av kreditorene ville finne på å sjekke om han faktisk hadde vært innlagt. Dessuten måtte det vel være viktigere for dem å få pengene sine enn å legge seg opp i detaljer fra fortiden. Da alle mailene var sendt tok han med seg alt papiret hjem igjen og makulerte hvert enkelt ark. Den lille maskinen spiste seg gjennom berget av papir og gikk seg varm flere ganger. Lyden av papir som ble fordøyd av en umettelig maskin tiltalte han.
"Drrrrritsj, drrrrrritsj, drrrrrrrrritsj…"
Haugen med ferdigtygd papir tok han ikke sjansen på å levere fra seg. Var det tid for å ta fram fyrstikkene eller fantes det andre løsninger? En fyrstikkeske ble hentet fra peishylla, men han angret seg og puttet den i bukselomma. Han fikk heller ta i bruk ferdigheter fra barneskolen. Noen pyroman hadde han aldri vært så han gjorde heller et hastevedtak på oppføring av fritidseiendom i pappmasjé på stuebordet.
Til skrekk og advarsel!

Når fruen sitter på vinteren og leser i hagebladene sine og drømmer seg bort, kommer jeg gjerne med en liten slengbemerkning om frostroser og isbrann. Å få til en flott hage så langt nord er i hvert fall en utfordring.

For meg er det nesten en gåte at man kan få solgt blader som bare handler om blomster og hage. Det blir litt som Weesenstens klassiske informasjonsskriv Suppe I Sentrum. Hvor spennende er det å lese om fresiaens hårdførhet og bygging av kompostbinger. Men, så konsumerer jeg selv blader som handler om musikk. Noe som jo først og fremst skal høres og ikke leses.

Fontene i pyntetønne

Så kommer våren og så snart snøen er spadd vekk fra verandaen, skal vinterens planer settes ut i livet. Og da må helst han som bare har lest musikkblader, også bidra. Skal man rekke noe før vinteren tar over igjen, bør man også jobbe fort. Undertegnede er i tillegg av den litt irriterende typen som har en mening om alt han må være med på, uansett hvor uinteressert han er. Så da fontenen over skulle opp hadde jeg overraskende mye input i saken. Ganske fin, men man blir fort tissetrengt av å høre på den.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Svigerhage

Hos svigermor må man også hjelpe til litt. Beskjæring, klipping, vanning osv. er nødvendig. Og når alt er gjort og barna leker i hagen og sola skinner, så blir det fort klart at det er litt kjekt med en fin hage. Man trenger ikke å være hagenerd for å skjønne det. Nesten så man er fristet til å komme med egne forslag. Mon tro om jeg får fruen med på å sette opp en gigantisk hagegnom midt i hagen…? 

Dnort