Pappapasserpå

Alt var ikke bedre før. Men, det var lettere å holde oversikten. Og hadde du glømt noe var det alltids noen som kunne hjelpe deg med å huske. 

Kravene til stadig høyere effektivitet i dagens samfunn får mange uheldig utslag. La meg beskrive en episode fra noen dager tilbake, som neppe hadde vært mulig for tjue år siden:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Småbarnspappa har bestemt seg for å lage krøkebærsaft. Bærene er allerede plukket, most og silt. Nå gjenstår bare å blande med ingredienser som ikke finnes naturlig i nordnorsk natur. Han har funnet ut at han mangler sitronsyre i huset og han rakk ikke å handle det tidsnok helga før. Men før saftproduksjonen kan startes opp, må husets yngste hentes i barnehagen. Og før dette har han en halv time på seg til å handle. Dette ble det ikke noe av. Pappa rakk ikke en gang å huske på å gjøre det…

Å dyppe tærne i en sval elv var lite aktuelt denne dagen…

Vel hjemme er det endelig mulig å hoppe i bilen for å besøke nærmeste supermarked og kjøpe den sabla sitronsyra. En lengre ekspedisjon rundt mellom alle hyllene resulterer i at pappa må ta kontakt med betjeningen. En hyggelig, men temmelig uvitende ung mann i kassa meddeler at han ikke vet hva pappa snakker om. En eldre dame foran i køen våkner til liv og viser pappa veien. Hun blir til og med inn igjen i butikken for å vise hvor pakkene med sitronsyre finnes. Og pappa får samtidig snakket litt om saftproduksjon med denne representanten for den eldre garde. Tilbake i kassa betales de surt ervervede syrepakkene. Han i kassa som ser ut til å trives svært så godt i stolen sin, spør om pappa'en, som er i 40-årene, vil bruke bonuskortet og om han vil ha pose. Et irritert blikk tilbake er svaret han får og ferden går så hjemover igjen.

Nok en gang vel hjemme, finner pappa ut at nå mangler det sukker. Oppskrifta krever 6-700 gram sukker pr. liter! Det svartens sukret må i hus øyeblikkelig. Ellers blir safta ødelagt. En ganske oppgitt pappa hopper nok en gang i bilen og finner uten større problemer fram til sukkeravdelingen på super'n. Etter litt nøling i forbindelse med vurdering av sukkertype (økologisk eller ikke) ender han igjen hos den hyggelige, men fortsatt lite informerte kassagutten. Her blir det nok en gang spurt om bonuskort og pose. Denne gangen vurderer gammelpappa ulike former for voldsutøvelse før han svarer som så:

Det renner over for pappa

"Vet du ka? Faren min va kjøpmann. Landhandelen hannes va åpen fra ti tel ett hver dag. Ja, nettopp! Tre tima hver dag og folk fikk det dem sku ha da også. Om du da kom for å handle nokka tel for eksempel saftlaging, ja da fikk du garantert med dæ det du trengte hjem. Vet du koffør? Fordi fader'n hadde tid tel å snakke med folk. Og i tillegg tel å hente frem varan tel dæ, sjekka han at du hadde fått alt du trengte. Og sto du der med to pakka sitronsyra i nævvan, så ska du ta dæ fan på at han spurte om du hadde sukker i huset! Ikke bare det. Han tilbød dæ gjerne nån norgesglass på kjøpet!!"

Jyplingen i kassa sa ikke noe, men ga fra seg to plastposer til svar.

The end…

Dnort

Jeg har alltid hadd sansen for høsten. Det er da jeg trives best. Høstdepresjon har jeg aldri hatt og det er gode grunner til det. Man kan ikke bli deprimert når en har så mye å gjøre!

