Pappapasserpå

Det er ikke så selvfølgelig som det høres ut. Ikke sjelden har pappa fått servert kaker som ikke er gode. Noen av dem har rett og slett smakt æsj! Æsj, blæh og ack-ack-ulpegulp…

Som selverklært kakemons har jeg noen standarder som må overholdes på kakebordet. En av dem er at det sjelden er en god ide med frukt i kaken. Spesielt banan i kake er en vederstyggelighet. En annen er at tørre kaker ikke er gode om de ikke har noen form for glasur. Og så må kaka smake søtt da. Søtt og godt skal det være. Men, hvordan sikre at kaka lever opp til forventet standard? Vel, her om dagen (i går faktisk) gikk pappa hen og lagde en kake selv. Fra bunnen. Ikke noe ferdigblanding denne gangen. (OK, glasuren var ferdig i pakke, men jeg KUNNE lagd den selv…)

Sjokoladekake er en sikker vinner, så da ble det lys sjokoladekake a-la pappa. Julianne hjalp som vanlig til. Holdt bl.a. teskjeen som vaniljesukker og bakepulver skulle måles opp med. Stødig liten hand rørte også rundt i kakerøra. (Ja, hun fikk jo en visp å røre med. Men, en liten finger var nok nedi en tur for å prøvesmake røra.) Og så fikk hun spise kakesmuler og avskjær etterpå. Og det smakte kjempegodt! Det selv om pappa hadde glømt å piske eggedosis av eggene og sukret før resten ble blandet inn. Luftig og fin ble kaka faktisk. Senere kom glasur på. Og enda senere pisket fruen opp litt fyll til den. Og i morges spiste vi kake til frokost!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nå er det kanskje noen male-schauvenist-pigs der ute som vil påstå at pappa har blitt mamma med alle sine sysler på kjøkkenet. Men, når hørte du sist en husmor eller andre utgaver av kvinnestanden skryte av kakene sine? Og har du noen gang hørt kvinner innrømme at de faktisk synes det er godt med kake? Nettopp! At jeg ikke kommer med fraser som "nei, den blei no ikke så luftig som den skulle vært" eller "æ hadde ikke vaniljesukker så den smake nok ikke helt som den skal" burde overbevise evt. tvilere om at både kjønn og seksuell legning er uforandret hos undertegnede. 

Da gjenstår det bare å oppfordre alle andre pappaer til å gjøre det samme. Jag kvinnen ut av kjøkkenet. Det er tid for å skifte dekk på bilen…

Dnort

Klok av skade burde man vel bedt om å fått varen ferdigmontert og betalt noen kroner ekstra. For det ender jo på samme viset hver gang. Feilmontering, svette og bannskap.

Å kjøpe nye møbler i dag betyr som regel at far må framtvinge noe som minner om snekkerkyndighet og teknisk forståelse. Jada, jeg vet det finnes kvinner som gladelig tar på seg å skru sammen både senger og reoler. Likevel er det sjelden jeg høre dem utveksle tips om bruk av stjerneskrujern og prise trepluggenes fortreffelighet. Og i monteringsmanualen som fulgte med de to Liva nattbordene som skulle pusles sammen, var det i tillegg til tegning av at man trengte hammer og skrujern, et bilde av en mann… Så da måtte pappa trø til med sine tommeltotter.

           
Tre timer og mye bannskap senere…

Jeg er av den typen som leser bruksanvisningene nøye. Og som på tross av dette, stadig klarer å skru sammen opp/ned og bak/fram med feile skruer i feile hull. I løpet av monteringen av det første bordet presterte jeg denne gangen tre tildels grove bommerter. Bruk av for lange skruer som førte til stygge hull der det ikke skal være hull. Deretter ble skinnene som skuffen skal skli inn og ut på, skrudd inn feil vei. Til sist hadde Jysk som solgte disse snekkersvennprøvene, i sin store godhet lagt med dobbelt så mange stifter som skulle brukes til å feste endeplaten bak på bordet. Etter å ha brukt nesten alle, skjønte pappa at det var en grunn til at det var så mange stifter. Sånne som meg.

