Pappapasserpå

Ved store anledninger og spesielle dager er det ikke uvanlig å kle på seg finklær. Uheldigvis for oss menn som sliter med litt mange tommeltotter, innebærer slik bekledning litt for ofte slips. Med 17-mai for døren bestemte jeg meg for å gjøre noe med det.

Min far var en mester på å knyte slips. Han kune mange knuter og han knøt dem i en rasende fart. Også når han skulle vise meg. Til slutt lærte jeg likevel en knute. Eller skal vi heller kalle det en knote. Det er i hvert fall det jeg har gjort i alle år når jeg har gått i gang med slipsene. Knuten har aldri blitt helt perfekt. Alltid litt skeiv. For jenter som bruker slips frivillig er kanskje en slik knute til og med ønskelig. I dag bestemte jeg meg i hvert fall for at den siste skeive slipsknuten var knytt. Men, hva gjør man da?

Halvferdig halv Windsor

Først prøvde jeg meg på nytt. På gammelmåten. Og resultatet ble den sedvanlig skeive knuten. Skeiv og litt klumpete. Som Mette-Marit, før hun lærte holdning og posering hos svigermor. Før har jeg kanskje juksa litt og fått noen andre til å hjelpe meg ut av knipa. Men, altså ikke i dag. Fruen foreslo å ringe en venn. Det alternativet var på en måte brukt opp. Så da sto internett for tur.

På første forsøk fant jeg denne siden:  http://home.no.net/sskytter/slipsknuter.htm
Det er forresten mange flere sider med knutetips. Som gammel speider burde jeg nok kunnet fler av de knutene som foreslås. Men, de er alle nye for meg. Dvs. ikke "four in hand". Det er denne jeg har knytt i alle år uten å få den ordentlig fin. (Ja, jeg har ikke visst at den hadde et så tåpelig navn da.) Derfor prøvde jeg heller en "halv Windsor". Det finnes riktignok en Windsor som er hel. Men, som den amatøren jeg er tenkte jeg at en halv en fikk holde. Og det gjorde det! Den halve Windsoren ble helt perfekt!!

Endelig en skikkelig slipsknute knytt av undertegnede. På tide kanskje. man nærmer seg stygt 40-åra. Fruen var i all fall fornøyd. Bare jeg slipper å gå i et kostyme fra 17hundreogbrødmangel, sydd av små barnehender i Taiwan. Eller bunad som enkelte kaller det; skal jeg vel alltids tåle litt slipstvang.

Så til alle med et pent knytt slips på 17-mai. Gratulere med dagen!

Dnort

Det er mye å rope hurra for om dagen. Vi slipper høre Guri Schanke i Grad Prix finalen på lørdag, jeg har bursdag på søndag og kommende torsdag er det både 17- mai og himmelspretten!

Når det gjelder Grand Prix (eller Eurovisjonen om du vil) er det jo selvsagt at Sverige med The Ark bør vinne den i år. Låten deres er lysår bedre enn alt annet i finalen. Men tar jeg ikke mye feil, vil det være folk fra Øst-Europa som har mest å juble for i morgen. De 10 som gikk videre fra semi-finalen kommer til å ta de 10 første plassene. Ukraina vinner. Se forøvrig mitt lille utbrudd fra i fjor. 

Bursdagsfeiring i oransj

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er bra jeg har bursdag dagen etter GP-finalen. Kaker og brus er god medisin mot 0 poeng og feil vinner. Denne gangen har jeg faktisk bakt en kake selv! (OK jeg fikk litt coaching av mamma som er på besøk i disse dager, men lell..) En kake jeg tok med på jobben og fikk skryt for. Saftig og god. (Hemmeligheten er kulturmelk!) Sjokoladekake selvfølgelig.

Så er det bare å håpe at man har noen ekstra hurra i seg til den store dagen på torsdag. Den feires her i Kirkenes med toggang i 2 grader pluss og lett sludd. Kanskje det er en ide å hoppe en del av veien. Ikke bare for å holde seg varm. Det er jo faktisk også kristi himmelsprett på samme dag.

Hurra!