Sommeren er gjerne full av dårlig vær, mygg og annet utrivelig. Og høye forventninger til hvor fantastisk det skal bli med sommerferie, har en lei tendens til å ikke bli innfridd. Vinteren kan være både kald, hard og mørk. Men, som regel trives jeg helt greit med det. Det er vel heller våren som lokker frem flest mørke tanker. Her jeg bor er våren bare kald og så alt for lang. Og det er minimalt å finne på utendørs.

Moro i multemyra (Heike, Julianne, Michael og skyggen min)

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det problemet har man ikke på høsten. Noe jaktmenneske er jeg jo ikke. Om man da ikke regner multebærjakt, blåbærfangst og nedlegging av trær. Rype, elg og hjort får være i fred for meg. Først og fremst fordi jeg hater høye smell. Så pass lydsensitiv at jeg sliter noe fryktelig i barnebursdager med mange ballonger. Ute i vedskogen kan man bruke hørselværn. Oppe på multemyrene jeg besøker er det bare en og annen flue som lager lyd. Og kommer jeg meg en tur på havet er ikke jevn motordur noe større problem.

Julianne på vei hjem fra fisktur. (Nordeidet i bakgrunnen)

I det siste har jeg gått rundt med en bærplukker og renska lyngen for krøkebær. På benken står nå ca. 8 liter krøkebærsaft som snart skal på flasker. Og nå i dag var vi oppe i Pasvik i vedskogen. Det er jo bjørn der, men vi så ikke noe til den. Kanskje var det røykosen fra gapahuken til Sissel og Tor Einar som holdt den vekke. Litt pølsegrilling rakk vi også. Ellers beita Julianne blåbær rett fra lyngen mens pappa med ny motorsag fikk trærne til å kysse lyngen. Vinterveden er snart berga. Håper bare bjørnen holder seg unna til vi er ferdige…

Dnort

Mine somre som barn var preget av mye gårdsarbeid. I hvert fall virket det slik. Hjelper lite at det vanket is i pausene. Å tråkke silo og høy ble ikke forvandlet til sirkus og lørdagsbarne-TV av den grunn.

Sammenlignet med det barn i dag kan forvente av eventyr i ferien sin, fortoner mine sommerferier fra 70-tallet seg som rene arbeidsleire. Så hvorfor går man da rundt og tenker med lengsel tilbake på barndommens somre..? Vel, i sommer fikk jeg gjenoppfrisket tråkkekunsten. Da i forbindelse med rydding av buskas i svigermors hage. Mer tregårdsarbeid enn noe annet.

Julianne står og venter på at pappa skal falle ned

Med upåklagelig utsikt utover Varangerfjorden og en lett bris rundt ørene, gikk jobben unna. Velsignet lite mygg er det i hvert fall i Vadsø. Den konstante vinden har sine fordeler. Er det en ting man kan stole på, er det at det blåser i Vadsø. Ellers er det mye som ikke er som før i den byen. Unntatt når sildoljefabrikken starter opp annet hvert skuddår.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ja, mye er forandret siden jeg var liten. Men, mye er jaggu det samme også. Arbeiderpartiet regjerer landet og Høyre vil stadig ha lavere skatt. Og gullrekka er i gang igjen på NRK. Eller ARK som en sullik fra FRP sa her om dagen. Selv vitsene er de samme som på 70-tallet! Og nå som jeg har fått alle albumene til The Beatles i hus på nytt, tror jeg jaggu jeg skal bruke høsten til å mimre mer om gamle dager. Og så skal jeg lese Lars Saabye Christensens Beatles-bok på nytt.
God høst!

Dnort

Om du er av de innvidde skjønner du straks hva overskriften handler om. Og du vet også hva som er så spesielt med datoen i dag, bortsett fra at den inneholder tre 9-tall.

Mens andre så smått har begynt å glede seg til jul, har jeg allerede fått åprets beste julegave allerede. Det vil si: Den har ikke kommet fram ennå. For her jeg bor må man kjøpe slikt på internett. Og julenissen leverer heller ikke utenom sesongen. 
Liker du The Beatles? Om ikke, vennligst surf videre på nettet. For de av dere andre som ennå ikke har skjønt hva det er med dagen idag, les videre.

