Med nytt år følger nye forsetter om et bedre liv. Det gjelder å finne på sunne og oppbyggelige aktiviteter som kan hjelpe på den evig dårlige samvittigheten. Slutte med noe som ikke er bra eller begynne med noe som er ubra. Eller slutte å love ting man ikke kan holde…

For egen del har jeg ikke noe nyttårsforsett. Og det er flere grunner til det. Så gjennomsnittlig som jeg er, er følgende utfall mest trolig:

Slutte å røyke: Legemiddelindustrien ville vært de eneste som tjente på det. Nicorett og Nicotinell og all verdens røykeplaster og piller selger som nybakt møkk disse dager. Nei, jeg fortsetter å sponse tobakksindustrien en stund til.

Legogjengen
Oppbyggelig aktivitet

Begynne å trimme mer: Jeg trimmer allerede en masse. Når jeg likevel legger på meg er det kun et for høyt inntak av mat og drikke som er problemet. Jul hjemme hos mamma fører bare til at alle musklene blir erstattet av mageflesk. Folk flest kjøper seg et årskort på et trimstudio like etter nyttår. Fint for trimstudioene…

Spise/drikke sunnere: Sunne ting er dyre og potensielt livsfarlige. Usprøytede grønnsaker f.eks. koster flesk og kan være full av utøy og basiller. De er jo ikke sprøytet! En slik grønnsak, kanskje fra et fair-trade land i Afrika, kan føre til at du selv ender opp som grønnsak. "Mann i koma etter at hjernen hans ble spist opp innenfra av den lille hjernegnafsebillen."

Lese flere bøker: Folk flest leser bøker som ikke gir dem noe tilbake. Etter 100 krimromaner eller sagaer om isfolk er du fortsatt like dum som før. Jeg er ikke noe bedre. Leser jeg noe, handler det nesten alltid om musikk. Og jeg sitter da igjen med mengder med unyttig viten som jeg ikke kan bruke til noen verdens ting,

Bruke mer tid på familien: Om jeg brukte mer tid på familien ville bl.a. viktige betraktninger som dette ikke blitt skrevet. Dessuten vet jo alle at det er når man begynner å snakke sammen at alle problemene dukker opp… 

Dnort

Har hatt ferie noen uker nå. Kommer sterkere tilbake på nyåret. Til dess: Et gammelt bilde til glede for nye seere.

Pakkesang
Juliannes første jul

Vi har feriert ute på Nordeidet hos min mor. Lite sny og mye kos. Nyttåret går vi i møte her i Kirkenes. Har ikke tid å skrive mer. Må lese bøker…

Dnort

Jeg tar det bare nå mens jeg husker det. Sitter og skriver de siste julekortene og det er sikkert noen jeg har glemt. Så dette er til alle dere som ikke fikk noe kort fra oss i år:

Sitter og skriver julekort
og dette går jammen fort.
Alle får dere det samme
og det er fortere framme.

Jeg føler meg veldig lettet
når kortet ligger på nettet.
Nå regner jeg med alle får
en god jul og et godt nytt år.

Til slutt et bilde fra fjorårets jul. Den ble feiret i Kirkenes sammen med gode venner.

Forventningsfulle smil
Julen 2006

PS. Prøvde å sende julekort på facebook med det gikk til h..vete. Ja, det gikk i hvert fall ikke til de som skulle ha det…

Dnort

Det nærmer seg ikke bare jul. Nyttår er også like rundt hjørnet. Og med nytt år, nye sjanser. Noen tar større sjanser enn andre. Minn venn Trønderen har satset alt på ett kort og flytter tilbake til Trøndelag i disse dager.

Etter å ha opplevd Finnmark med alt vi har å by på i noen år nå, skulle en tro at Torgeir (Trønderen) var frelst. Men, denne karen er troende til det meste og ble dessverre ikke omvendt. Tro kan flytte fjell, men hjemmelengsel hjelper også…
Vi ønsker han og resten av familien god tur hjem til Trøndelag.

Halve Village People 
Landsbyfolk

PS. Måtte Rosenborg fortsette å bli ydmyket av europeiske bakgårdsklubber. Vi gleder oss til UEFA-cupen…

Dnort

Nissen finnes og det kan bevises teoretisk. Her er et forsøk på det. Under får du noen teoremer (læresetninger med bevist gyldighet) som hver enkelt får vurdere gyldigheten av. 