Dnort

Opplyst og allvitende som jeg som pappa må være, kan jeg selvfølgelig også spå om fremtiden med rimelig stor sikkerhet. Og vi snakker ikke bare om å kunne forutsi midnattsol, skiftende vær i sommer og at jula begynner enda tidligere i år enn i fjor…

Hva er det da som kommer til å skje, lurer du vel på? Hvilke profetier skal jeg få åpenbart her på denne bloggen? Kan denne fyren virkelig spå om framtiden? Ja, hva annet enn framtiden skal man spå om?!!

En liten spåkonehand

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Saken er den at vi lever i en tid med ekstrem overflod på alle hold. Jeg snakker da spesielt om oss som tilfeldigvis bor i Norge. Det er ikke bare økonomisk at det flommer over. Også i forhold til muligheter og tilbud. Aldri før har det vært så lett å få seg jobb. Aldri før har vi kunnet realisere oss selv på så mange måter. Og aldri før har vi klagd så mye heller.

Nå skal man som kjent aldri si aldri. Og det gjelder for så vidt også her. Vi har vært i en lignende situasjon for ikke så veldig lenge siden. Noen som husker slutten av 80-tallet? Joda, det er en stund siden. Likevel husker jeg meget godt hva som skjedde med Norge og en del av resten av verden da. I mange år hadde vi spist oss feite på høye aksjekurser og lønnsfest. Arbeidsledigheten var ekstremt lav, folk hadde mye og brukte mye og alt var bare et evig jag etter status, penger og "venner".

Her kommer noen flere tegn på at børskrakket er like rundt hjørnet:

– 80-talls musikk er i skuddet igjen. Låter med noen antydning av mening i selger ikke.

– Folk konkurrerer om å ha flest venner. Facebook og MySpace er blitt veldig populære.

– Du trenger ingen sikkerhet på store lån. Lån opp til 200 000 uten sikkerhet!

– Lønnsomhet er stikkord for alle forandringer som gjøres.

– Selv revolusjonstilhengerne i SV er blitt lyseblå.

– Folk er ekstremt selvopptatte. Det snakkes veldig mye om livsstil og utseende i alle media.

– Renta øker samtidig som forbruket vårt øker.

– De store vinnerne på børsen er selskaper som selger tjenester.

– Vi forurenser mer enn noen gang. Samtidig som vi snakker mye og gjør ingenting med det.

Slik kunne jeg fortsatt lenge. Men, nå er det nattinatt for pessimister som meg. Man bør legge seg tidlig skal man ha krefter og overskudd til kunne takle krakket og dagen derpå…

God insolvens!

Dnort

Nattsvart katt

Du gikk din vei og kom aldri tilbake
Kanskje likte du den friheten du fikk smake
Kanskje…

Vi leita etter dæ og ropte ditt navn
Kanskje går også du rundt og føle litt savn
Kanskje…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ka hjelpe det vel om du no e savna
Kanskje blei du spist opp av en flokk ravna
Kanskje…

E du no borte. Gikk du til grunne
Kanskje går du der å vente på å bli funne
Kanskje…

Dnort

(I helga fikk vi rapport om at en svær svart katt va blitt sett like i nærheten av der Kelvin forsvant…)

Hva er det med is som er så godt? Denne klissete gjørma, satt sammen av ulike blandinger av fløte, vann og søtstoffer. Det er bare å hviske ordet "is" til en unge, så lyser øynene opp. Det nærmeste et trylleformular man kommer for å løse opp i flokene når de små slår seg vrang, er IS.

Flere ganger har jeg kommet til barnehagen og sett ungene stå og henge over gjerdet og rope på isbilen. Isbilen som er det siste onde påfunnet til kapitalkreftene, kjører rundt ved jevne mellomrom og spiller en forkortet versjon av Norsk Dans nr. 2 eller Norge Rundt kjenningen om du vil. Og da begynner man tydeligvis tidlig på dagen med å kjører forbi stedets barnehager, for å gire opp ungene til foreldrene kommer hjem fra arbeid. Er det rart dagens barn bare blir feitere og feitere?

Slaver av isen – Emil, Julianne og Thea

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Her i huset er selvfølgelig is også på menyen. Har man vært så uheldig å la de små få en smak av sorten, kan man ikke nekte dem å få en liten dose i ny og ne. Heldigvis er det ikke så mye mas om is ennå. Men, det er ingen tvil om at den frosne gugga er populær. 