Julianne tok bilde av pappa som hører musikk

I dag 090909 gis alle albumene til The Beatles ut i ny remastret utgave og med stereolyd der dette før manglet. For egen del vil det si at jeg kjøper hele raklet på nytt for fjerde gang! Først hadde jeg dem på kassett, så på plate (LP), så på CD. Og nå altså på nytt på CD, men i forbedret utgave. Og det hele er putta opp i en snasen liten boks med ekstra fine cover mm. Oh, salige stund uten like…
 
Denne situasjonen kan minne noe om en stripe fra Tommy og Tigeren der Tommy går i ukesvis og venter på en hatt med rotor oppå, som mammaen har bestilt til han pr. post. Sjansen for at jeg blir så skuffet som Tommy ble da han endelig fikk hatten, er små. Men, så venter jeg heller ikke at boksen med CD-er skal kunne hjelpe meg med å ta av og fly ut over byen. Vel, helt sant er ikke det. Jeg forventer mange flytimer. Men, da på musikkens vinger. Trenger bare å få flyvetillatelse fra resten av familien…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dnort

Jeg har aldri vært særlig muskuløs. En pingle som aldri klarte å spise mer enn akkurat litt for lite. De siste årene har etinga tatt seg noe opp. Så kom også magen.

For snart fem år siden ble jeg med en kompis på badmintontrening. Etter å ha ødelagt meg litt for ofte på fotballbanen, fant jeg ut at andre treningsmetoder måtte utprøves. Var såvidt innom treningstudio, men fant fort ut at det ble for kjedelig. Ikke er jeg så overvettes begeistret for menn i trange gymklær heller.
 
Jeg trengte en utfordring og badminton kunne jeg jo litt om fra før. Broder'n og jeg drev jo på et par somre på en slags bane. Fiskegarn til nett og banen lagt på den siden av huset der de sjeldest var mye vind. Ble ikke helt som på sommer-OL. Men, vi hadde det moro. Helt til pappa nektet oss å gå mer på bølgeblikktaket for å hente baller. da begynte jeg heller med spydkast. Med veistikker som spyd.

Legg merke til størrelsen på høyre arm

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og nå har jeg slått baller (vi kalte dem fluer før, men det hetter altså baller) i fem år og har ikke tenkt å slutte med det første. Magen er ikke borte, men kameraten som dro meg med, er det. Og så har jeg jo tatt over som leder for badmintonklubben. Det jeg ikke hadde tenkt over, var at all slåingen kan få følger for noen av musklene. På bildet over, som er fra våren i år, hadde jeg trent mye og lenge. Jeg slår med høyre arm. Sjekk ut forskjellen i størrelse i forhold til venstre arm.

Ikke bare ser jeg litt merkelig ut. Armene mine er også blitt merkelige. Og helt på slutten av sesongen klarte jeg å skade meg i kneet så mye at jeg først nå kan løpe igjen. Merkelig kne også. Men, badminton er det ikke så merkelig om jeg fortsetter med. Alt for moro til å la være. Får vel heller finne på noe å gjøre med venstrearmen også. Litt venstrehåndsarbeid på jobben skal jeg vel kunne få til…

Dnort

Etter to uker med mer eller mindre gjennomdopa friidrett på TV, begynner jeg å bli passe lei folk som løper. Ikke det at jeg er mot å løpe. Men, løping på bane er bare ikke så god underholdning. 

Nå kan det jo være at det skjer noe interessant rett før eller etter målpassering. En bekjent av meg deltok nylig i Finnmarksmesterskapet på 5000 meter. Og måten han taklet det å vinne hele skiten på, skal visstnok ha vært særdeles god underholdning. Men, selve løpingen var nok ikke all verdens å se på. Og kun ekstremt sakte reprise av 100 meteren i VM har noen slags underholdningsverdi for meg. Nærstudie av hvordan hud og muskler i ansiktet beveger seg når mastodontene tramper i vei, er i det minste litt interessant.