Samtidig hadde Julianne som i begynnelsen holdt seg i nærheten av pappa på soverommet, funnet ut at det var morsommere og tryggere å leke i stua. Mulig hun også hadde lært seg noen nye ord. Og da snakker vi ikke om godkjente faguttrykk…
Bord nummer to ble for sikkerhets skyld sett sammen etter leggetid. Og med litt musikk på øret samt erfaringene fra første monteringsseanse, gikk det denne gangen som smurt. Og da fruen kom hjem fra arbeid satt pappa fornøyd på gulvet og spilte lufttrommer med skrujernene.

Til slutt må jeg bare nevne at bordene er produsert i Kina og at små barnehender kan ha jobbet flittig med produktet vi kjøpte hos Jysk. Noen boikott av Kina ble det med andre ord ikke i denne omgangen. Men, artikkelen om barearbeid og Jysk som ble lest like før dette ble skrevet, burde føre til at andre møbelhandlere blir besøkt neste gang. Det og det faktum at pappa snart må være klok nok av skade.

Dnort

Endelig et klassisk vårtegn!

At det er Julianne som måker får ikke hjelpe. (It's still a good sign by any standard – Life of Brian)

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dnort

Katteperson som jeg er, har aldri hunder vært noe jeg har brydd meg mye med. De er mest til bry. Mye mas med turgåing og noen av dem er skumle og uberegnelige.

Selv om jeg i utgangspunktet er lett skeptisk til det meste som stammer fra ulv, er jeg faktisk mindre redd for noen av de som likner mest på sitt opphav. Grønnlandshunder og andre trekkhunder holdes som regel i bur eller hundegård og er spent fast med både kjettinger og tau om de skal gjøre en jobb utenfor innhegningen sin. De kan selvsagt, som alle andre hunder, være farlige om de ikke er under kontroll. Men, de jeg har møtt er det bare moro og kos med. Dessuten er de som lufter deg…

Trekkhunder i Pasvik

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I påsken fikk jeg for første gang prøvd meg som hundekjører. Vi var på besøk hos venner i Pasvik. Julianne satt på og pappa styrte sleden. Med to hunder forran gikk det passe fort og de kunne styres med noen få kommandoord. "Moosh – moosh!" fikk fart på dem og et enkelt "stooopp!" var nok for å avslutte ferden. Kombinasjonen hund/barn/akebrett ble også utprøvd, uten at det var noen umiddelbar suksess.

Med denne relativt greie debuten friskt i minne, var det likevel med litt skepsis at jeg i helga gikk med på å stå bakpå et hundespann med fire hunder i forbindelse med ett villmarkssafari. Gabba her i Kirkenes har snøhotell, tamrein (eller Rudolf som turistene kaller dem) og muligheter for hundekjøring. Det var altså det siste av alternativene vi skulle få benytte oss av. Gratis til og med.

Harru no lav å avse 'a, kompis?

Om det er noen som lurer på om det er mulig å holde fast med en hånd i en slede med 4 overivrige hunder forran, samtidig som man løser tauet fra treet sleden er bundet fast i, og fortsatt beholde kontrollen over hundespannet, vil de nok allerede ha skjønt, så langt uti setningen at undertegnede har litt dårlig erfaring med akkurat det. Da knuten gikk opp ble jeg hengende etter den ene handa i ca. 15 meter før jeg bare måtte innse at grepet om sleden måtte løsnes. Umiddelbar kontakt med hard skaresnø etterfulgte.

Heldigvis hadde jeg ikke noen i sleden da og jeg slo meg heller ikke så voldsomt. Hundene stoppet av seg selv og resten av turen førte pappa sleden med rimelig stødig hånd. Sola strålte fra skyfri himmel og det eneste lille minuset på resten av turen, var den ene hunden med diare.

Alt i alt kan hundekjøring anbefales. 

Dnort

Denne tiden av året er den verste for de vinterleie her oppe i nord. Ennå kan man forvente minst 3 måneder med frost og sny som slett ikke vil fly. Alle fugler små de er fortsatt på sørlige breddegrader. Og på nyhetene hører man stadig oftere at våren er kommet.