–         Nissen finnes fordi du tror på den.

Er man religiøs er påstanden logisk nok. Det er skrevet flere bøker og sanger om nissen. Samtidig er det mange mennesker som baserer sin religiøse overbevisning på det som er skrevet. Og at man tror på dette. Nissen eksisterer i følge denne typen logikk, på grunn av at man tror på at han finnes.

Jul
Tror engler på nissen?
 

–         Nissen finnes, men andre gjør jobben for ham.

Som antydet i del en, er det godt mulig at nissen ikke lenger leverer personlig på døra. Gaveleveringstjenesten er da blitt utskilt fra driften ellers. På grunn av stor befolkningsvekst det siste århundret, er det sannsynlig at nissen har endret leveransemåte etter en grundig markedsanalyse. En out-sourcing av denne tjenesten til aktører innefor det private næringslivet har muligens skjedd. Når så noen kjøper en julegave, påtar de seg den videre distribueringen av denne.

Også mottaket av gaveønsker ser ut til å ha blitt overtatt av private. Rundt om i Norden finnes det flere nisseland og disse tar imot slike ønskelister. Igjen sitter nissen som administrator. Og det er da opp til han å pleie kontakter i næringslivet rundt om i verden. Det er derfor mer sannsynlig at det bare er de aller viktigste sjefene i næringslivet som noen gang får møte nissen personlig.

 

–         Nissen finnes, men har ikke noe med julegaver å gjøre.

Historiene om nissen involverer gjerne ulike incentiver til å være snill. Julegaver er en av dem. Mangelen av disse eller å få en klump med kull, nevnes også. Man kan vel slå fast at nissen har vært med på å innføre et belønningssystem for "snillhet" knyttet opp mot jula. Men, det man ikke kan være så sikker på er om dette systemet ennå gjelder og at nissen faktisk følger det opp. Mye kan tyde på at man får julegaver uansett hvor snill eller slem man har vært. Av egen erfaring kan jeg fastslå at det er umulig å finne noen statistisk signifikant korrelasjon mellom antall gaver og "snillhetsgrad".

Derfor er det ikke så sikkert at man kan påstå at nissen ikke eksisterer, bare fordi lillebror, som beviselig har vært mye oftere slem en deg, får flere gaver fra nissen.

 

–         Du og jeg er nissen.

Geir Børresen sang en gang om at vi har en smurf i oss alle. Forutsatt at man tar av ytterskallet. (Nei, selv om du blir blå der du slår deg, er det ikke en liten smurf under huden din!) Kanskje er det slik at vi alle har nissepotensialet i oss. Og at alle historiene om nissen, egentlig handler om det gode i hver enkelt av oss. Litt kjedelig kanskje. Hadde jo vært artigere med en fysisk nisse enn en metafysisk en.

 

Vel det var de mulige forklaringene av fenomenet nisse jeg har kommet fram til. Hva tror du?

Dnort

I disse førjulstider er det på sin plass med en advarsel. Nissen finnes! Jo da, jeg vet det er populært å si det motsatte. Og det er dessverre en god grunn til det. Men, nissen eksisterer på tross av dette. 

Jeg har tidligere skrevet om storken og det som har skjedd med tjenestene han leverer. Nå i ultrakomersialismens tidsalder har det gått samme vei med flere gamle institusjoner. Nå viser det seg etter lengre tids undersøkelser at også nissen og hans rykte har fått merke at det er pengemakta som rår. Men, først et historisk tilbakeblikk.

Juletre 

Pakkefritt juletre "au naturell"

Da jeg var liten var alt som hadde med jul og advent, magisk. Om noen sa ord som nisse, pakke, småkaker, juletre eller kalender, sendte det ilinger av fryd nedover ryggraden. Bare tanken på at det nærmet seg jul kunne gjøre selv den tristeste, kaldeste og mest sørpete drittdag til både lys, lun og trivelig. Selv om det var fint med advent og lille julaften, var det likevel selve dagen over alle dager som gjaldt. Julaften var som en lottokupong med sikret toppgevinst og julenissen hadde utbetalingen med seg i hard valuta.