Fra stein til stein i fjæra

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Husets yngste er blitt ganske flink til å løpe fra stein til stein i fjæra. En nokså krevende øvelse som krever god balanse, konsentrasjon og koordinasjon. En øvelse jeg gjerne skulle sett på TV. Fjæraløp med og uten bøtte og spade burde kunne bli en folkesport så mye kyst som Norge har. En viss fare for skader er det i alle idretter som det er verdt å følge med på. 

Når løpingen er en reaksjon på en umiddelbar fare eller kan medføre større skader begynner vi virkelig å snakke om skikkelig underholdning. Okseløpet i Pamplona eller osteløpet i Brockworth er kanskje litt for sterk kost for enkelte. Og folk som dør live på TV er det vel bare enkelte brazilianere som har sansen for. Men, det er jo ikke bare fare for livet som gjør at man løper. Kan jo være at man må rekke noe. Folk som løper etter bussen er alltid et festlig syn. Gjerne med noen fulle handleposer i hendene. Noe å satse på til nestegang Kirkenesdagene arrangeres? "Bussløpene i Kirkenes".

For egen del er det en helt spesiell form for løping jeg kan anbefale. Før i tiden, før gjeterhundene tok over, gikk man manngard for å samle sammen sauene på høsten. Og traff man på noen litt opp mot fjellet ble det gjerne en del løping. Halvville sauer som skal ledes ned av fjellet i særdeles ulent terreng, krever sin mann. Helst flere. Og da jeg deltok i saueleitinga var det som regel jeg som tok de lengste løpene. På testløpet som rekrutt i militæret løp jeg på en tid godt under 12 minutter. Opptakskravet til befalsskolen er på 13 minutter. Sauer løper utrolig fort til å ha så korte bein.

Fjellsau

Vi fikk de aller fleste sauene ned til bygda, men dagens gjeterhunder er nok mer effektive. Nå var det ikke nok bare å få dem til bygda. De skulle jo inn i et fjøs også. Da sto det ikke bare om livet til sauene. Livredde sauer som prøver å flykte midt oppe i fjøstrappa, kan ramme deg hardt. Et år talte vi opp en hjernerystelse og to med kuttskader. Klovene til sauene er sylskarpe etter en lang sommer oppi berg og ur. Denne typen ekstremsport er kanskje ikke noe for Kirkenesdagene. Men, duverden så gøy det hadde vært med sauegjeterløp på torget. Her i kommunen er det jo også bjørn. "Sauegjeting med sulten slagbjørn" hadde vært noe. Tipper det hadde blitt en annen fart på Vegard Ulvang da…

Dnort

Været i sommerferien vår var strålende. Varmt og deilig nesten hele tiden. Og da kan det jo være godt å kunne kjøle seg ned litt av og til.

Selvfølgelig kan nedkjølingen bestå i å spise mye is og drikke kald brus. Men, det fører i lengden til at man legger på seg en masse og deretter sliter enda mer med varmen. Vi satset derfor på å bade mest mulig. Vann er som kjent det eneste man kan innta som er tilnærmelsesvis kalorifritt. Innvortes OG utvortes. Siden det var sommer satset vi også på utendørs bading. I naturens største badekar, havet.