Men altså ikke her.
Det er vel da man skal spørre seg hvorfor man bor der man bor. Det lar jeg være, i trygg forvissning om at man uansett plassering på kartet ville gjort det samme. Det er alltids noen som har det bedre. Samtidig er det alltids noen som har det værre. Bare spør folk på Svalbard. Eller i Vardø. Brrrr…

Er det slik de bor på Svalbard

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Drar man til Oslo kan man være sikker på at man før eller siden får spørsmål om isbjørn i gatene og om alle kjører skuter (snyskuter, ikke seilskuter!). Igjen er det vel folket på Svalbard man tenker på. Likevel, skutere er det jo en del av her. Denne helgen for eksempel, holdes et stort skuterstevne. Skuter-dragen (som i drag-race), der hele poenget er å ha størst og raskest mulig skuter. En temmelig barnslig og patetisk oppvisning i meningsløs kubikkonani. (Mæn, det e no artig førr ongan…)

Slike tildragelser er vel større grunn til å stille seg spørsmål om hvorfor man bor her. Skuterfolkene vet i hvertfall å utnytte snyen til noe de synes er moro. Her i gården er moro i snyen litt mindre avhengig av fossilt brennstoff. Snyhuler graves, ulike snyinstallasjoner kreeres og på skaresnyen vi har nå, kan hele hagen brukes til lek og moro. Nå mangler jeg bare et par ski som egner seg til turgåing, så kan turene gå litt lengre enn til hagen.

En tiger på tanken

Sparken kan ennå benyttes til transport rundt om. Og for Julianne som foreløpig ikke er av de største skientusiastene, er det å sitte på mens man suser ned bakkene, moro nok. Så da blir det kanskje en tur i skiløypa på spark, i morgen. Eller kanskje snyhula får et påbygg. Vi får se. Våren kommer tidsnok. Og den er jo bare våt og ekkel likevel. Da nyter vi heller vintersola sammen med Minus, mens verandaen fylles opp med enda fler snykaker ala Julianne.

God vinter!

Dnort 

Etter å ha sett den nye animasjonsfilmen fra Pixar, Rattatouille noen ganger, har slagordet om at "alle kan koke" etter hver festet seg. Men, gjelder det for steking også?

Tidlig denne søndagsmorgen fant pappa det for godt å prøve seg på mer ferdigmat. Mens han sto og kokte kaffen slo det han at det var noe som manglet. Kake til kaffen! Vanligvis er det fruen som står for sånt, men denne morgenen var hun forhindret pga. egen bursdagsfeiring dagen før. Så da tager, sorry lager man det man har. (En tyv tager. En kokk lager! Rattatouille) Inni tørrmatskapet fantes det hele to pakninger med hurtigkake.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Regal er ett av mange merker som tilbyr en rask løsning på plutselige kakekriser. En  av pakkene jeg fant var en Regal Moccakake. Den andre var Møllerens Verdens Beste. Begge produsentene lager mange typer mel til vanlig. Men, kan de blande melet godt nok til at pappa skal få kake ut av det? Jeg tok sjansen på moccakaken som ikke stilte forventningene fullt så høyt som "verdens beste". 

Julianne fikk røre og etter å ha smurt en stor kakeform, oppdaget jeg at det fantes en utbrettbar kakeform av papp inni. Etter å ha puslet denne heller skrøpelige konstruksjonen sammen, bestemte jeg meg for å finne fram en av de mindre formene i skapet. Røra ble helt oppi dagens tredje form og satt inn i ovnen på 180 grader. og så var det bare å vente…

 
Hvilken kjendis ligner dette på?

Etter 25 minutter kunne kaken tas ut og mens den sto og kjølte seg ned, gikk vi ut og lagde en snømann. Og verandaen ble måkt fram fra under 20 cm våt snø. Tilbake på kjøkkenet var det på tide å blande glassuren som lå i pose 2. At det ikke er noe sjakktrekk å røre sånt sammen med en visp vet jeg nå, men etter litt pirking med lillefingeren og overgang til sleiv, ble det glassur av smørja til slutt. Værre var det da glassuren var påført den faktisk ganske luftige kakebunnen. 

At forma kaka ble stekt i, har bamsete trekk i bunnen burde vel ha ledet meg til å snu den etter steking. Den gang ei. En lettere oppgitt pappa måtte fram med sleiva igjen og klarte etter mye lirking og mer bannskap å få skilt kaka fra bamsebunnen. Og da var det bare det som skulle vært bunne på kaka eller ræva til bamsen, som kunne ligge opp. Men, bunnen var ikke nådd.