Selv er jeg som man vel skjønner ikke så begeistret for is. Ikke det at jeg ikke spiser det. Det er bare så mye annet som er godt å spise. Og is havner et stykke nede på ønskelisten da. Kanskje er det en del av det å bli voksen. Det å bli lei av mye av det som nærmest var livsviktig i barndommen? Da er det i så fall et tegn på umodenhet når enkelte voksne spiser store mengder is? I USA var nok store deler av Bush Jr. sine velgere smellfeite softis-avhengige barnevoksne…

Hm, all denne skrivingen gjorde meg sulten…

Potetgulltid!!!

Dnort 

Egentlig er jeg skikkelig interessert i film. Da vi bodde i Tromsø fikk jeg alltid med meg TIFF. Jeg er kanskje ingen cineast, men film er et flott medium. Mulighetene for kreativitet er nesten uendelig. Det er derfor god grunn til å stille spørsmålstegn ved det meste av det som nå vises på kinoene. 

Som i resten av kunstverdenen går det mye i trender også på kinolerretet. Det som er populært i dag trenger ikke selge i morgen. Over tid kan man likevel se om det har skjedd forandringer som er varige og det er en slik varig forandring som bekymrer meg. Det handler om virkelighetsflukt og ultrakomersialisme.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Selv om det ikke gjelder absolutt alle filmer, er det mye av det som vises på kino blitt stadig mer fjert fra virkeligheten og filmene blir mer og mer usannsynlige og ulogiske. Harry Potter filmene er et eksempel på at dette er tatt til sin ytterste konsekvens, der en bare tryller seg unna vanskelige situasjoner og alt går bra bare man er ?god?. Eventyrfilmer har alltid eksistert. De har bare ikke sagt så fantastisk lite om verden rundt oss, før. En slik film gir deg like lite tilbake som en dose heroin.

Det er ikke bare i de stadig flere fantastiske filmene, at virkeligheten er på vikende front. Og siden det meste av film som vises enten kommer fra Hollywood eller England, er innholdet også temmelig anglofisert. Man får overført verdier og holdninger som er typiske for den engelsktalende delen av verden. Hvor tror du kanskje den maniske kroppsfikseringen vi har i dag, kommer fra. Egodyrkingen stammer mye fra ?The American dream? der man fra første dag som egen stat i all hovedsak har levd etter ideen om at enhver er sin egen lykkes smed. Sammenligningen jeg gjorde med heroinavhengige (som jo er ekstremt selvopptatte) blir bare enda mer aktuell.

Filmer som er "blott til lyst", mao. kommersielle filmer, vil man alltid ha. Slike pengestyrte kreasjoner har man i alle kunstarter. Og de har også sin funksjon. Problemet nå er at disse så og si er alene om å bli vist på kino. Dette gjelder også de norske filmene, som ikke sjelden er mer amerikanske enn det som kommer fra Hollywood.

Så mens folket går og venter på en ny dose med kinodop, venter jeg på at de som styrer med norsk film snart skjønner hvor dette bærer hen. Nylig ble noen av filmene til Wam og Vennerød relansert. Jeg ikke ønsker meg slett ikke tilbake til da du bare kunne velge mellom en ny Olsenbanden film eller en besk sosiorealistisk analyse av dagens samfunn, fra Vam og Vennerød. Men, det hadde jo vært litt mer interessant å gå på kino om man visste at man ikke bare gikk dit for å slå i hjel tid.

Dnort

Selv om vi prøver å begrense tiden forran TV til tiden for barne-TV, blir det innimellom også sett på DVD'er også. Lilo og Stitch var en tidlig favoritt. Vanskelig å si hvorfor, men det hjalp nok at fruen så denne filmen ørten ganger da Julianne ennå lå i magen.

 
Julianne lever seg inn i handlingen.

Ellers går ønske om å få se Istid 2 og Nemo igjen. Happy Feet som vi nylig fikk i hus er ennå ikke på ønskelisten. Animasjonsfilmer er i det hele tatt veldig in. Dette merket vi allerede da hun så vidt hadde begynt å titte litt på TV, sånn en stund før ett års alderen. Når værkartet ble presentert i forbindelse med ulike værmeldinger, ble hun plutselig interessert i det som skjedde på skjermen. Så det må være noe med figurer som beveger seg som facinerer.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Selv husker jeg at tegnefilmer ikke bare var interessante å se på fordi de var morsomme. Det var noe med at noe som ikke var menneske kunne bevege seg og prate, som fikk meg til å følge ekstra godt med. En av mine tidlige favoritter var La Linia. Denne italienske strekmannen som kom med ujevne mellomrom som pausefyll på NRK, var sammen med tegnefilmene om Pink Panter populære avbrekk fra alt alvoret som man ellers fikk servert. Det var likevel begrenset hvor mye TV man fikk sett da. TV-dagen begynte jo først med 5 minutter ettermiddagsnytt, etterfulgt av barne-TV. Og etter det var det jo sengetid.