Vassing for nybegynnere

Det er bare et lite problem med bading utendørs. Uansett hvor varmt det måtte være den dagen, er det ikke sikkert at badetemperaturen er høy nok. Om en ikke er isbader eller totalt følelsesløs, vil en fort komme seg opp av vannet om det ikke er varmt nok. Og det var det ikke og det blir det aldri, så langt nord som vi ferierte. (Karlsøy kommune.) Julianne prøvde seg riktignok noen ganger, men det ble med litt vassing. Som sin far da han var på samme alder, likte hun seg best på land. Med tærne i sand.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Julianne følger i sin fars forspor

Etter noen dager med mislykkede forsøk på isbading måtte vi bare innse at alternativer til havbading måtte finnes. En liten elv som renner gjennom hjembygda mi (Nordeidet) ble neste stopp. Varmen fortsatte, så her skulle det bades. Elva med det prosaiske navnet Storelva, hadde ikke mye vann i seg. Men, noen kulper fant vi. Der kunne man overtale Julianne til å bli uti litt lenger enn da hun tidligere sto og hutret nede ved havet. Likevel var det  hopping fra stein til stein, som ble hovedaktiviteten.

Endelig passelig

Så hva gjør man da? Det er over tyve grader ute og husets minste insisterer på å bade.
Begynn å blåse! Vi hadde heldigvis medbrakt et basseng av typen oppblåsbar. Og enda bedre. En pumpe til å pumpe det opp, var i bagasjen. Og endelig var vannet passe varmt og Julianne kunne ligge og kjøle seg sånn passe ned.

Nei, det er ikke greit å være født "uhærig"…
 
Dnort

En lappuggla från Pajala i Övertorneå
frågade mej om en ny familj var å  få.
Jag svarade som så:
Det kan nog säkert gå.
Jag behöver endast en adress å skriva på.

(Jag hoppas ugglan gav meg rätt adress…)
Dnort

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Endelig var det klart for pappaperm. Med det mener jeg fri fra å være pappa og husbond. Torsdag kveld (0907) bar det av sted til Lakselv for tre dager med rock, rus og rafting. Og en gjeng med gutter jeg bare kjente via mailutveksling.

På veien dit gikk det i Deep Purple og Twisted Sister på full guffe. Begge bandene skulle spille på festivalen. Jeg fløy lavt gjennom Finland og var framme i Lakselv på fire timer. Fant base camp og gutta boys. Og etter litt bli-kjent prat var det klart for en musikk-quiz. Meg mot røkla. Kjempeartig. Ikke bare fordi jeg vant, men fordi dette helt opplagt var et gjeng jeg kom til å stortrives sammen med.

Trist start

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Fredag
Fredag var det først klart for en tur til Lakselv sentrum. Der skulle et Beatles-coverband spille på torget. På grunn av regnvær ble det litt stusselig. Bandet var bra det, men vi tuslet heller over på ICA og lagra opp med drikke og mat. (Nevnt i prioritert rekkefølge.) Senere skulle det være et vorspiel hos noen volk vør vi dro på vestival. Der gikk det rykter om at dagens middag kunne sikres. Bakt potet med ulikt tilbehør passer vel bedre som forrett, så jeg satset på at det ble en festivalburger til middag. Fastfood og festival hører sammen.

Ankomst festivalcampen

Vi ankom akkurat tidsnok til å få med oss starten på TNT sin konsert. En grei start, men den nye vokalisten var ikke noen stor showmann så det ble bare sånn passe. Jeg sto mest og tenkte på mat. Da LeTekrø og co hadde noodla seg ferdig var jeg klar for alt annet en nudler. Etter å ha gått fra stand til stand fant jeg fort ut at burger IKKE var på menyen. Ikke pølse en gang! Vassen lapskaus, en slags gryterett og margebeinbuljong (med mye bein og null buljong) fikk man derimot. Så da ble det bare å satse på kaloriene man fant i det produktet som arrangøren heldigvis hadde satset på som storselgeren. Pils, pils og mere pils…