Med litt fiksing og pynt så ikke resultatet helt fatalt ut. Fruen hadde omsider stått opp og nå var det klart for kaffe og (nesten) hjemmebakt kake. Desverre syntes Julianne alt etter en bit at kaka smakte gymsokk. (Den var nok langt fra "bangete" og i hvert fall ikke "lynaktig".) Og det var jo, tross alt snakket om kaffe, først og fremst for hennes skyld at kaka var bakt. Så da ble det vi voksne som mumset kake mens den kresne frøkna spiste en appelsin. Det var neppe i et anfall av sunnhet at appelsin ble valgt. Som sin far er hun en skikkelig kakemons. 

Mulig Regals Moccakake ikke var tingen. Mulig det meste fra Regal smaker høgg. Noe med bitterstoffer og mørk sjokolade kan det også ha å gjøre. Uansett, var dette nok en hurtigløsning som ikke ble noen suksess.

Dnort

Barns fantasi er noe for seg selv. Selv med så lite erfaringsbakgrunn som de har, klarer de å lage egne verdner for seg selv som de kan leke i.

Eller er det kanskje nettopp på grunn av lite erfaring at de kan være så grenseløst fantasifulle? Her i huset er det i hvert fall en treåring som daglig gir oss voksne et gløtt inn i verdner og land vi selv bare kan oppleve når vi drømmer.

Julianne som eventyrprinsesse

På rommet sitt, i badekaret og rundtom ellers i huset hører vi stadig merkelige samtaler mellom ulike karakterer i hennes univers. Det diktes nye eventyr på løpende bånd. Og vi voksne kan ikke annet enn å lytte pent og prøve å la være å avbryte hennes dagdrømming. Det kan fort bli litt humring i stua når vi hører hvordan hun holder på. Men, det bør vi nok tone noe ned om vi skal gi henne en reell mulighet til å være eventyrprinsesse.

PS. Så langt har vi ikke oppdaget noen engler i Juliannes fortellinger.  Men, det kan fort hende at Märtha får reell konkurranse om noen år…

Dnort

Etter Findusfadesen for noen dager siden, var forventningene til dagens frossne fristelse ikke alt for høye. Dagens middagsrett var også noe enklere og tradisjonsrik enn den forrige. Derfor var også kvalitetskravet og fallhøyden enda større.

Innholdet i dagens forpakning hadde en noe merkelig fasong. Fra å være en sprell levende torsk hadde Findusfolka remodellert vår skjeggete venn til en flat og hvit isblokk. Kunne det bli mat av dette?

Fabrikktrålertorsk

Om det nå var torsk i denne isklumpen, skulle vel pappa få til noe som fallt mer i smak enn pasta og kjøttboller. Vi krydret litt og fisken ble stekt i form i stedet for vanlig koking. Jeg sier vi fordi Julianne denne gangen fikk være med på å lage middagen. "For å få et eierforhold til en endringsprosess" (uttrykk fra pappas jobb) er det viktig at " alle de berørte partene tar del i endringsarbeidet". Ideen var å få Julianne til å "identifisere seg og sympatisere med sluttproduktet". (Godt det er påske. Pappa har alt for mange tunge dokumenter i hodet for tiden…)

Med litt poteter, gulrøtter og smeltet smør til ble det hele en ubetinget suksess! Den "andre berørte parten" slukte i seg alt på tallerkenen OG ba om mer! Og da pappa til slutt sa at det ikke ble dessert i dag var det heller ingen sure miner. En ubetinget suksess med andre ord. Neppe noe Findus behøver å ta æren for. Deter vel heller det at det enkleste ofte er det beste.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Neste innlegg i denne serien vil ta for seg erfaringen med reinkjøttboller ala Joika…

Dnort

Pappa er ingen matekspert. I militæret var han hjelpekokk. Uten at det gjorde mye fra eller til for matinteressen. Å lage mat er uansett ikke alltid like lystbetont, uansett forhold til gourmetyrket. Da er det godt å få litt hjelp.

Det er der Pappapasserpaa har tenkt å gjøre en innsats. Det er mange på ferdigmatmarkedet som tilbyr enkle løsninger for travle foreldre. De fleste retter sine kampanjer mot kvinnene da det ennå er slik at de tar seg av det meste av matlagingen i huset. Andre annonsører konsentrerer seg om de single eller enslige. Men, denne serien som jeg nå skal starte handler mer om mannen som mannen som måtte stelle hjemme.