Dette prøver vi etter beste evne å la bli en slags mal for Julianne også. Dvs. at TV'en slås på like før barne-TV. Så da får hun gjerne med seg nyheter for døve først. Merkelig nok fanger også dette Juliannes interesse. Det at man prater med hendene sine må hun også få med seg. Hun sitter også og prøver å etterape bevegelsene. Så hvem vet, kanskje kan hun døvespråk om noen år! Man KAN lære noe av å se på TV. Men, ser man for mye, er det ganske sikkert ikke sunt. Så TV-tittingen skal begrenses fortsatt.

En god barnevakt er den likevel. I morgen tidlig blir det nok barne-TV til frokost, sånn at pappa kan få en time ekstra på øyet…

Dnort

Påsken er fyllt av krim og spenning. Personlig er jeg ikke fan av alle mordgåtene som folk flest ser ut til å være avhengig av i disse tider. En god spøkelseshistorie derimot…

Da jeg var liten var det ikke så mye TV-titting som nå. Barne-TV varte i en halv time og startet som nå, rett før leggetid. Og alle hadde heller ikke TV. Hva gjorde man da, når man likevel måtte sitte inne av en eller annen grunn? Jo, man fortalte spøkelseshistorier! Disse historiene kom helst rett før leggetid. Og var det mange nok samlet ble det mange av dem også. Ja, kom de eldste skikkelig i gang, kunne de sitte hele natta og legge ut om daudinger, mordere og andre uhyggelige ting.

Et gummelt skrøpelse!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Sammen med historiene om møter med draugen, huldra og andre overnaturlige vesner, ble mang en sensommerkveld tilbragt i trappa på vei opp til loftet. Ute på min mors barndomsøy (Vorterøy) der vi som oftest befant oss på denne tiden, var det ikke TV i huset. Kanskje var det også det som gjorde at folk samlet seg der på kveldene. Det ble liksom mer tid til å være sosial der. Og da gikk skravla i ett. Ganske så ofte endte det opp i fortellinger med en viss grad av spenning og mystikk innblandet. Så da var det ikke bare å gå opp på det mørke, kalde loftet der hver en gulvplanke knirket og måneskinnet tegnet merkelige skygger på veggene.

Nå var det i tillegg slik at folk før trodde mer på at det var noe mer der ute enn man kunne bevise. Og flere hadde også evner som det å kunne stoppe blod og verk eller helbrede på andre vis. Ja, endog se inn i framtiden. Det siste er en gave ikke alle ønsker. I hvert fall ikke min mor. Hun fortalte denne historien til meg en gang:

Klessnora som ikke fantes

Jeg var vel ca. 6 år da dette skjedde. Vi bodde enda i Djupdalen på Vorterøya, for dette var før krigen. (Vorterøya var en av de aller siste plassene tyskerne satte fyr på før de kapitulerte.) Vi var ikke mange som bodde der. Bare tre husstander. Og i to av husene var det barn. Vi var da 4 søstre og i nabohuset hos min onkel hadde de nettopp fått en lita jente. Gleden var stor over den lille jenta, for foreldrene hadde vært gift lenge uten å ha fått barn.
Dette var på høsten og det hadde begynt å bli ganske så kaldt ute. En kveld var jeg utenfor huset vårt og ruslet for meg selv uten noe spesielt å gjøre. Det var blitt ganske så mørkt og jeg hadde tenkt meg inn. Men, først ville jeg gå bort til naboen for å se på babyen en gang til. På vei dit så jeg med ett noe jeg aldri hadde sett før. En klessnor var strekt fra huset deres og ned til naustet. Og på denne klessnora hang det mange hvite babyklær til tørk. Før jeg kom helt over til naboen ropte mor meg inn til kvelds.
Jeg tenkte ikke noe mer på det jeg hadde sett før neste dag. Da fikk vi høre at den lille jenta hadde dødd i løpet av natta og at hun nå lå nede i naustet der man på den tiden ofte la de døde. Jeg så også at de ikke var noen klessnor der jeg hadde sett den kvelden før. Da jeg senere spurte naboen om hvor denne klessnora var blitt av, ble jeg fortalt at det aldri hadde hengt noen klessnor der…