 

For meg ble et par hendelser i forbindelse med den berømmelige julestrømpen avgjørende for min nissetro. Det at julestrømpen hang der på morgenen var lenge bevis nok på at noe magisk hadde skjedd i løpet av natta. Helt til jeg kom i den alderen da kynismen så smått har begynt å krype inn i sjela. "De store ungene" kom med historier om en ikke-eksisterende nisse. At det var "fardin" som var nisse. (Husker jeg en stund ble rasende om noen kalte pappa "Fardin".) Ivrig som jeg allerede da var på å teste ut sannheter, måtte også dette undersøkes nærmere. Oppdrag "Juksenisse 76" ble iverksatt.

 

Jeg bestemte meg for å holde meg våken til mamma og pappa hadde lagt seg. Det klarte jeg, men de la seg uten å komme innom rommet mitt. Neste morgen våknet jeg likevel til julestrømpe. Faren var over. Nissen hadde vært her i år også. Likevel, tvilen hadde blitt sådd og grodde godt i løpet av neste år. Da allierte jeg med lillebror som da var 4 år. Vi lå og prata for å holde oss våken. Etter hvert var det ikke mulig å holde han våken lenger. Så praten stilnet. Jeg holdt ut likevel og da jeg senere hørte skritt i loftstrappa, lukket jeg øynene og lot som jeg sov.

Da jeg ferska mamma i ferd med å henge opp en julestrømpe, med et lite "Aha!", skvatt hun skikkelig. Men, hun tok seg fint inn igjen. Og det ble forklart at nissen hadde vært og levert strømpen på døra i år. Han hadde det så travelt…

 

Senere nisser med pappas sko eller naboens stemme førte til at nissen i mange år ble avskrevet som dikt og forbannet løgn. Jeg har senere selv opptrått som nisse og vært med på å lure de små og ennå godtroende. Ikke så mye som en liten fjøsnisse har jeg sett. Men, nå tror jeg altså at nissen likevel finnes. Det vil si, mest sannsynlig. Uten harde fakta er hans eksistens vanskelig å bevise. En teori har jeg likevel. En sannsynlig en.

 

Den kommer i del to om noen dager…

Dnort

Det kan ofte være vanskelig å komme på hva man egentlig ønsker seg til jul. Jeg er like uforberedt hver gang spørsmålet kommer. Sikker mest fordi jeg har det bra materielt og ellers. Jeg trenger vel egentlig ikke noe. Da blir det enklere å liste opp hva man IKKE ønsker seg.  

Jeg ønsker meg ikke:

 

–         Flere duker, krus og andre pynteting med nisser på eller andre årstidsbestemte motiver. I vår kastet vi en hel eske med nips og pynt vi aldri hadde brukt eller kunne tenkt oss å gi noen andre.

 

–         Den boka du glømte å avbestille i bokklubben. Dvd'en som dere ble å kjøpe to av. CD'en som du fikk i bursdagspresang av tante. Min smak er litt for sær til at det er noen vits i å "regifte".

 

–         Parfyme og andre toilettartikler. Sånt handler man selv. Fruen er muligens oppdatert nok på hva jeg likevel kan trenge.

 

–         T-skjorter. Jeg bruker dem ofte, men akkurat nå har jeg bare litt for mange.

 

–         Lester eller ullsokker som de også kalles. Jeg bruker dem alt for sjelden. Og svigermor kommer likevel til å gi meg et nytt par i år …igjen.

 

–         Penger. Kommer du ikke på noe å gi, la vær. Send pengene til noen som trenger dem. De stakkars gamle på gamlehjemmene som må dele rom med en annen gamling. Spons et enerom sånn at gamlefar kan ligge og fise i fred.

 

–         Julekort der det kun står "god jul og godt nytt år". Kommer du ikke på noe annet å si, la vær. Send heller lykkeønskninger til gamlefar på gamlehjemmet som må ligge alene på rommet sitt og snakke til seg selv. (Og ikke har noen å dele fiselukt med.)

 

–         På vegne av husets yngste: Om det ikke er et ekte instrument, for eksempel et komplett Ludwig trommesett, prøv å unngå ting som lager mye eller høy lyd. Hun lager lyd nok uten batteridrevet hjelp.   

  

Håper ikke en slik liste gjør meg til onkel Scrooge. Synes bare det blir litt mye som havner i et skap for senere å fylle opp containerne hos ØFAS.


Til slutt: Kommer du ikke på noe å gi i presang, setter jeg veldig stor pris på (og der er jeg nok ikke alene) et lite brev eller noe annet som viser at du har tenkt i mer enn ti sekund på den som skal ha det som sendes.  
 