Ikke det at pappa er helt hjelpeløs i hjemmet uten fruen tilstede. Slett ikke. Men, ansvaret mer enn dobles de gangene man er alene om å sørge for at resten av huslyden har det bra. Å kunne stelle i stand en rimelig god og næringsrik middag blir da en av de avgjørende faktorene. Det og å ikke gi etter for ønsket om dessert og godis hver gang. Mer om det senere.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Findus
Først ut i serien er den tidligere norske hurtigmatgiganten Findus. Utenlandske interesser har jo for lenge siden tatt over kontrollen der i gården. To produkter fra samme leverandør er nylig blitt utprøvd i hjemmets kjøkken og med svært så forskjellige utfall. Men, først noen ord fra vår sponsor:

"Høy og jevn kvalitet er den viktigste ingrediensen i alle Findus produkter, og våre høye kvalitetskrav er en trygghet for konsumentene." Kvalitet er altså et stikkord.

Pasta og assortert tjafs

Findus har flere retter av typen pytt i panne. Konseptet er å varme en pose med noen greier i opp i steikepanna og servere dette med tilbehør ala ris eller brødmat. Innholdet i disse posene varierer noe, men fellesnevneren er uten unntak at man blir satt til å servere en middag som består nesten utelukkende av det man ellers regner som tilbehør. Pasta og Kjøttboller er for eksempel anslagsvis 40% pasta, 20% brokkoli, 15% gullrøtter, 10% ubestemmelig masse av løk og annen guffe og på en god dag 15% kjøttboller. Å kalle det kjøttboller er vel kanskje å ta litt hardt i. Tenker vi sier medisterboller. Kvalitetsmedisterboller selvsagt…

Husets yngste luktet nok lunta (bokstavelig talt) allerede under tilberedningen. Og da det ble tid for å spise var det tusen andre ting som var mer presserende enn å sette seg for å spise middag. Med lovnad om dessert ble hun likevel lokket til bordet. Litt vel tidlig å spille ut dessertkortet muligens, men det var selvfølgelig en forutsetning for denne mulige desserten. Middagen måtte spises. Etter 10 minutter med ulike forsøk på å få Julianne til å spise noe annet enn brødskivene som var tilbehør, kunne jeg bare kontatere at det ikke ble noen dessert i dag. Med derpåfølgende gråtekonsert og dårlig samvittighet. Så selv om pappa hadde tenkt at denne ettermiddagene skulle være DVD-fri, ble Tarzanfilmen satt på, igjen…

Om noen dager kommer oppfølgeren. Findus har faktisk noe som falt i smak!

Dnort

Oppdaget at man kunne lage sitt eget design her, så jeg har forsøkt meg med et nytt egenprodusert et.  Har også lagt inn nytt profilbilde. Julianne fylte 3 år på tirsdag og sluttet nylig med sutt, så det skulle bare mangle at ikke også Pappapasserpaa fornyet seg.

Siden man av og til føler seg som man er fra en annen planet, var det naturlig å ta med et bilde fra planeten Mars på toppen. Og så er jeg jo mann og vi er fra Mars ifølge visse bøker. Ja, og så er det faktisk mars måned nå. Ellers kunne jeg brukt flere bilder, men har nøyd meg med nye farger på resten av siden. Delvis fargeblind som jeg er, blir jo det spennende å finne ut av.

 
Bilde fra Foreldre og Barn

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ellers er det nye profilbildet og bildet ovenfor ikke SÅ nye. De er fra en artikkel i Foreldre og Barn i september 2006. Mye har skjedd siden da. Blandt annet HAR jeg faktisk en laptop nå. Den gamle bråkete og stasjonære klossen har fruen overtatt. Hun vurderer forøvrig ny maskin hun også. Forrige uke fikk faktisk barnehagen vår to datamaskiner som barna skal få bruke. Det neste blir vel at Julianne selv begynner å legge inn kommentarer her…

Lurer du på om du skal lage egen blogg og ikke helt klarer å bestemme deg for hvilke av alle tilbyderne av bloggtjenester du skal velge, kan Nissemanns innlegg om dette være til god hjelp.

Dnort