Min mor er overbevist om at hun hadde hatt et "syn". Noe som varslet om noe som skulle skje. Å kunne forutse noens død var en evne hun ikke ønsket å ha. Derfor ba hun til høyere makter i lang tid etter om å slippe. Hun avslo også å lære fra sin mor, det å kunne stoppe blod og verk. Hun var ikke sikker på om hun ville kunne takle det å ha slik kunnskap godt nok. Og så var hun redd for at disse evnene kunne føre med seg "synskhet". 

Slike og andre spøkelseshistorier og sagn var det man "moret" seg med før TV'en tok over. Er det rart jeg var mørkeredd til langt opp i ten-årene?! Litt mørkeredd er jeg vel enda. Jeg er bare blitt flinkere til å overbevise meg selv om at det er en naturlig forklaring på merkelige lyder og underlige skygger. Men, helt sikker kan man aldri være…

Dnort

PS. Før Julianne kom i hus, kunne jeg en sjelden gang bli litt "husredd". Alene i et stort hus kan man bli overrumplet av sin noe livlige fantasi, så da er det godt å ha ei lita jente som ligger og sover søtt i naborommet.

En god overskrift er halve saken. Som oftest er det overskriften som får deg til å lese resten av artikkelen. Og det er ikke alltid at saken er like spennende som den kan synes. Her kommer noen overskrifter som jeg ennå ikke har sett på trykk. Men, helt usannsynlig er de ikke…

Odd var brå, brakk staven!
Odd Nerdrum, kjent for å ha malt seg selv med erigert penis, kan ha malt sitt siste bilde i den tilstanden. Etter å ha eksperimentert den siste tiden med bruk av ny "pensel", gikk det riktig så galt for noen dager siden. Nerdrum som det siste året har blitt sponset av Viagra, har brukt "Odd jr." til å male de siste bildene sine med. Disse har da også solgt som varmt morrabrød, men det er det etter all sannsynlighet slutt på. 
Legene ved Rikshospitalet, der den folkekjære maleren nå ligger, sier at han etter det som ser ut til å skyldes en overdose Viagra, må ha vært for hardhent med "redskapen" sin. Både Odd og Odd jr. har derfor hengt med hodet siden.

Bush kvalt av kjeks – Blogger blir president!
Den amerikanske presidenten hadde mange fiender som ønsket ham død. At de til slutt skulle få hjelp av en kjeks er likevel litt av en overraskelse. Det er fra før kjent at George Bush Jr. for noen år siden holdt på å stryke med da han satte en Ritz kjeks fast i halsen. Når han nå er borte for godt fra det hvite hus er det igjen en Ritz kjeks som får skylden.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

USA's neste president?

Et veddemål med en norsk blogger som nylig fikk direkte kontakt med presidenten, skal være foranledningen til at Bush igjen dristet seg til å spise kjeks. Bloggeren som foreløpig ønsker å være anonym, sier i en kommentar at han visste at den amerikanske presidenten var lettlurt, men at han aldri hadde trodd at han skulle få verdens mektigste mann med på veddemålet om å spise en hel pakke Ritz kjeks. Selv hadde han lovet Bush å slutte med sin nådeløst avslørende blogg, om presidenten klarte oppdraget.
Da det var selve president-tittelen som var lagt i potten fra amerikansk side, undersøker nå advokater om veddemålet er gyldig. Bush tapte veddemålet da han ikke klarte å få ned en eneste kjeks. Mye kan tyde på at den neste amerikanske presidenten vil være norsk. Dette fordi Bush i tiden like før sin tragiske bortgang gav seg selv stadig mer utvidede fullmakter.