Dnort

PS. Polvarer kan gå. En god røvin blir alltids drukket…

Lykke kan være så mangt. Ofte kan det være en kombinasjon av mange ulike følelser på en gang. I løpet av dagen i dag har jeg vært inne på denne følelsen flere gang. I tillegg fikk jeg føle på følelser som frustrasjon, sinne, fortvilelse, oppgitthet pga. en vanskelig printer, men det var lykke det skulle handle om…

Lykken er…

– Å sove lenge uten å bekymre seg for konsekvensene. (Julianne vekte oss kl. 10:00 i dag og hadde da vært oppe i tre timer alene. Hun klarer seg fint alene nå.)

– Å leke i snøen. (Vi løp rundt og var barnslig alle fire. Minus også. Og snøhula på terassen er en arkitektonisk suksess.)

– Å se lillejenta legge i seg hele fiskemiddagen. (Stekt laks var nammenam!)

– Å endelig få vaska og rydda skikkelig i huset. (Tok julevasken i dag. Vi skal bort i jula, så det blir nok ikke vasket her før neste år.) 

– Å slappe av i sofaen i et nyvaska hus. (Å hvile ut etter å ha gjort noe viktig er så mye bedre enn å ligge på sofaen uten å ha gjort noe for å fortjene det.)

32 Helt ute
Minus og Julianne slapper av.

– Å se tre små komlinger i doen. (Julianne bæsja på do i dag!)

– Å gjøre klar julekalenderen. (Fruen gjorde det meste. Jeg sleit med en kranglete printer. Deilig når den endelig skrev ut bildet som skulle med i kalenderen.)

Å glede seg til jul. (Jeg klarer det ennå.)

– Å bli ferdig med denne posten…

Dnort

Hver gang jeg blir spurt om det, blir jeg svar skyldig. "Hva ønsker du deg til jul?" Dette spørsmålet har de tre siste månedene før jul, alltid plaget meg. Ikke det at jeg ikke ønsker meg noe, men jeg husker det aldri når jeg blir spurt.

I år skal jeg skrive det ned.
Lage en lang liste.
I år skal alle ønsker med.
Ingen tid å miste.

I år skal jeg ha så mye gøy
med gavene mine.
I år skal prisen være høy
og pakkene fine!

For midt i tidenes kjøpefest
kan man jo ikke,
være en sur og sær gjest
som ikke vil drikke.

Drikke en skål for kapitalen.
Renta som er lav.
Aksjer i den hellige gralen.
Gullkalven i fritt trav.

Så jeg ønsker i pose og i sekk.
Pakker harde og tykke.
Og så ønsker jeg meg langt vekk,
til barndommens lykke.

PS. Monty Python's spesialutgave av Life Of Brian kunne jo gå an…

Dnort

Da jeg var liten var Ivo Caprinos filmer fra norske folkeeventyr en gjenganger i Barne-TV. Både morsomme og litt skumle var de. I fjor kom de ut i restaurert form og for noen uker siden kjøpte vi en slik DVD.

Julianne vil jo gjerne se film og da tenkte jeg at noen av mine barndoms favoritter burde duge, de også. Men, etter første omgang med Reve Enka og alle de skumle frierne og trollkjerringa med nesa som satt fast i stubben, måtte jeg legge bort DVD'en. Et gråtende barn er beskjed nok. 

Kaptein Skumskjegg
Syvende mor i huset

Stor var overraskelsen da Julianne en uke etter ba om å få se Reve Enka på nytt. Denne gangen gikk det helt greit så lenge hun fikk sitte på pappa sitt fang. Historiene om Askeladden og de Gode Hjelperne og 7. Far i Huset er ikke riktig så skumle. Men, det er greit å ha pappa i nærheten. Så nå for tiden spørres det heller etter gamle eventyr fra folkedypet, enn nye fra Disney konsernet. Og Reve Enka er favoritten.

Så da stemmer det nok at unger liker å bli skremt. I passe store doser altså. Det må ikke bare være lettforståelig kos og politisk korrekte historier med amerikansk moralisme. Må nok kjøpe Knoll og Tott til henne. Men, det blir nok ennå en stund til jeg tør ta fram DVD'en med Pompel og Pilt…

Dnort