Dee "Crazymåtherfåkker" Snider

Til å være et band som var has-beens allerede før grungen tok over for puddelrocken, var Twisted Sister en gedigen overraskelse. Nå hjalp det at gjengen jeg var med var store fans av gruppa. Faktisk var en hel runde av quizen dagen før viet låter fra de skrudde søsterne. Dette samt lavt mat inntak og høyt inntak av alkohol skal likevel ikke alene ha skylden for at undertegnede tok helt av. Vokalisten Dee Snider er en showmann av de sjeldne. Arrogant, morsom og passe gal. Og så hjelper det jo at man har låter som "I wanna rock!" og "We're not gonna take it".
Gutta var skjønt enige om at dette måtte bli vanskelig å toppe. Og selv om Kaizers Orchestra ompet til de holdt på å dø på seg, var det å rocke etter Snider en temmelig håpløs affære. Såpass at vi fant ut at en tidlig kveld v ar å foretrekke, Vi dro heller hjem og så "Ut i vår hage" på DVD og verten som spilte gammelblues på autentisk bluesgitar. Dessuten skulle vi rafte dagen etter.

Gutta gliste fra øre til øre før ompaorkesteret fra Stavanger begynte å spille

Lørdag
Etter en solid frokost var det klart for rafting i Lakselva. Selv om regnet ga seg utpå kvelden dagen før, var det deilig at sola nå hadde funnet det for godt å besøke oss. Guiden vår hadde ikke prioritert søvn så høyt som vi hadde, så det ble undertegnede som måtte kjøre båt og mannskap opp til startpunkt. Uansett form man måtte ha, fikk vi plenty med mulighet til å kjøle oss ned på ferden nedover strykene. Flere ganger måtte vi uti for å få båten løs av en grunne og en gang måtte guiden hales inn i båten igjen etter føttene. Det ble gjort forsøk på både å drikke og røyke underveis, men det ble så vanskelig at vi etter hver fant ut at en tur på land ble nødvendig.

Menn med hatt og solbriller

Vel nede var det bare tida og veien til konsertstart. Noen middag ble det ikke tid til. Et lokalt dødsmetall band skulle ut først. Euthanasia var ikke akkurat dødskjedelige, men det var karen på bildet under som etter hvert facinerte mest. Han hadde tydeligvis nettopp våkna opp fra spritørska og gjorde hva det skulle være for å få oppmerksomhet. Det inkluderte blotting av kjønnsorganer og flekking av ræv. Samt festivalens mest urytmiske dansenummer. Jakka var kledd på oppned og kroppen var vel mer hvit enn hudfarget. Full mann i fri dressur er både stygt og litt vakkert samtidig.

Rock&roll uten kontroll

Senere var det Karin Park sin tur. Hun hadde visstnok vært der før, men hadde visst glømt å ta med sine gamle låter. Hun spilte utelukkende fra sitt nyeste synthpop album. Og som Datarock dagen før med sine tafatte fa-fa-fa refreng, tok det aldri av. Stemningen steg da gammelrockerne CC Cowboys entret scenen. Allsang på grensen til Nordishavet. Likevel var det Deep Purple vi først og fremst hadde kommet for å få med oss denne dagen.
Nå hadde jeg oppdaget at festivalcampen også hadde et utsalg for mat. Så før vi kom til teltet vi skulle besøke stakk jeg innom og fikk meg en reinburger. Om man mener det å putte en svidd reinkjøttkake mellom to dvaske sesambrødblingser fortjener betegnelsen burger, er en kraftig revurdering på sin plass. Som dagen før ble middagen berga av tilbehøret. Pilsen…

Deep Purple

De enda gamlere rockerne leverte varene. Selv om Ian Gillan (vokalist) vel ikke har all verdens til stemme igjen, var det gjevt å få høre Strange Kind of Woman, Highway Star og Black Night live. Etter konserten samla vi oss nede ved stranda og nøt utsikten. Selv bildet av en av gutta som slår lens nede i vannkanten, blir vakkert når midnattsola er så til de grader til stede.
Før Intrigue avsluttet med sin heavyjoik og heftige rytmer kunne vi med sikkerhet konkludere. Dette må gjentas!

Sørlending i solnedgang

Dnort