To-åring vant Idol
Gjennomsnittsalderen på deltakerne i den norske Idol konkurransen har sunket hvert år. Mye tyder på at den etter årets finale ikke vil bli noe lavere. I fredagens finale sto det til slutt imellom to barn som ennå ikke hadde begynt på skolen. Præben (5 år) fra Bærum måtte til slutt se seg slått og utklasset av Julianne (2 år) fra Kirkenes. Julianne vant en heller uspennende finale med soleklar margin. Den egenkomponerte sangen Lille Klokloglille, komponert av hennes far, var nok en sterkt medvirkende faktor denne gangen.

Påskemorgen SLUKKER sorgen!
Det nye påskeølet til Mack heter Påskemorgen og er tilsatt antidepressive midler. Et nytt EU-direktiv har gjort det mulig å tilsette hva man vil i drikkevarer. Dette er mulig så lenge det går klart fram av innpakningen hva som er tilsatt. Det gjenstår å se om Påskemorgen selger like mye som Mack håper den vil. Flere hevder at ølet ikke smaker guarana som var meningen, men guano.

Og det var alt vi hadde for i dag. Nå over til Været og sporten…

Dnort

Fikk en pakke med et kort i fra moder'n i dag. Da jeg var liten brukte hun å lese brevene hun fikk fra søstrene sine til oss andre. Og det har jeg tenkt å gjøre nå! Men, som hun også gjorde, sensurerer jeg bort noe av det mest personlige fra kortet, samt sper på med noen forklaringer underveis.

Kjære dere!
Når man ikke vet hva man skal gjøre må man finne på noe annet! (Det var da fryktelig godt sagt!)
Her stormer det, så det er ikke noe koselig å gå ut, selv om temperaturen i stuevinduet viser +10. Så det er jo sommertemperatur! (Typisk vær-humor. Må bare ha med noe om været i alle brev.) Bare noen få sneflekker igjen og lia ligger nesten naken og venter på slåssing om reirplass og måkeskrik. (Litt poetisk der, ja. Har nok noe av mine "lyriske evner" fra moder'n.)

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi skal på pensjonisttur til Svolvær. Håper det blir bra vær. Forresten vant jeg en spy-kopp på forreninga. Pyntekrukke i tre. Akkurat passelig størrelse! (Pensjonistturene er vel ikke akkurat kjent for utagerende festing. Heller ikke moder'n. Så dette er rett og slett snakk om å bruke ironi som et humoristisk virkemiddel…) Så er jeg invitert i konfirmasjon til XXXX. Må vel dit. (Hun liker seg ikke så godt i store forsamlinger med mye bråk.)
Var hos XXXXX i går. Vasket kopper, hus og ei bøtte egg mens jeg passa ungene. ("Å sitte stille" er å regne som et C-moment for henne.) Er så glad hun trenger meg av og til, for jeg trenger dem og føler meg brukandes enda. Ungene er jo festlig og rampete, men det går bra. (Gamle folk trenger å føle at de er en del av samfunnet og at de kan bidra. Som det arbeidsjernet moder'n alltid har vært, er dette ekstra viktig for henne. Et godt eksempel på at IA-avtalens mål om å få flere i arbeid har noe for seg.)

Sender noe nifst og antakeig kriminelt til dere. Det skal jo være sånt i påsken. Og til å roe nervan følger det litt penger til påskeknask eller blomster. (En forsendelse uten penger i er svært sjelden. "Pengan går jo bare bort i skatt likavel!" pleier hun å si.)

Bror din kommer vel med alle sine til påske, så da blir det vel litt omsetning på kaker og middagsmat. (Mine, dine og våre unger. Broder'n har alltid fulgt med i tiden.) Så har vi jo Dalrennet på skjærtorsdag og om kvelden skal hyttefolket lage til noe på Huset. (Nordeidet er befolket av stadig færre og stadig eldre fastboende. Hyttefolket har tatt over. Enhver bygd i Nord-Norge har et forsamlingslokale som gjerne kalles "Huset" .)

Jeg har det bra. Sover godt og spiser enda bedre. (Så lett som hun har for å ligge å bekymre seg for noe, er lite søvn et stadig tilbakevendende tema.)
God Påske!

Moder'n liker forresten dårlig å bli kalt moder'n. Får henne til å føle seg gammel, sier hun. Hun tenker da spesielt på moder'n til Fleksnes som hun faktisk ligner litt på. Så da blir det til at man sier mamma. Gud forby at et menneske på godt over 70 år skal måtte føle seg gammel…

Dnort